Si opp jobben..

Jeg ville informert sjefen om at jeg kom til å ta ut ulønnet permisjon og forklart at jeg kom til å si opp når jeg var ferdig med den ulønnede permisjonen for ikke å få hull i CV’n. Det er fair i forhold til at sjefen kan ansette en ny person og du har fortsatt en jobb på papiret.

Av erfaring så får man ofte positiv respons på å være ærlig om dette så tidlig som mulig fordi da hjelper du arbeidsplassen til raskere å få en ny varig person på plass isteden for at de først må ha en vikar og så finne en ny senere om ikke vikaren har mulighet for å bli...

Du skal kanskje ha referanser fra denne arbeidsgiveren og da kan det ha vært lurt å være ærlig isteden for å vente til siste stund med å si opp tenker jeg.

Vikarer gidder han ikke finne uansett, og tviler sterkt på at han blir noe god referanse slik han har oppført seg tidligere [emoji14]

Han går vel bare og venter på at jeg skal si opp, etter den krangelen vi hadde i fjor hvor han helst skulle si meg opp.

Under normale omstendigheter er jeg helt enig med deg da.
 
Jeg ville sagt opp så snart det ikke gir deg noe økonomisk trøbbel (f.eks om du får foreldrepenger rett fra Nav.) da står du fritt til å ta litt deltid/ jobbe litt for deg selv (da trenger du kun å forholde deg til Nav for å utsette/ gradere permisjonen om det skjer før foreldrepengene utløper.
Fordelen med å si opp nå er også at du slipper å forholde deg til sjefen noe mer. Men husk at selv om du skulle ha under 6G i lønn, så taper du feriepenger på å gå fra utbetaling fra arbeidsgiver til utbetaling fra nav.

Han bruker ikke en krone mer enn han må, så her har jeg fått alt fra NAV de siste årene,så økonomisk sett vil det ikke ha noe å si :)
 
Han bruker ikke en krone mer enn han må, så her har jeg fått alt fra NAV de siste årene,så økonomisk sett vil det ikke ha noe å si :)

Da hadde jeg for din psykiske helses skyld sagt opp, så slipper du å ha noe mer med fyren å gjøre.
Det finnes også støttemuligheter fra nav i oppstartsfase (time for time dagpenger for tiden du ikke har jobb første året)
 
Jeg ville nok ventet med oppsigelsen til du har noe nytt eller funnet ut av ting sikkert :)
 
Med den historien du har med den sjefen hadde jeg valgt å si opp. Trur ikke jeg hadde ville valgt å bruke han som referanse om det skulle blitt ett tema heller...
 
Ville sagt opp nå, du fortjener bedre! Da slipper du å tenke på det og ha den balasten på skuldrene ut permisjonen :)
 
Dere som ville ventet; hvorfor?

Ang å vente så det passer med permisjonsslutt så har det ikke noe å si mtp økonomi. Foreldrepenger vil jeg jo få uansett ut tiden, og om jeg da må gå hjemme til august så vil det jo uansett bli hull i cv.
Blir ikke hull :) da skal du skrive permisjon tid :)

Men jeg hadde ikke turt å slutte før jeg hadde en annen jobb å gå til. For blir kjipt om du går kjønna frem til aug og ingenting å gå til etter det uansett hva sjefen din mener og antyder
 
Dere som ville ventet; hvorfor?

Ang å vente så det passer med permisjonsslutt så har det ikke noe å si mtp økonomi. Foreldrepenger vil jeg jo få uansett ut tiden, og om jeg da må gå hjemme til august så vil det jo uansett bli hull i cv.
Denne er kanskje litt på kanten, men kan du ikke bare forlenge permisjonen med ulønnet permisjon, og si opp slik at du slutter i det den ulønnede permisjonen er ferdig? Da slipper du store hull. For du vil vel teknisk sett (på papiret) være ansatt i perioden din med ulønnet perm...?

Og ulønnet perm begrunner du med mangel på bhg plass.
 
Denne er kanskje litt på kanten, men kan du ikke bare forlenge permisjonen med ulønnet permisjon, og si opp slik at du slutter i det den ulønnede permisjonen er ferdig? Da slipper du store hull. For du vil vel teknisk sett (på papiret) være ansatt i perioden din med ulønnet perm...?

Og ulønnet perm begrunner du med mangel på bhg plass.
Greia da er jo at jeg ikke kan ta andre jobber evnt uten å avtale med sjefen.
Ender nok opp med å si opp så fort som mulig, men vi bør vel egentlig ha flyttet først, mtp lån osv. :/
 
Blir ikke hull :) da skal du skrive permisjon tid :)

Men jeg hadde ikke turt å slutte før jeg hadde en annen jobb å gå til. For blir kjipt om du går kjønna frem til aug og ingenting å gå til etter det uansett hva sjefen din mener og antyder
Økonomisk sett kan det være kjipt ja, men mtp hvordan han er så kommer jeg ikke til å orke og jobbe for ham igjen. Og det var vel egentlig psykologen enig i og, så må vel egentlig bare få samboer til å godta oppsigelsen [emoji14]
 
Greia da er jo at jeg ikke kan ta andre jobber evnt uten å avtale med sjefen.
Ender nok opp med å si opp så fort som mulig, men vi bør vel egentlig ha flyttet først, mtp lån osv. :/
Men da sier du opp i det du har fått ny jobb. Jeg trodde du ønsket å ha (ulønnet) perm frem til bhg start.
 
Men da sier du opp i det du har fått ny jobb. Jeg trodde du ønsket å ha (ulønnet) perm frem til bhg start.
Det jeg egentlig ønsker er å kunne drive for meg selv, og evnt ta en deltidsjobb ved siden av, og det er best å gjøre uten arbeidsforholdet jeg har nå.
Så kan pappaen få tatt ut sin del av permisjon gradert evnt. Økonomisk sett så er det ikke ideelt at jeg går uten noe som helst inntekt helt frem til bhgstart, men det kan være vi ikke har noe valg. Men det beste hadde jo da vært om vi kunne gradert det.

Vet jo at jeg absolutt ikke burde dra tilbake dit, og han vil absolutt ikke ha meg tilbake heller, men så er det det med økonomien da...:p samtidig tror jeg kanskje jeg er mer motivert til å søke nye jobber om jeg vet at jeg aldri trenger å snakke med ham igjen.
 
Økonomisk sett kan det være kjipt ja, men mtp hvordan han er så kommer jeg ikke til å orke og jobbe for ham igjen. Og det var vel egentlig psykologen enig i og, så må vel egentlig bare få samboer til å godta oppsigelsen [emoji14]
Eier han selskapet ?? Evt kan du sende bekymringsmelding eller si i fra til noen... viss du skal slutte er det like greit

Men jeg hvet det ikke er enkelt i mange tilfeller
 
Eier han selskapet ?? Evt kan du sende bekymringsmelding eller si i fra til noen... viss du skal slutte er det like greit

Men jeg hvet det ikke er enkelt i mange tilfeller

Han eier ja, og jeg er eneste ansatt.
Har snakket med flere ang det tidligere, og får nok ikke gjort noe så lenge han ikke sender meg en oppsigelse e.l.
 
Det jeg egentlig ønsker er å kunne drive for meg selv, og evnt ta en deltidsjobb ved siden av, og det er best å gjøre uten arbeidsforholdet jeg har nå.
Så kan pappaen få tatt ut sin del av permisjon gradert evnt. Økonomisk sett så er det ikke ideelt at jeg går uten noe som helst inntekt helt frem til bhgstart, men det kan være vi ikke har noe valg. Men det beste hadde jo da vært om vi kunne gradert det.

Vet jo at jeg absolutt ikke burde dra tilbake dit, og han vil absolutt ikke ha meg tilbake heller, men så er det det med økonomien da...:p samtidig tror jeg kanskje jeg er mer motivert til å søke nye jobber om jeg vet at jeg aldri trenger å snakke med ham igjen.

Litt på siden av spørsmålet ditt her, men jeg var i en lignende situasjon i arbeidsforholdet jeg var i ved første permisjon. Jeg var ansatt i 4 år i en liten bedrift (jeg, (psykopat)sjefen, en annen og regnskapsfører) da jeg gikk i permisjon. Det var ikke det at jeg ikke var ønsket tilbake, men arbeidsforholdene der var så på trynet at jeg fikk en vekker da jeg kom tilbake fra permisjon. Måtte visst få det litt på avstand for å se hvor ille det var. Jeg fikk sykemelding pga dårlig arbeidsmiljø (satt og gråt oppriktig hos legen), og da det var tid for samtale med sjefen etter x antall uker sykemelding sendte jeg en e-post og sa opp jobben. Jeg har aldri sett eller snakket med det mennesket igjen.

Ja, det ble litt utfordrende økonomisk i en liten periode (8 uker uten dagpenger pga oppsigelse), og ja, jeg fikk 3 mnd «hull» i CVen, MEN den avgjørelsen er den beste jeg har tatt i hele mitt liv! Jeg sitter nå i en mye mer interessant jobb med en bra sjef, gode kollegaer og bedre lønn.

Så hvis det ikke blir helt KRISE økonomisk, så bør du følge magefølelsen. Små hull i CVen er det ingen som tenker over. OG jeg har også vært ærlig med nåværende arb. giver om hvorfor jeg «måtte» si opp (selvfølgelig har jeg tonet det litt ned og ikke navnet ordet «psykopat».)
 
Dere som ville ventet; hvorfor?

Ang å vente så det passer med permisjonsslutt så har det ikke noe å si mtp økonomi. Foreldrepenger vil jeg jo få uansett ut tiden, og om jeg da må gå hjemme til august så vil det jo uansett bli hull i cv.

Jeg hadde ikke hatt råd til å evt ikke ha jobb, derfor ville jeg ventet til jeg hadde hatt en ny jobb.
 
Jeg hadde ikke hatt råd til å evt ikke ha jobb, derfor ville jeg ventet til jeg hadde hatt en ny jobb.
Ser den, og det er nettopp det som er en av tingene her og, men siden samboer nå har økt i lønn med ganske mye, så tror jeg det skal gå.
Tror faktisk ikke jeg klarer å dra tilbake i jobb der så lenge han har den holdningen han har.
Så er det da boligsituasjonen da, hvor vi egentlig bør få det i orden før jeg sier opp og, og da har vi egentlig litt dårlig tid...
Ingenting aom skal være lett, men det ordner seg vel om 100 år [emoji14]
 
Back
Topp