Erfaring herfra;
Lille frøken lå med hodet ned for 3 uker siden.
Vi hadde tilvekstkontroll med UL for 3 dager siden, hvor det ble oppdaget at hun plutselig satt med rumpa ned igjen.
Fikk tips om å stå på alle 4 på gulvet noen ti-minutter her og der, eventuelt med albuene opp på en kant/yogaball eller annet avlastende (for å benytte tyngdekraften litt mer effektivt).
La meg også 10min oppover langs veggen, på skrå med beina opp, men det ble litt pes, hehe.
Fikk ved UL en kontrolltime en uke etterpå - som blir på onsdag, så det gikk kjapt.
Enderesultatet vet jeg ikke enda, men trooor hun nå ligger med hodet ned. Kjennes iallefall ut som hun hikker like ved symfysen innimellom, haha.
Men det jeg ellers vil si, etter å ha snakket med to forskjellige jordmødre (jordmorkontroll dagen etter UL til alt hell), så er det at jeg ikke er ytterligere bekymret om hun skulle komme med stumpen først.
Ifølge første jordmor vil det bli tatt røntgen av bekken for å se at det er plass. Skulle det være anatomisk trygt, så kan man velge å ta en planlangt og kontrollert setefødsel eller velge å forsøke snu manuelt.
Skulle man ønske ta det som en setefødsel var det ifølge andre jordmor standard å få epidural - så du slipper ta stilling til smertelindringsprotokoll. I tillegg får man riestimulerende slik at riene kan kontrolleres bedre. Fødselsforløpet blir litt mer intenst, men desto mer effektivt for å få barnet trygt ut.
Så det jeg kjenner på nå, er at dersom hun fortsatt sitter med stumpen ned, så lener jeg mot kontrollert setefødsel.
Ja, det blir hardt, men ut fra protokollen de har på det, og det faktum at det er folk som vet hva de gjør og ikke et prøveprosjekt i et fjøs (haha), så føler jeg meg trygg på at jeg og baby blir ivaretatt.
Men joda, jeg håper selvfølgelig at det blir en normal, standard fødsel. Bare greit å vite hva plan B er, skulle man komme til det.
Masse lykke til!
Skjønner du blir stressa, jeg har stresset med det samme selv.
