B
Byebye
Guest
Jeg begynner å bli sliten av å syntes synd på meg selv... Det er tydeligvis ikke så mye mer å gjøre i Finnmark enn å sitte å tenke og destomer jeg tenker, destomer jævli er livet mitt akkurat nå...
Idiot som jeg er så lovte jeg søstera til sambo at jeg skulle være her når hu kommer opp hit i slutten av april så jeg kan ikke reise nedover før i begynnelsen av mai... blir jo koselig når hu kommer, men det er så lenge til... og jeg har ikke råd til å reise ned kun for en mnd også reise ned igjen etter å ha vært her oppe kun 2uker...
Igår så klaget sambo litt over hvor vondt han hadde (han har fått den teite forkjølelse-greia og hatt det en liten stund nå)... jeg sa bare at jeg vet hvordan det føles fordi jeg hadde det rett før han fikk det pluss at jeg hadde omgangssjuke i 2døgn... og da sier han at jeg ikke var like sjuk som han og at jeg ikke hadde noen anelse om hvor vondt han hadde det...
Da jeg var sjuk så viste han ingen sympati for meg... han unngikk meg fordi han selv var redd for å bli syk... og nå ser jeg det... han tenker kun på seg selv... kan jo ta et annet eksempel og: han klager på vond rygg og jeg sier (mens svangerskapskvalmen var på sitt værste her) at vi godt kan bytte litt så han kan være kvalm og jeg ha litt vondt i ryggen og da sier han "jeg har jævli høy smerteterskel og du hadde aldri takla det... kvalmen din er ingenting i forhold...." osv...
Jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå... kan forestille meg at når jeg ligger og skriker av smerte fordi jeg skal presse ut den ungen så kommer han til å si "det er er ingenting i forhold til hvor vondt jeg har i ryggen"
Uff, måtte bare blåse ut litt sinne... igjen.... sorry...
Idiot som jeg er så lovte jeg søstera til sambo at jeg skulle være her når hu kommer opp hit i slutten av april så jeg kan ikke reise nedover før i begynnelsen av mai... blir jo koselig når hu kommer, men det er så lenge til... og jeg har ikke råd til å reise ned kun for en mnd også reise ned igjen etter å ha vært her oppe kun 2uker...
Igår så klaget sambo litt over hvor vondt han hadde (han har fått den teite forkjølelse-greia og hatt det en liten stund nå)... jeg sa bare at jeg vet hvordan det føles fordi jeg hadde det rett før han fikk det pluss at jeg hadde omgangssjuke i 2døgn... og da sier han at jeg ikke var like sjuk som han og at jeg ikke hadde noen anelse om hvor vondt han hadde det...
Da jeg var sjuk så viste han ingen sympati for meg... han unngikk meg fordi han selv var redd for å bli syk... og nå ser jeg det... han tenker kun på seg selv... kan jo ta et annet eksempel og: han klager på vond rygg og jeg sier (mens svangerskapskvalmen var på sitt værste her) at vi godt kan bytte litt så han kan være kvalm og jeg ha litt vondt i ryggen og da sier han "jeg har jævli høy smerteterskel og du hadde aldri takla det... kvalmen din er ingenting i forhold...." osv...
Jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå... kan forestille meg at når jeg ligger og skriker av smerte fordi jeg skal presse ut den ungen så kommer han til å si "det er er ingenting i forhold til hvor vondt jeg har i ryggen"
Uff, måtte bare blåse ut litt sinne... igjen.... sorry...

Er så drit lei ødemarka, og jeg savner familien og vennene mine!