Settes i gang før termin pga corona ?

Når regner man egentlig aktiv fødsel fra? Første gang hadde jeg 8 timer med 7 cm åpning.

aktiv fødsel er fra 4 cm :)
Med førstemann hadde jeg 6 t timer skriv fødsel (sto helt stille 3 timer pga epidural)
Med nr 2 hadde jeg under 2 timer aktiv fødsel
 
aktiv fødsel er fra 4 cm :)
Med førstemann hadde jeg 6 t timer skriv fødsel (sto helt stille 3 timer pga epidural)
Med nr 2 hadde jeg under 2 timer aktiv fødsel
Med første hadde jeg da over 12 timer aktiv fødsel. Sto som sagt stille på 7cm i mange timer. Hadde 6-7cm da jeg kom på sykehuset 11 timer før han var ute. Med tredje tok det 1,5time fra 4-5cm til han var ute....
 
Ei venninne som nylig fødte ble satt i gang en fredag morgen, med ballong. Lørdag morgen hadde hun 4cm åpning men ingen aktive rier (hun sa det føltes som kynnere..) Hun fødte først på mandag kveld.. Tror ikke det ble karakterisert som aktiv fødsel i 2.5 døgn.. Hun føler selv at den aktive fødselen var fra da riene startet ordentlig litt utpå dagen på mandag ;)
 
Sniker.

Jeg trodde aktiv fødsel alltid var fra 4 cm men fikk beskjed om at det var når man hadde effektive, regelmessige rier. Jeg var ikke i aktiv fødsel før en eller annen gang etter 4 cm.

Det stemmer. Det er 4 cm og rier :)
Noen kan faktisk ha 4 cm i flere uker uten at de går i fødsel, særlig som flergangs.
Men tiden fra 0 til 4 cm kan likevel være utrolig smertefull, sist hadde jeg like vonde rier fra 2 cm åpning og til ungen ble født. Men aktiv fødsel ble regnet fra 4 cm, så hadde 18t aktiv fødsel, men 24t fra vonde rier.
 
Jeg har blitt igang satt med begge mine barn og sist gang begynte vi igang settingen lørdags kveld og hun er født mandags kveld. Kjenner jeg gruer meg mest til det å gå rundt alene på sykehuset mens man venter på at ting skal gå seg igang og spesielt alene. Man bli veldig overlatt til seg selv når man blir igang satt.
 
Jeg har blitt igang satt med begge mine barn og sist gang begynte vi igang settingen lørdags kveld og hun er født mandags kveld. Kjenner jeg gruer meg mest til det å gå rundt alene på sykehuset mens man venter på at ting skal gå seg igang og spesielt alene. Man bli veldig overlatt til seg selv når man blir igang satt.


Jeg hadde absolutt ikke opplevelsen av å bli overlatt til meg selv når jeg ble satt igang sist heldigvis. Da fikk jeg tablett og ble sendt på hotellrommet. Så fort det begynte å skje ting, altså jeg fikk kraftige murringer/rier så fikk jeg komme bort på fødeloftet igjen. Fikk da være på ett av føderommene (med mannen den gang da) og JM kom innom titt og ofte. Fikk tabletten kl 23.00 og var inne på føderommet fra kl 01.30, så var så vidt jeg så det hotellrommet. Han kom ikke ut før halvannet døgn etter da vell og merke :rolleyes:
 
Jeg hadde absolutt ikke opplevelsen av å bli overlatt til meg selv når jeg ble satt igang sist heldigvis. Da fikk jeg tablett og ble sendt på hotellrommet. Så fort det begynte å skje ting, altså jeg fikk kraftige murringer/rier så fikk jeg komme bort på fødeloftet igjen. Fikk da være på ett av føderommene (med mannen den gang da) og JM kom innom titt og ofte. Fikk tabletten kl 23.00 og var inne på føderommet fra kl 01.30, så var så vidt jeg så det hotellrommet. Han kom ikke ut før halvannet døgn etter da vell og merke :rolleyes:

Jeg følte meg ikke alene sist jeg heller for da hadde jeg mannen med meg hele tiden.
Jeg fikk første tablett og hotellrom lørdags kveld også etter en natt der med maserier ble jeg lagt på venterom på føden sammen med ei annen. Lå der hele søndagen, på kvelden ble hun andre henta og fraktet til fødestue. Snuppa mi er ikke født før mandagskveld.

Så det jeg tenker på mye nå er om jeg måtte ha gått gjennom de to døgna alene og spesielt det siste døgnet med å være alene på dette tomme rommet. Ja jordmødrene kommer innom av og til å sjekker osv. Men det er jo flere timer alene likevel. Jeg sliter også med angst til vanlig (ikke fødselangst) så å være i en vente situasjon er ofte veldig triggende for meg. Å vertfall alene uten noen andre til å ta fokuset mitt bort fra det.

Men dette kommer jeg til å ta opp unger innskrivning. Heldigvis ikke termin før i slutten av mai. Mye kan ha skjedd på godt å vondt innen da.
 
Jeg følte meg ikke alene sist jeg heller for da hadde jeg mannen med meg hele tiden.
Jeg fikk første tablett og hotellrom lørdags kveld også etter en natt der med maserier ble jeg lagt på venterom på føden sammen med ei annen. Lå der hele søndagen, på kvelden ble hun andre henta og fraktet til fødestue. Snuppa mi er ikke født før mandagskveld.

Så det jeg tenker på mye nå er om jeg måtte ha gått gjennom de to døgna alene og spesielt det siste døgnet med å være alene på dette tomme rommet. Ja jordmødrene kommer innom av og til å sjekker osv. Men det er jo flere timer alene likevel. Jeg sliter også med angst til vanlig (ikke fødselangst) så å være i en vente situasjon er ofte veldig triggende for meg. Å vertfall alene uten noen andre til å ta fokuset mitt bort fra det.

Men dette kommer jeg til å ta opp unger innskrivning. Heldigvis ikke termin før i slutten av mai. Mye kan ha skjedd på godt å vondt innen da.

Ja huff det var en langtrekkelig prosess. Min kropp reagerer veldig spontant på den tabeletten vi får (cytotec?), så da gikk det fort hos meg og jeg slapp den voldsomme ventingen.
Skal bli tøft å gjøre alt uten mannen denne gang, da de ikke får komme før etter 4 cm/aktiv fødsel er igang.

Her har jeg gått til oppfølging grunnet traumefødsel i 6 mnd nå og fødselen inkl igangsettingen er egentlig planlagt og fastsatt - men har fått beskjed om at all videre oppfølging er kanselert og planen blir nok ikke i nærheten av slik den er skrevet :-/ det synes jeg er skikkelig dumt og trist, men får desverre ikke gjort noe med det
 
Back
Topp