Sexlivet før og nå...

Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.
 
Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.

Jeg tenkte akkurat det samme. Hvis det går mer enn 5-7 dager begynner jeg å savne nærhet og intimitet, og får nesten dårlig samvittighet ovenfor mannen jeg er sammen med! Nesten så jeg tror noe er galt mellom oss :p
 
Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.

Da må jeg spørre deg? Er sex den eneste måten å være intim og vise nærhet på?

Her er vi slitene etter minimalt med søvn, jobb, barn og kolikk så vi har ikke like ofte som før vi fikk barn. Tror vi ligger ved gjennomsnittet i Norge ;)
Helt fint forhold har vi alikevel og nærhet viser vi hver eneste dag.
 
Før graviditet - typisk 1-2 ganger i uka.
I begynnelsen av graviditet hadde jeg voldsomt lyst hele tida og hadde sikkert sex 4-5 ganger i uka i en periode.... Men pga en masse komplikasjoner de siste månedene tør vi nesten ikke lenger...
 
Da må jeg spørre deg? Er sex den eneste måten å være intim og vise nærhet på?

Her er vi slitene etter minimalt med søvn, jobb, barn og kolikk så vi har ikke like ofte som før vi fikk barn. Tror vi ligger ved gjennomsnittet i Norge ;)
Helt fint forhold har vi alikevel og nærhet viser vi hver eneste dag.

Jeg skrev ikke at det er den eneste måten, men jeg skrev akkurat den måten.

Jeg har selv to små barn, skjønner at det kan være vanskelig av og til. Men da tenker jeg at det skjer minst hver uke.

Var egentlig bare nysgjerrig, fordi selv om man har barn, jobb og ikke sover så prøver man å få tid til det. Føler det er en viktig del å få til, sammen med all kosen og kjærligheten.
 
Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.
For min del har lysten fullstendig forsvunnet etter fødselen. Smerter ved penetrering gjør resten.
Jeg savner å ha lyst, men jeg tror også jeg får mye av den fysiske nærheten et menneske krever gjennom babyen... De dagene sambo har babyen på ettermiddagen (stort sett i helgene) føler jeg mer for å sitte i armkroken hans når baby har lagt seg. Når jeg må ha ansvaret for babyen hele dagen, uten noe avlastning, vil jeg heller ha alenetid enn å måtte "dulle" med sambo etter å ha dullet med en baby hele dagen.

Sunt for forholdet er det ikke, det merker jeg selv.
 
Jeg skrev ikke at det er den eneste måten, men jeg skrev akkurat den måten.

Jeg har selv to små barn, skjønner at det kan være vanskelig av og til. Men da tenker jeg at det skjer minst hver uke.

Var egentlig bare nysgjerrig, fordi selv om man har barn, jobb og ikke sover så prøver man å få tid til det. Føler det er en viktig del å få til, sammen med all kosen og kjærligheten.

Jeg for min del og min samboer også prioriterer søvn lenge før sex.
Ingen av oss har sex for å ha sex. Sex skal være noe fint og ingen plikt. Og det skal gjøres når man har lyst, jeg har ikke lyst når jeg er så sliten at jeg kan Svime av stående.
Heldigvis er jeg samme en som er fullstendig enig med meg i dette.
Og synes det er vel så fint at vi holder rundt hverandre. Gi hverandre klemmer i hverdagen, kyss osv. Ikke er jeg så opptatt med å telle hvor ofte vi har det, engang i uken, fire ganger om dagen spiller ingen rolle. Bare man har det bra sammen ;)
 
For min del har lysten fullstendig forsvunnet etter fødselen. Smerter ved penetrering gjør resten.
Jeg savner å ha lyst, men jeg tror også jeg får mye av den fysiske nærheten et menneske krever gjennom babyen... De dagene sambo har babyen på ettermiddagen (stort sett i helgene) føler jeg mer for å sitte i armkroken hans når baby har lagt seg. Når jeg må ha ansvaret for babyen hele dagen, uten noe avlastning, vil jeg heller ha alenetid enn å måtte "dulle" med sambo etter å ha dullet med en baby hele dagen.

Sunt for forholdet er det ikke, det merker jeg selv.

Det skjønner jeg, takk for at du svarte på spørsmålet :)
 
Jeg for min del og min samboer også prioriterer søvn lenge før sex.
Ingen av oss har sex for å ha sex. Sex skal være noe fint og ingen plikt. Og det skal gjøres når man har lyst, jeg har ikke lyst når jeg er så sliten atjeg kan Svime av stående.
Heldigvis er jeg samme en som er fullstendig enig med meg i dette.
Og synes det er vel så fint at vi holder rundt hverandre. Gi hverandre klemmer i hverdagen, kyss osv. Ikke er jeg så opptatt med å telle hvor ofte vi har det, engang i uken, fire ganger om dagen spiller ingen rolle. Bare man har det bra sammen ;)

Synes det blir litt overdrevent å få det til å virke som jeg mener at man halvsover imens man har sex bare for å ha det. Jeg tenkte på når det står at det har gått 1 år og lignende.

Har heller ikke sagt det er en plikt.
 
Synes det blir litt overdrevent å få det til å virke som jeg mener at man halvsover imens man har sex bare for å ha det. Jeg tenkte på når det står at det har gått 1 år og lignende.

Har heller ikke sagt det er en plikt.

Jeg legger ingen meninger på deg jeg. De må du stå for selv, men du skriver at dere prioriterer selv om dere er slitene. Jeg skriver at vi prioriterer søvn. I noen forhold er sex det viktigste andre forhold er det andre ting som er det viktigste. Verre er det jo ikke.
 
Før og under graviditet, så ofte som mulig. Etter fødselen for 3 mnd siden har lysten min forsvunnet helt, til begges frustrasjon. Penetrering er i tillegg smertefullt, så det blir mest til at jeg må trå til for hans skyld et par ganger i uka.
Håper dette går over snart, jeg savner å ha lyst.
Du må jo ikke det... :eek:
 
Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.
Har overhodet ikke lyst, også samsover vi;) Underlivet er også passe ødelagt etter to vaginale fødsler, har et fremfall av blæra som gjør at det føles ut som om jeg konstant går med en tampong halvveis stikkende ut :p Da er ikke sex mye godt. Men vet av erfaring at det blir bedre når jeg er ferdig med å amme og syklusen starter opp igjen :) Heldigvis vet mannen at jeg har det sånn, og det hjelper veldig :)
 
Er du meg eller? Håpar det ikkje blir like lenge som me venta etter førstemann, det tok over eit år:(
Kan trøste med at det no er tilbake på normalt nivå igjen:)


Sent from my iPhone using BV Forum
Er jo innstilt på å få det til igjen, men akkurat nå er jeg ikke hypp i det heletatt. Hjelper jo ikke akkurat at vi deler seng med poden :P Selvom hun garantert ikke skjønner hva det måtte være vi driver med, er jeg ikke hypp på å gjøre det i nærheten av henne. Jeg klarer jo ikke å gjøre det med katta i samme rom engang. :P
 
Beklager for å ødelegge tråden men hva er det som gjør at man ikke har samleie med partner på en så lang periode?
Skjønner at barn kan komme i veien noen ganger, men å leve sammen så lenge uten å være intime på den måten, hvordan klarer man det?

Mener ikke å tråkke på noen tær.

Under selve graviditeten spøy jeg i 20 uker, og så hadde jeg kraftig bekkenløsning de neste 20 ukene. Så vondt og usexy hindret der, samt at mannen ikke ville med tanke på at det var noen der inne :P

De 3 første månedene som førstegangsforeldre har bestått av å prioritere mat og søvn når barnet ikke skrek.

Nå er ikke slimhinnene "oppe å går" enda, og det reduserer sexlysten kunne gynekologen min fortelle meg.
Samt at vi samsover med poden, og begge har en sperre for å humpe i vei med henne i samme rom. :P

Og jeg føler meg mere som mat, og fødemaskin, enn sexy mama.

Men vi kysser, og holder rundt hverandre på sofaen, og jeg vet at vi kommer til å ha oss igjen. Må bare slutte å lekke melk, få opp slimproduksjonen og skaffe poden egen seng ;)
 
Under selve graviditeten spøy jeg i 20 uker, og så hadde jeg kraftig bekkenløsning de neste 20 ukene. Så vondt og usexy hindret der, samt at mannen ikke ville med tanke på at det var noen der inne :P

De 3 første månedene som førstegangsforeldre har bestått av å prioritere mat og søvn når barnet ikke skrek.

Nå er ikke slimhinnene "oppe å går" enda, og det reduserer sexlysten kunne gynekologen min fortelle meg.
Samt at vi samsover med poden, og begge har en sperre for å humpe i vei med henne i samme rom. :P

Og jeg føler meg mere som mat, og fødemaskin, enn sexy mama.

Men vi kysser, og holder rundt hverandre på sofaen, og jeg vet at vi kommer til å ha oss igjen. Må bare slutte å lekke melk, få opp slimproduksjonen og skaffe poden egen seng ;)

Sliter selv med mye av du sier så kan relatere :) Samsoving og lekingen er skikkelig turn-off for meg hehe
 
Har overhodet ikke lyst, også samsover vi;) Underlivet er også passe ødelagt etter to vaginale fødsler, har et fremfall av blæra som gjør at det føles ut som om jeg konstant går med en tampong halvveis stikkende ut :p Da er ikke sex mye godt. Men vet av erfaring at det blir bedre når jeg er ferdig med å amme og syklusen starter opp igjen :) Heldigvis vet mannen at jeg har det sånn, og det hjelper veldig :)

Håper det blir bedre snart, skjønner at man ikke føler seg helt i form. Selv med en liten på to måneder nå, føler lysten er der så lenge h*n ikke begynner å gråte.
 
Her er sexlivet på topp frøkna sover fra 19.00 til 06 så her har vi god tid til voksentid ;)
 
Back
Topp