Sjalu storebror

liry

Elsker forumet
August 2018
Trenger litt råd fra dere som har barn fra før (eller bare gode tips):
Storebror blir to år om en måned, og helt siden lillesøster ble født (8 uker imorgen) har det gått veldig fint - han vil være med på alt som skjer, har vært veldig kosete på henne og ikke hatt noe problem med amming etc.. Men siste uken har det skjedd noe, han har blitt mer voldelig mot henne (skal sette seg oppå henne, slår henne osv), er mye mer klengete/mammadalt og veldig "sår". I tillegg våkner han på natten og er helt hysterisk, og roer seg ikke med mindre han enten får komme i vår seng og ligge oppå (bokstavelig talt) meg, eller jeg sitter inne hos han og holder han i hånden.
Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, vi har vært veldig obs på å gi han mye oppmerksomhet, alenetid, ros og kos fra starten av, og han har fått "fri tilgang" på både lillesøster og oss. Eneste som har endret seg siste ukene er at Sofie har begynt å smile/pludre, og det har jo gitt litt ekstra oppmerksomhet fra oss og andre... Kan det ha noe med saken å gjøre? Litt rådvill på hvordan vi skal håndtere saken videre for at det skal gå seg til raskest mulig... Med unntak av "utbruddene" hans er han en liten solstråle. Han går forresten i barnehage på dagtid, og de har ikke merket noe på han, annet enn at han er ekstra sår når vi drar fra han om morgenen...
Beklager langt innlegg, men er litt oppgitt nå...
 
Jeg jobbe i barnehage men har ikke eldre barn. Du må nesten bare sørge for litt ekstra alenetid som du gjør, gi han masse oppmerksomhet og gi han ros for hva han gjør som et bra. Fks. Så bra at du hentet en bleie til lillesøster. Ikke gi så mye oppmerksomhet for det som er negativ. Negativ oppmerksomhet er oppmerksom.. Vil fortsette med å gjøre det da. Er en stor overgang med en baby i hus og det opplever storebror. Lykke til :)
 
Her er storesøster på alder med gutten din, hun ble nettopp 2 år. Vi har heller ikke hatt problemer med sjalusi, men har hele tiden fokusert mye på det (virker som dere også har gjort). Noen tips til hva vi gjør da: Vi bytter på hvem som steller hvem osv + pappaen tar gjerne med seg babyen ut på trilletur mens jeg er med datteren min på lekeplassen eller et annet sted BARE oss to. Da vet jeg at babyen sover og ikke trenger meg, så jeg nyyter alenetiden med jenta mi. Det går nok snart over :) lykke til!
 
Takk for svar! Vi har forkusert mye på dette, og fra starten har jeg tatt med storebror alene ut på ting, vi har tatt kveldsstellet annenhver dag osv.. Og vært obs på dette med positiv oppmerksomhet. Og det gikk jo veldig fint de første seks ukene, rart det plutselig skulle snu:rolleyes: Men nå hadde vi barnedåp her på søndag, så det har jo vært ekstra stress her og fokus på babyen, i tillegg til at jeg har vært ekstra sliten den siste uken - kanskje det han reagerer på... Stakkar:( Idag har han forøvrig vært tilbake til "normalen" etter at han kom hjem fra barnehagen, strålende fornøyd, så kan jo håpe vi er over det verste:p
 
Takk for svar! Vi har forkusert mye på dette, og fra starten har jeg tatt med storebror alene ut på ting, vi har tatt kveldsstellet annenhver dag osv.. Og vært obs på dette med positiv oppmerksomhet. Og det gikk jo veldig fint de første seks ukene, rart det plutselig skulle snu:rolleyes: Men nå hadde vi barnedåp her på søndag, så det har jo vært ekstra stress her og fokus på babyen, i tillegg til at jeg har vært ekstra sliten den siste uken - kanskje det han reagerer på... Stakkar:( Idag har han forøvrig vært tilbake til "normalen" etter at han kom hjem fra barnehagen, strålende fornøyd, så kan jo håpe vi er over det verste:p
Jeg har knapt 18 mnd mellom mine. Selv om vi også hadde stort fokus på å gi positiv oppmerksomhet til storebror, var det en del sjalusi. Jeg tror rett og slett dere bare må fortsette som dere gjør, så vil det nok gå over etter hvert.
 
Etter en uke med hysteriske oppvåkninger og veldig stort kontaktbehov både natt og dag, sov gutten vår i natt natten igjennom, fra kvart over syv til ti på seks!!! Og mor har endelig fått seg litt etterlengtet søvn:) Det hjalp visst bare å skrive et innlegg her:p hehe... (*bank i bordet*) Jeg skjønner fortsatt ikke helt hva han plutselig reagerte på, men krysser fingrene for at vi får noen rolige dager nå:)
 
Etter en uke med hysteriske oppvåkninger og veldig stort kontaktbehov både natt og dag, sov gutten vår i natt natten igjennom, fra kvart over syv til ti på seks!!! Og mor har endelig fått seg litt etterlengtet søvn:) Det hjalp visst bare å skrive et innlegg her:p hehe... (*bank i bordet*) Jeg skjønner fortsatt ikke helt hva han plutselig reagerte på, men krysser fingrene for at vi får noen rolige dager nå:)
Her er det også to år i mellom, men ikke merket noe sjalusi.
Men min hadde også ei uke som han våknet å var hysterisk på natt, jeg trur han plagdes med en toårs jeksel, ble stille om natta når den kom litt igjennom:-)
 
Det er veldig vanlig med en reaksjon, om litt senere når hverdagen setter inn... Men tror dere gjør det rett som du beskriver (alenetid mm). 4åringen her fikk plutselig en reaksjon på lillesøster forrige uke (6u etter fødsel), fra å være kjempesnill og søt med henne var han lei av skrikerunge. Men nå er det ok igjen. Håper det går seg til!
 
Det er veldig vanlig med en reaksjon, om litt senere når hverdagen setter inn... Men tror dere gjør det rett som du beskriver (alenetid mm). 4åringen her fikk plutselig en reaksjon på lillesøster forrige uke (6u etter fødsel), fra å være kjempesnill og søt med henne var han lei av skrikerunge. Men nå er det ok igjen. Håper det går seg til!
Godt det har ordnet seg hos dere også! Jeg hadde forventet litt sjalusi, men trodde da den "måtte" komme med en gang etter fødsel og ikke plutselig mange uker etterpå... Men godt å høre det ikke bare er her det er ett problem. Han har vært tilbake til normalen nå det siste døgnet, så håper det varer :)
 
Her merker vi også at storebror har forandret seg, skriker når han ikke får noe, vil ikke sove og når han legger seg må vi sitte ved senga. Han får daglig, og flere ganger om dagen utbrudd, hvor han skriker, sparker i ting og på gulvet, slår/klorer pappa'n (ikke meg) slår seg selv..Siden hun har vondt i magen blir det en del gråting og han reagerer også på dette.Men plutselig kan alt være greit, han er blid, koser, spiser godt og snakker til lillesøster, spør om de skal leke og sånt hehe.Han er litt over 2 år, lillesøster er litt over 6 uker. Gleder meg til det roer seg litt og vi kan kose oss sammen og nyte tiden, for den går fort..
 
Back
Topp