Sjalu besteforeldre!!

Fru utålmodig..

Flørter med forumet
Jeg blir rett og slett gal!! Her hos oss er foreldrene til mannen min sjalu på mine foreldre ettersom barna våres liker seg best hos dem!

Om barna er så uheldig og si att dem savner mormor når de er på besøk eller weekendtur med farmor får de høre det! Det blir en sur og lei tone med engang, jeg føler det ofte som sjikanering eller att de skal gi barna dårlig samvittighet fordi de nevner mormor i samvær med farmor!

Jeg mener de selv har gjort det slik nettopp fordi det hele tiden har vært så vanskelig med pass av barnebarna fra deres kant, mine foreldre må vi nesten grensesette på det området! Da det aldri er noe problem. Mannen min sine foreldre kan også finne på og si ja til pass og da trekke seg dagen før! Barna er store og blir da selvfølgelig skuffet!

Men allt gjøres på farmors prinsipper og lyster, mormor ofrer ofte sine planer og bryter aldri avtaler om noe annet dukker opp..

Mannen min er av den stille typen som aldri vil konfrontere noen med problemer som oppstår! Dette er provoserende!

Noen med lignende erfaringer? Hva gjør dere? Hva kan jeg gjøre? Er det ikke min mann sin oppgave å forsvare sin familie??!

Beklager, ble mye syting dette her! Måtte bare få det ut!!
 
Jeg føler egentlig med foreldrene til mannen din! Tenk deg da, de vil jo også at barnebarna skal være glad i de også!
 
Joda det skjønner jeg jo veldig godt! Men synest de heller kunne reagert bedre! Avlede eller si att om noen dager får du se dem nå koser vi oss.. Ikke si att du liker ikke være sammen med oss, nå har du forspilt sjansen for og bli her en natt til, dra til mormor du!! Synest det blir barnslig!! Vi har jo også sagt att de kan komme oftere på besøk for ein liten kaffekopp, trenger jo ikke bli i flere timer når de først kommer! Vi bor ganske nært men ser de sjelden..
 
Jeg ville satt meg ned med henne og sagt "det er noe jeg må ta opp med deg. Det er at du ikke under noen omstendigheter får snakke negativt om mormor eller barnas forhold til henne når ungene hører på." Jeg ville latt henne tenke litt over hvordan hun har oppført seg med ungene og at slik snakk ikke er greit. Så hadde jeg fulgt opp med å si at dersom hun er sjalu så er det hennes egen feil, fordi mormor stiller alltid opp og bryter aldri en avtale, mens barna har flere ganger blitt skuffet fordi hun avlyser.

Så får hun bare synes og si hva hun vil. Noen ganger trenger de å høre andres side av saken. For min del måtte hun gjerne vært uenig eller hatt masse forklaringer på det, men hadde fått beskjed om at slikt snakk er UAKTUELT uansett.
 
Jeg ville satt meg ned med henne og sagt "det er noe jeg må ta opp med deg. Det er at du ikke under noen omstendigheter får snakke negativt om mormor eller barnas forhold til henne når ungene hører på." Jeg ville latt henne tenke litt over hvordan hun har oppført seg med ungene og at slik snakk ikke er greit. Så hadde jeg fulgt opp med å si at dersom hun er sjalu så er det hennes egen feil, fordi mormor stiller alltid opp og bryter aldri en avtale, mens barna har flere ganger blitt skuffet fordi hun avlyser.

Så får hun bare synes og si hva hun vil. Noen ganger trenger de å høre andres side av saken. For min del måtte hun gjerne vært uenig eller hatt masse forklaringer på det, men hadde fått beskjed om at slikt snakk er UAKTUELT uansett.

Amen!

Skulle bare ønske mannen tok ansvaret..
 
Hvis mannen din ikke gjør det så tror jeg hvertfall du bør. Er helt enig i at det ikke er aktuelt å snakke stygt om mormor og forholdet demmes til henne foran barna. Barn hører og de lærer. Hvis barn hører foreldre/besteforeldre eller noen andre rundt seg snakke stygt om andre så lærer de å gjøre det samme om blant annet medelever på skolen, venner og andre barn.

Når det kommer til dine barn så tror jeg heller ikke det er noe gøy for ungene å måtte være redd for å si noe "galt" når de er med farmor :/
 
Last edited:
Mannen min har hvist tatt en prat med sin far i dag, de angrer på reaksjonene sine og vil snakke om det med barna neste gang de ser dem. Det er jo fint synest jeg, da har de insett noe ivertfall! Håper de tenker seg om en ekstra gang i fremtiden!

(Men jeg er nok litt pessimistisk iforhold til dem, da de tidligere har lovet bot og bedring uten at det faktisk har endret seg! Av erfaring blir det bra en stund..)
 
Dette er helt klart din manns ansvar!! Han får manne seg opp å fortelle sine foreldre at det er uakseptabelt å gi ungene deres dårlig samvittighet for slikt! Hva med at de heller nyter tiden med barnebarna når de er der?
 
Leste ikke siste kommentaren før nå. Bra at han hadde tatt en prat med de. Får håpe du tar feil og at de denne gangen tar de det til seg :)
 
Det her er akkurat sånn som jeg hadde det som liten, og forsåvidt har det selv etter jeg fikk vesla, føler det nesten ble verrre da, så forstår deg og barna dine godt. Besteforeldrene på pappa sin side har jeg gitt opp, smålige mennesker som ikke ønsker noen andre noe godt enn seg selv. De snakker ned om flere i familien, søsteren min og jeg har aldri vært bra nok i deres øyne før de nå prøver altfor hardt å endre det, too late! De er falske og utrolig irriterende som alltid skal snakke penger når vi møtes (de sitter med mest, men sykt nysgjerrig på hva ting koster og hva folk får i gaver, de går gjennom gavebord og skriver opp hva folk gir, hvem gjør sånt?!), snakke om dét samme HVER GANG og har alltid noe å klage på. Jeg orker ikke mer, så hver gang vi møtes, i felles familieselskap, så lukker jeg øra for all den ondskapen de kommer med. De er så sjalu og kommer med anklagelser hele tiden; de sa til mine andre besteforeldre som jeg forguder og som har vært mine bonusforeldre som små, at vår datter kjenner dem mye mer fordi vi har vært der mye mer, uten i det hele tatt å vite noe om dét!!! Klikka innvendig, men hadde vesla på fanget så sa ingenting (og det hjelper ikke å si noe heller btw, for det er glemt 10 min senere). Vesla er forresten 6 måneder. Dét er helt sykt, og kunne skrevet en bok(-serie) om alt vi har sett/hørt fra dem opp gjennom barndommen og frem til nå. Forsåvidt har det hendt at pappa har snakket med dem da det er hans familie, men mamma har hatt sine fighter ho også, er begrenset hvor lenge man klarer å holde kjeft før det koker over. Unnskyld ordspråket.. Du kan for all del si ifra da det gjelder deres barn, da mannen din tydeligvis ikke gjør det. Når det er sagt så ble det aldri bedre av at verken mamma eller pappa sa/sier ifra til farmor og farfar. Og det er ikke bare "vi" som har reagert alle våre søskenbarn og tanter/onkler føler/mener det samme, så det er tydelig hvor/hos hvem problemet ligger/er.
 
Det her er akkurat sånn som jeg hadde det som liten, og forsåvidt har det selv etter jeg fikk vesla, føler det nesten ble verrre da, så forstår deg og barna dine godt. Besteforeldrene på pappa sin side har jeg gitt opp, smålige mennesker som ikke ønsker noen andre noe godt enn seg selv. De snakker ned om flere i familien, søsteren min og jeg har aldri vært bra nok i deres øyne før de nå prøver altfor hardt å endre det, too late! De er falske og utrolig irriterende som alltid skal snakke penger når vi møtes (de sitter med mest, men sykt nysgjerrig på hva ting koster og hva folk får i gaver, de går gjennom gavebord og skriver opp hva folk gir, hvem gjør sånt?!), snakke om dét samme HVER GANG og har alltid noe å klage på. Jeg orker ikke mer, så hver gang vi møtes, i felles familieselskap, så lukker jeg øra for all den ondskapen de kommer med. De er så sjalu og kommer med anklagelser hele tiden; de sa til mine andre besteforeldre som jeg forguder og som har vært mine bonusforeldre som små, at vår datter kjenner dem mye mer fordi vi har vært der mye mer, uten i det hele tatt å vite noe om dét!!! Klikka innvendig, men hadde vesla på fanget så sa ingenting (og det hjelper ikke å si noe heller btw, for det er glemt 10 min senere). Vesla er forresten 6 måneder. Dét er helt sykt, og kunne skrevet en bok(-serie) om alt vi har sett/hørt fra dem opp gjennom barndommen og frem til nå. Forsåvidt har det hendt at pappa har snakket med dem da det er hans familie, men mamma har hatt sine fighter ho også, er begrenset hvor lenge man klarer å holde kjeft før det koker over. Unnskyld ordspråket.. Du kan for all del si ifra da det gjelder deres barn, da mannen din tydeligvis ikke gjør det. Når det er sagt så ble det aldri bedre av at verken mamma eller pappa sa/sier ifra til farmor og farfar. Og det er ikke bare "vi" som har reagert alle våre søskenbarn og tanter/onkler føler/mener det samme, så det er tydelig hvor/hos hvem problemet ligger/er.

Huff, det er jo så sårt for barna! Jeg synest også det er sårt! Prøver ikke bry meg og tenker at det er de som vil tape på oppførselen sin tilslutt!

Jeg synest de er falske iforhold til oss. De er ofte og se hos vår nærmeste nabo som også er deres barnebarn! Våre barn har heldigvis ikke sagt noe om at de reagerer på det, men tror ikke at det vil vare evig..

Vi prøver jo være imøtekommende og involvere dem i våre barn, reist på ferie sammen med de o.l for og bygge samhold. Men de må jo investere litt i forholdet til barnebarna selv også!

Jeg opplever dem som veldig selvsentrerte!
 
Huff, det er jo så sårt for barna! Jeg synest også det er sårt! Prøver ikke bry meg og tenker at det er de som vil tape på oppførselen sin tilslutt!

Jeg synest de er falske iforhold til oss. De er ofte og se hos vår nærmeste nabo som også er deres barnebarn! Våre barn har heldigvis ikke sagt noe om at de reagerer på det, men tror ikke at det vil vare evig..

Vi prøver jo være imøtekommende og involvere dem i våre barn, reist på ferie sammen med de o.l for og bygge samhold. Men de må jo investere litt i forholdet til barnebarna selv også!

Jeg opplever dem som veldig selvsentrerte!
Virker som vi har det helt likt, dessverre... Trodde faktisk ikke at det var mulig, for jeg har ikke vært borti andre som har hatt det sånn (som har vært heldige og hatt besteforeldrene sine i live).

Og jeg er helt enig! De som må jobbe med seg selv, ta seg sammen og investere tid i ALLE barnebarna sine, LIKE MYE!

Mine besteforeldre på pappa's side er ekstremt selvsentrerte og jeg har tenkt at de får ha det så godt, når de ikke gjør det noe bedre ved å være som de er! De er av den typen det helst må planlegges månedsvis i forkant hvis man skal komme, men som forventer at alle andre skal føye seg etter deres kalender og som prøver å "kjøpe" oss ved å gi penger hver gang vi sees/kommer. Det er ikke sånn verden fungerer. Mine andre besteforeldre har aldri hatt mye å rutte med, men de har inkludert alle, alltid. De har et haaav av kjærlighet og bestemor et hjerte av gull. Hos dem var alle velkomne, uansett. Det er nok nettopp derfor jeg elsker dem.
 
Håper det ordner seg for dere. Har selv en svigerfar som sjelden ser barnebarna. Han er syk da og kommer seg sjelden ut men tar aldri initiativ til å gi beskjed når han evt er i form til å hilse på barnebarna. Forstår han ikke alltid har krefter til det eller orker timeslange besøk men han er en person som egentlig foretrekker sitt eget selskap. Til tross for at mannen min sitter med små barn forventer svigerfar allikevel at mannen min skal stå på pinne for han og slippe alt han har i hendene skulle det være noe eller han trenger noe i butikken osv. Broren til mannen min som har voksne barn (mannen min er attpåklatt) kan han ikke "forstyrre" med slike oppdrag. Han er unnskyld med at han er på jobb, har andre planer osv. At mannen min har spebarn er ikke så farlig
 
Håper det ordner seg for dere. Har selv en svigerfar som sjelden ser barnebarna. Han er syk da og kommer seg sjelden ut men tar aldri initiativ til å gi beskjed når han evt er i form til å hilse på barnebarna. Forstår han ikke alltid har krefter til det eller orker timeslange besøk men han er en person som egentlig foretrekker sitt eget selskap. Til tross for at mannen min sitter med små barn forventer svigerfar allikevel at mannen min skal stå på pinne for han og slippe alt han har i hendene skulle det være noe eller han trenger noe i butikken osv. Broren til mannen min som har voksne barn (mannen min er attpåklatt) kan han ikke "forstyrre" med slike oppdrag. Han er unnskyld med at han er på jobb, har andre planer osv. At mannen min har spebarn er ikke så farlig

Er ikke enkelt når de er syke, men synest han kunne stilt like krav til begge parter og ikke bare til den ene.

Mannen min får høre ofte hvor flink broren er og hjelpe, tiltross for att han har gjort akkurat like mye om ikke mer for de! Vi hører aldri det positive, kun negative kommentarer!

Til slutt blir en ganske trett og til tider renner glasset over.. (Slik jeg har det akkurat nå..)
 
.
 
Last edited:
Barna ser til slutt hvem som virkelig er der for di... eg forguder besteforeldrene mine på min mor sin side.. di har alltid tatt oss med på hytta når vi var små, vi er alltid velkommen der, ser hun ikke oss på noen dager så ringer hun for å høre hvordan det går, vi må trille ut av dørene deres
Men min bestemor på pappa sin side er noe annet.. eg fikk beskjed fra eg var mindre var at vist eg ikke konfirmerte meg kristelig så fikk eg ingen bunad og hun ville ikke komme I selskapet og eg ville såre hun dypt vist eg konfirmerte meg borgerlig. Så eg hørte på hun.. når eg sa at hun skulle bli oldemor, spørte hun kun "skal du gifte deg nå?" Og da eg svarte at nei ikke på mangen år enda, så var det bare jaja og ikke noe gratulasjoner.
Når eg og sønnen min var med foreldrene mine på besøk der for mangen år siden, gikk vi streng beskjed at di måtte si ifra vist fremmede skulle være med på besøk.
Hun ringer aldri på bursdagen, men vi må ringe hun for å takke for sokkene hun gir.
Eg kan fortsette I evighet..
Men vi alle ser nå hvordan hun er og hvordan hun fryser ut vår familie. Så hun er ikke familie I mine øyner.
Du må bare stå opp imot hun!

Ja jeg kunne også fortsatt i evigheter om episoder som har skjedd..

Min mor er også slik att hun ringer om hun ikke har sett oss på noen dager! Men det kan gå måneder før vi ser eller hører fra svigers, enda bor vi ikke mer enn 5min fra hverandre med bil!

Det er de som taper på det tilslutt!
 
Mannen min har hvist tatt en prat med sin far i dag, de angrer på reaksjonene sine og vil snakke om det med barna neste gang de ser dem. Det er jo fint synest jeg, da har de insett noe ivertfall! Håper de tenker seg om en ekstra gang i fremtiden!

(Men jeg er nok litt pessimistisk iforhold til dem, da de tidligere har lovet bot og bedring uten at det faktisk har endret seg! Av erfaring blir det bra en stund..)
Så bra.

Jeg ville også ha overlatt slike ting til sambo. Hans familie, hans ansvar. Bra han tok tak i det, håper de husker på det og.
 
Back
Topp