Det er akkurat to år mellom mine eldste. Husker jeg var bekymret akkurat som du da jeg var gravid med nr 2, for eldste tålte ikke at jeg rørte andre barn. Heldigvis er det veldig stor forskjell på være 1,5 år, og å være 2 år, så de bekymringene var helt unødvendige for min del. Han ble helt annerledes når han nærmet seg to år, og fikk i tillegg mye større forståelse for kunsten å vente.
Her er det masse god råd for å forebygge søskensjalusi, bør leses nøye
:
http://www.babyverden.no/Baby/Tema/Sosken/Gode-rad-nar-barnet-skal-fa-sosken/
I tillegg vil jeg anbefale å inkludere storesøsken mest mulig. Råd om at far skal ta seg av storesøsken mens mor mater og steller babyen synes jeg er veldig dårlige råd. Man må selvsagt se an hva de store ønsker, men selv de knøttsmå kan inkluderes, og få en følelse av at det er deres baby også. Kan 1-åringen få holde skruer når babysengen skal monteres? (Ja, du må lete under sofaen for å finne alle etterpå.
) Kan 1-åringen få velge blant to alternativer når ting skal kjøpes eller gjøres klart til babyen? ("Skal vi re opp sengen med dette eller dette sengtrekket? Hva tror du lillebror vil ha?") Går det bra om storesøskenet velger ut babyklær som ikke matcher, eller insisterer på at det er peneste med bilde av kyr på bodyene? Kan storesøsken få velge bleie fra pakken ved bleieskift, selv om det fort tar 5 minutter å bestemme seg for hvilken som er finest, og alle de andre er utover gulvet etterpå?
Hjelpe mamma med å holde håndlkle, eller hente ammeputen? Når babyen gråter, kan storesøskenet få gjette som er galt? ("Hvorfor tror du babyen vår gråter, hva skal vi gjøre? Å, tror du den vil ha melk til mamma, da prøver vi det."
) Babyen trenger ikke ta mamma bort fra den store, babyen kan være noe den store og mamma samarbeider om.
En felles leke så å si.
Noen andre tips:
- Bæresjal, så babyen kan være med overalt, og du har hendene fri til den store.
- Barnebøker, cder eller puslespill liggende klare, så du kan lese eller synge med den store mens du ammer.
- Aldri skyld på babyen for det du ikke kan gjøre med den store. Ikke forklar at det er babyen i magen som gjør at du ikke vil renne på ski med stor mage i påsken nå, og ikke forklar at det er babyen som gjør at du ikke går i badeland i begynnelsen av oktober. Bare si at mamma ikke skal det nå, det skal du og pappa gjøre. Eller "nå skal vi ikke det, nå skal vi bake boller". Trenger ikke alltid forklare så mye.
- Ikke vær lengre borte fra den store enn du trenger i forbindelse med fødsel. Får du en prematur eller syk baby har du ikke noe valg, og må bare håndtere reaksjonene etterpå. Er alt bra derimot, så kan det for mange straffe seg å være en dag ekstra på barsel for å slappe av fra alt maset hjemme. De risikerer dessverre å komme hjem til mye mer sjalusiproblemer enn nødvendig.
Jeg kunne sikkert skrevet side opp og side ned om barnebøker om å bli storesøsken også.
Skal prøve å korte det ned litt, og bare råde deg til å bla gjennom på biblioteket før du bestemmer deg. Noen er veldig gode, mange er veldig dårlige, og du har null bruk for en bok som ikke passer livsstilen til din familie. Skal du amme trenger du ikke en bok som viser flaskemating, og heller ikke en ammevennlig bok om du ikke skal amme. Skal du samsove med babyen, så er det ikke lurt å vise storesøsken bilder av engelske babyer som sover stuet bort i egen seng på eget rom. Boken må være til hjelp på å forberede barnet på hvordan det faktisk blir hos dere. Denne er min favoritt, og passer perfekt for vår familie, men den er dessverre på engelsk:
http://www.amazon.com/What-Needs-Sears-Children-Library/dp/0316788287/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1422101646&sr=1-1&keywords=what baby needs
"I magen bor en baby" ser ut til å være den mest populære i Norge, alle jeg kjenner leser den, og mange her inne liker den veldig godt. Boken i seg selv er god, men den slutter når babyen blir født. Da gjør den jo absolutt ingenting for å forberede søsken på hva det vil si å leve med baby.
En advarsel til slutt: Det spiller ingen rolle om 2-åringen er sjalu eller ikke, han er like farlig for babyen uansett. Babyen merker neppe forskjell på om 2-åringen vil skade den, eller om 2-åringen legger seg oppå den, og vrir hodet rundt for å få kose med den.
Du må bare passe på uansett.