Ja da er permisjonsåret mitt over. Synes det er kjempetrist og vemodig. Har møtt 13 fantastiske jenter med babyer som jeg håper å følge i fremtiden. Synes det er trist å tenke på at lillegutt skal bruke flere timer av dagen sin med barnepassere enn med oss:( Han er jo så liten, og nå kommer vi til å gå glipp av så mye. Jeg foreslo for mannen min i ste at jeg skulle gå hjemme å knusekose sønnen vår til han skal flytte ut og er 20 år:-P Nå skal lille hjertet vårt ut i den store verden, og mammahjertet verker. Er det flere som føler at det er for tidlig og at det føles feil?