Setter å få barn parforholdet på prøve?

Sofie25 skrev:
Slik har jeg det hver dag og er kronisk syk.. så forholdet har blitt satt på prøve utallige ganger

mh
Klikk for å utvide …

Set skjønner jeg veldig godt! Selv om man ikke kan forstå helt uten å ha opplevd det. For meg visste jeg jo at det gikk over, det holdt meg oppe.

Stor klem til deg, håper det finnes noe som kan gjøre hverdagen don lettere på sikt ❤️
 
Her var det første året etter vi fikk barn kjempetøft for forholdet. Heldigvis kom vi sterkere ut av det.
 
AnneS skrev:
Den tøffeste perioden var da nr 2 ble 3mnd og slet med magen (=mye hyling på kveldene). Begge var utslitte og vi begynte å glefse mye til hverandre. Dette varte til minsten ble 8mnd og vi endelig ble trodd, og fikk hjelp med det :shy:
Klikk for å utvide …

Har lege som henvise videre når eg kommer med noko som må utredes. Enten det er meg eller unger. Slik skal det vere.
 
Minimeg skrev:
Definitivt! Tror det som er mest krevende for mannen er at jeg «bruker meg opp» på barna og ikke har overskudd til han.
Og en kolikkbaby hadde vi aldri overlevd. Han blir utålmodig av 5 min med gråt :rolleyes:
Men alt i alt har vi det bedre nå enn på lenge, så helt krise er det ikke :p
Klikk for å utvide …

Bra dykk ikkje fikk min gutt, han skrek 20 timer i døgnet til han var mellom 8 mnd til 1 år.
 
Mor2barn skrev:
Har lege som henvise videre når eg kommer med noko som må utredes. Enten det er meg eller unger. Slik skal det vere.
Klikk for å utvide …
Jeg har en slik fastlege, hun som var litt vrien var vikar for fastlegen :banghead: måtte inn 3ganger til henne før hun henviste. Da jeg kom til fastlegen og forklarte smerteanfallene jeg til tider får, så henviste hun meg til ul med en gang :happy:
 
Ja. Både det og få barn, skru sammen ett IKEA møbel og alvorlig sykdom setter ett forhold på prøve, mener jeg. Vårt overlevde ikke 2 av de tre.
 
Ja, både satt på prøve i tøffe tider, men samtidig knyttet nærere hverandre pga felles rolle som foreldre. Så litt begge deler :)
 
Helt ærlig, det var en av tingene vi forventet at det ville, akkurat som alle de andre store tingene som har skjedd oss i livet har gjort.

Først ble vi fosterFORELDRE, til en 17åring og jeg var 24år.

Deretter ble vi engleforeldre for første gang.

Så ble vi besøkshjem for en 3åring.

Deretter ble vi engleforeldre igjen.

Alle de gangene vi har fått prøve oss som foreldre har testet forholdet vårt, på en positiv måte :)
Det har vært tøft, slitsomt, frustrerende og vi har hatt mange samtaler til langt på natt om hvordan vi faktisk ønsker å fordele ting og hvordan vi ønsker å ha det.

Livet er slitsomt og byr på masse utfordringer man ikke var forberedt på, hittil har bare forholdet blitt sterkere av det :Heartred
 
For oss var det å få det første barnet helt krise. Den eneste grunnen til at vi holdt sammen var at ingen av oss hadde noe familie i nærheten å støtte oss til, slik at vi bare hadde hverandre. Men det gikk seg til med tiden, og da neste barn kom førte det oss bare tettere sammen.
 
De første to mnd med baby i hus var ekstra krevende for oss da jeg slet med å få til ammingen og syns at det var veldig trist og vondt. Det gikk utover stemningen hjemme. Nå går alt mye bedre og vi koser oss med mini og hverandre, har nok lært oss å slappe mer av og blitt trygge på oss selv i rollen som førstegangsforeldre. Vi passer på å få litt tid til oss når mini sover, spiser god mat, ser en film eller bare ligger på sofaen sammen og prater med litt kos :)
 
Var vanskelig I begynnelsen, men etter noen år går det mye bedre siden vi ble vant med å være foreldre. Har 2 barn og venter nr 3. Vi har barnevakt som henter ungene i bhg 3 kvelder i uken og da har vi litt tid til hverandre og egemtid til trening osv. Det hjelper veldig da vi ikke har familie i det landet vi nå bor i.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp