sitter å kjenner på små dult...
- Trådstarter lykkeliten90
- Opprettet
Grisaiboka
Glad i forumet
Jg gleder meg også tiø å kjenne noe!
Heldige dere er!
Heldige dere er!
Hmm jeg er førstefødende og sitter og tnker for meg selv at jeg synes det er ekkelt å tenke på at noe skal røre på seg inni meg....gjør dette meg rar? Skulle ønske jeg kunne gledet meg over det til jeg kjenner noe for første gang, men jeg gruver meg for jeg synes det virker så ekkelt.... Føler meg som kjærringen mot strømmen her. :-(
vet om flere som synes det er ekkelt...
men synes du skal prøve å ikke tenke så mye over det før du kjenner noe og bevegelsene og følelsen endrer seg jo også gjennom disse 9 mnd
følelsen din kan jo også endre seg når du kjenner noe når du ikke har opplevd det før. så midt råd er å prøve å ikke tenke så mye på det og ta ting som de kommer er mye nytt som kommer i tiden fremover.
også er man IKKE rar uansett om man føler sånn eller sånn synes jeg hvertfall.
men synes du skal prøve å ikke tenke så mye over det før du kjenner noe og bevegelsene og følelsen endrer seg jo også gjennom disse 9 mnd
følelsen din kan jo også endre seg når du kjenner noe når du ikke har opplevd det før. så midt råd er å prøve å ikke tenke så mye på det og ta ting som de kommer er mye nytt som kommer i tiden fremover.
også er man IKKE rar uansett om man føler sånn eller sånn synes jeg hvertfall.
vet om flere som synes det er ekkelt...
men synes du skal prøve å ikke tenke så mye over det før du kjenner noe og bevegelsene og følelsen endrer seg jo også gjennom disse 9 mnd
følelsen din kan jo også endre seg når du kjenner noe når du ikke har opplevd det før. så midt råd er å prøve å ikke tenke så mye på det og ta ting som de kommer er mye nytt som kommer i tiden fremover.
også er man IKKE rar uansett om man føler sånn eller sånn synes jeg hvertfall.
Takk
Takk
Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Jeg synes tvert i mot det skal litt til å oppfatte alt som naturlig og flott når man opplever det for første gang. Det er ganske skremmende også. Det hele er jo litt sånn alien-aktig. For min del er jeg veldig splittet. Det ene sekundet er jeg klar over at det er min baby og blir veldig varm og glad inni meg, mens i neste sekund er det mer, uææææ, lite vesen som nærer seg i min kropp :-O hehe. huff. Helt normalt vil jeg si, og vet om mange som føler det sånn!
veldig bra sakt både av delphi og Milly1. alle er forskjellig!!!
Unnle
Blir kjent med forumet
Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Jeg synes tvert i mot det skal litt til å oppfatte alt som naturlig og flott når man opplever det for første gang. Det er ganske skremmende også. Det hele er jo litt sånn alien-aktig. For min del er jeg veldig splittet. Det ene sekundet er jeg klar over at det er min baby og blir veldig varm og glad inni meg, mens i neste sekund er det mer, uææææ, lite vesen som nærer seg i min kropp :-O hehe. huff. Helt normalt vil jeg si, og vet om mange som føler det sånn!
Ja, tror vi er mange! Milly1, du traff meg rett i hjertet. Sitter her og veksler mellom superlykkelig og skremt - både med tanke på selve graviditeten, fødsel og hele livet etterpå. (Gosh, det blir så stort.)
Prøver å leve mer her og nå, det hjelper veldig!
Det tror jeg du gjør lurt i
-Og jeg tror det skal føles litt sånn, for voldsomt innimellom. Det er tross alt en ganske stor greie. Selv om det er en naturlig greie er den ganske stor! Ikke til å ta lett på! Ikke rart man blir overveldet av ulike følelser av tvil til tider da. Skulle bare mangle og er bare rett og rimelig spør du meg!