Seteleie

Spiren2018

Glad i forumet
Mailykke 2018
Hei! Sniker fra mai. Lurer på om noen her har erfaring med seteleie og hvordan dere ble fulgt opp når termin nærmer seg og hva slags fødsel dere landet på :) kanskje noen har fått snudd babyen også?
 
Min sitter i seteleie; etter det ble oppdaget har jeg hatt to vekstkontroller/sjekk av leie med to ukers mellomrom. Siste var en uke før termin.

Vi snakket så vidt det var om vending, men siden det ikke er risikofritt og min har vært i seteleie lenge og det da er liten sannsynlighet for at han samarbeider droppet vi det. Hatt flere ul av andre årsaker, så vet han var i seteleie ved ul i uke 32.

Siden dette er min første har jeg tatt CT bilder av bekkenet for å se at jeg har plass. Viser gode forhold og jeg er motivert til å føde vaginalt.

Fått informasjon om at ca halvparten ender i haste ks, ikke nødvendigvis fordi det er fare for mor eller barn, men fordi de har veldig lav terskel for å gjøre om; de strekker ikke ut fødselen like lenge som de ville gjort ved hodeleie. Men kommer da mest sannsynlig til å gå stille og rolig for seg.

Du får forhåpentligvis god informasjon på sykehuset, også får du kjenne på hva som føles riktig for deg. De tvinger ingen til å føde vaginalt ved seteleie, velger du planlagt ks blir du satt opp til det ca en uke før termin.

Føler det ble langt og rotete, men håper det svarte litt på hva du lurte på[emoji4]
 
Hei!
Min lille lå i seteleie store deler av svangerskapet. Termin 28. April, og skulle inn til sjekk av leie, samt at de skulle vurderer ytre vending dersom hun fortsatt lå i sete, i uke 37. Skulle vel også diskuteres vaginal fødsel vs keisersnitt dersom de ikke fikk snudd henne.

Men så bestemte tuppa seg for at mars var en bedre måned å bli født i, så vannet gikk 26. Mars. Jeg troor jeg da gikk tilbud om ks, samtidig som de målte frøkna og fant ut at siden hun var 5 uker for tidlig og dermed ganske lita, og de mente at vaginal fødsel ville gå greit! Og det gjorde det! Jeg ønsket heller ikke ks. Hun kom med rumpa først, men før det hadde vi fått veldig god info om hvordan ting ville forgå under fødselen. Det er jo ofte litt mer å gjøre for jm/lege, samt at det alltid er barnelege tilstede, ved setefødsel. I tillegg har de lav terskel for akutt ks, og det er barnelege osv fra nyfødt intensiv tilstedet rett før ungen kommer. Er iallefall dette som er praksis der vi fødte, på UNN i Tromsø. Følte oss veldig godt ivaretatt og syns det var en fin fødsel:) Er førstegangs.
 
Hei!
Min lille lå i seteleie store deler av svangerskapet. Termin 28. April, og skulle inn til sjekk av leie, samt at de skulle vurderer ytre vending dersom hun fortsatt lå i sete, i uke 37. Skulle vel også diskuteres vaginal fødsel vs keisersnitt dersom de ikke fikk snudd henne.

Men så bestemte tuppa seg for at mars var en bedre måned å bli født i, så vannet gikk 26. Mars. Jeg troor jeg da gikk tilbud om ks, samtidig som de målte frøkna og fant ut at siden hun var 5 uker for tidlig og dermed ganske lita, og de mente at vaginal fødsel ville gå greit! Og det gjorde det! Jeg ønsket heller ikke ks. Hun kom med rumpa først, men før det hadde vi fått veldig god info om hvordan ting ville forgå under fødselen. Det er jo ofte litt mer å gjøre for jm/lege, samt at det alltid er barnelege tilstede, ved setefødsel. I tillegg har de lav terskel for akutt ks, og det er barnelege osv fra nyfødt intensiv tilstedet rett før ungen kommer. Er iallefall dette som er praksis der vi fødte, på UNN i Tromsø. Følte oss veldig godt ivaretatt og syns det var en fin fødsel:) Er førstegangs.

Tusen takk for svar av dere begge :)

Du som har født i sete, opplevde du smerten som ekstrem når setet eller hodet kom? Kanskje et vanskelig spm å svare på , men jeg er livredd for at det skal gjøre grusomt vondt. Jeg er også redd for at det skal ta lang tid fra kroppen kommer til hodet er ute. Husker du hvordan det forløp ?
Veldig nyttig å høre andre sine erfaringer. Jeg vil helst unngå ks , men er fryktelig skeptisk til om dette kan gå bra [emoji28] her har også barnet ligget i sete hele svangerskapet (fra oul hvertfall) så øyner lite håp om at babyen snur. Jeg har termin i månedsskiftet så kan også fort bli en aprilbaby. Jeg har født før tiden.
 
Tusen takk for svar av dere begge :)

Du som har født i sete, opplevde du smerten som ekstrem når setet eller hodet kom? Kanskje et vanskelig spm å svare på , men jeg er livredd for at det skal gjøre grusomt vondt. Jeg er også redd for at det skal ta lang tid fra kroppen kommer til hodet er ute. Husker du hvordan det forløp ?
Veldig nyttig å høre andre sine erfaringer. Jeg vil helst unngå ks , men er fryktelig skeptisk til om dette kan gå bra [emoji28] her har også barnet ligget i sete hele svangerskapet (fra oul hvertfall) så øyner lite håp om at babyen snur. Jeg har termin i månedsskiftet så kan også fort bli en aprilbaby. Jeg har født før tiden.
Nå sniker jeg fryktelig her, men har født i seteleie selv, så må bare dele..
For det første, det kan være mulig å få snudd babyen hos en osteopat (hvis denne er flink og har erfaring med det fra før vel og merke..) Jeg fikk vite om seteleie på overtidskontroll og kunne derfor ikke prøve dette selv, men fikk vite det i ettertid da jeg var hos en osteopat med lille (bl.a pga veldig stive hofter og nakke pga setefødselen) og hun hadde flere ganger klart å snu babyer ved å bare løsne opp i spenninger hos mor. Altså ikke snu baby med makt som de gjør på noen sykehus (da snur de seg ofte tilbake også..) Jeg har i etterkant blitt behandlet hos osteopat selv og hadde mye låsninger i bekkenet. «Det er ingen som velger å komme med hodet først her» som hun sa :p så neste gang håper jeg på vanlig fødsel ;)

Selve setefødselen var vel ikke mer eller mindre intens enn andre fødsler vil jeg tro, men jeg var livredd for keisersnitt og trykket som en Gud :p
Når kroppen endelig var ute, måtte de hjelpe til og dra hodet ut pga lav puls hos babyen, og det kjentes godt, men da var det også ferdig i løpet av noen sekunder.
De anbefaler jo også epidural på setefødsler, men det hjelper jo ikke så mye på siste biten der..
Lykke til ihvertfall! :Heartred
 
Tusen takk for svar av dere begge :)

Du som har født i sete, opplevde du smerten som ekstrem når setet eller hodet kom? Kanskje et vanskelig spm å svare på , men jeg er livredd for at det skal gjøre grusomt vondt. Jeg er også redd for at det skal ta lang tid fra kroppen kommer til hodet er ute. Husker du hvordan det forløp ?
Veldig nyttig å høre andre sine erfaringer. Jeg vil helst unngå ks , men er fryktelig skeptisk til om dette kan gå bra [emoji28] her har også barnet ligget i sete hele svangerskapet (fra oul hvertfall) så øyner lite håp om at babyen snur. Jeg har termin i månedsskiftet så kan også fort bli en aprilbaby. Jeg har født før tiden.

Ang smerten, så kjentes det jo absolutt![emoji28] Men jeg har ikke født før, så vanskelig å si noe om sete vs hode..
Men, ihvertfall på UNN, er det fast prosedyre å sette epidural ved setefødsel, så de satte inn den ganske tidlig, og var raske med å skru den på/opp når smertene og de ordentlige riene meldte seg. Da pressriene kom skrudde de epiduralen litt ned slik at jeg visste når jeg skulle presse. For min del kom hele ungen ganske kjapt, så jeg slapp at hun «satt fast» med skuldre og hodet. De sitter vel ikke fast, men trenger ofte aktiv hjelp fra jm/lege for å «skrus» ut. Dette er jo nettopp for at det ikke skal gå for lang tid etter at rumpa er ute. De går vel inn med aktiv jobbing så fort navlestedet er ute i friluft [emoji1]
De fleste jeg har snakket med av jordmødre og leger har sagt at setefødsler ofte er veldig fine fødsler :)
 
Jeg hadde setefødsel som ble til akutt keisersnitt ved Haukeland nå i april. Har visst at hun lå i seteleie så lenge det har vært mulig å kjenne leie, ble henvist av jordmor til sykehuset i uke 36, og fikk time til vurdering i uke 38. Der ble det bekreftet seteleie og gjort vektestimering, og jeg ble henvist til måling av bekkenet (på Haukeland er det visst alle med seteleie som er lavere enn 165 cm som skal måles) mtp gjennomføring av setefødsel. Alternativet jeg fikk til setefødsel var å forsøke vending, og planlagt KS dersom det ikke gikk, men da bekkenmålene var fine ville de ikke forsøke vending lenger - da var setefødsel planen. Må sies at jeg ikke opplevde å bli helt hørt da jeg sa at jeg ikke ønsket setefødsel, men Haukeland er flinke på setefødsler og forløser vellykket vaginalt oftere enn de fleste andre store sykehusene i Norge sånn jeg har skjønt det.

Etter at det ble bestemt vaginal setefødsel var planen å gå og vente på at hun skulle komme, ikke flere kontroller annet enn overtidskontroll skulle det bli overtid.

Fødselen kom i gang noen dager før termin. Latensfasen varte vel i kanskje 14 timer, og så tok det kanskje rundt 10 timer til full åpning. Fikk epidural tidlig, og den hadde god effekt på riesmertene i korsryggen og i magen. Fikk ekstradoser (bolus) ved behov hvis smertene tok seg opp og for å kunne få sove litt innimellom, det var veldig ålreit. Det var overlege som hele veien bestemte planen videre. Babyen ville ikke ned med rumpen i bekkenet til tross for at vannet gikk, så fikk drypp for å øke riene, men det hjalp heller ikke. Fikk forsøke å presse på 2 rier, men da ble fosterlyden dårlig og det ble akutt keisersnitt i full hast. Tror egentlig at jeg var såpass sliten da at det nesten føltes greit at det ble keisersnitt, for jeg hadde ikke så mye mer å gi etter de rundene med pressing, og resten ville blitt tungt. Selve keisersnittet gikk helt fint. Frøkna skreik fint og kom ut med 9 i første APGAR-score, så barnelegen fikk heldigvis slippe å gjøre noe utover å møte opp. Fikk henne ikke på brystet, men var såpass dopet da at det var helt greit at hun var med pappaen.

Alt i alt var fødselen faktisk en fin opplevelse, akutt keisersnitt inkludert. At hun ikke ville ned i bekkenet var jo ikke noe de kunne forutse før fødselen, så jeg klandrer dem ikke for det. Annet enn en lite lyttende lege jeg møtte ifb med vurderingen på poliklinikken i forkant, har jeg kun møtt trivelige og hjelpsomme folk både på fødeavdelingen, oppvåkningen og på barsel. Ifb med keisersnittet virker jo ting veldig kaotisk med alarm, mye lyder, utstyr som ordnes, veldig mye folk som jobber i rommet og rundt om på kroppen din, men alle har sine oppgaver som de har trent på og kan, og ting er egentlig bare supereffektivt. Fikk godt med informasjon hele veien underveis i fødselen, og før/under/etter keisersnittet :)

Jeg har jo på en måte fått 2 fødsler i ett, og det var en veldig spesiell følelse å få følge kroppen gjennom modning og rier selv om det endte med KS. Og ikke at det skal være noe mål, men ingen kan si at jeg ikke har vært i fødsel :p
 
Nå ble jo ikke det en supertrivelig historie, men poenget var ikke å skremme, men å si at selv om det var litt trøblete, så er de som gjør setefødsler flinke og har gode rutiner, at det gikk veldig fint med både mor og barn (og far), og det var en fin opplevelse likevel :)

Jeg kjenner en del som har hatt både setefødsel og vanlig, og faktisk sier alle at setefødselen var den greieste av dem!
 
Nå ble jo ikke det en supertrivelig historie, men poenget var ikke å skremme, men å si at selv om det var litt trøblete, så er de som gjør setefødsler flinke og har gode rutiner, at det gikk veldig fint med både mor og barn (og far), og det var en fin opplevelse likevel :)

Jeg kjenner en del som har hatt både setefødsel og vanlig, og faktisk sier alle at setefødselen var den greieste av dem!

Tusen takk! Kjempeflott med et innlegg som endte i ks . Man må jo ta høyde for det utfallet dersom man går i setefødsel . Jeg lurer på om du vil si noe om hvordan du opplevde dagene/ tiden etter snittet i forhold til din fysiske form, smerter osv.

Jeg har også hørt en del si at setefødsler kan bli fine fødsler, men det er klart man gruer seg. Det er liksom ikke den veien de «skal ligge» , jeg har hele tiden tatt det som en selvfølge at barnet ligger i hode når tiden er der, og plutselig står man der litt tatt på senga [emoji28]
 
Nå sniker jeg fryktelig her, men har født i seteleie selv, så må bare dele..
For det første, det kan være mulig å få snudd babyen hos en osteopat (hvis denne er flink og har erfaring med det fra før vel og merke..) Jeg fikk vite om seteleie på overtidskontroll og kunne derfor ikke prøve dette selv, men fikk vite det i ettertid da jeg var hos en osteopat med lille (bl.a pga veldig stive hofter og nakke pga setefødselen) og hun hadde flere ganger klart å snu babyer ved å bare løsne opp i spenninger hos mor. Altså ikke snu baby med makt som de gjør på noen sykehus (da snur de seg ofte tilbake også..) Jeg har i etterkant blitt behandlet hos osteopat selv og hadde mye låsninger i bekkenet. «Det er ingen som velger å komme med hodet først her» som hun sa :p så neste gang håper jeg på vanlig fødsel ;)

Selve setefødselen var vel ikke mer eller mindre intens enn andre fødsler vil jeg tro, men jeg var livredd for keisersnitt og trykket som en Gud :p
Når kroppen endelig var ute, måtte de hjelpe til og dra hodet ut pga lav puls hos babyen, og det kjentes godt, men da var det også ferdig i løpet av noen sekunder.
De anbefaler jo også epidural på setefødsler, men det hjelper jo ikke så mye på siste biten der..
Lykke til ihvertfall! :Heartred

Fint at du sniker så jeg får flest mulig erfaringer med i valget jeg skal ta [emoji1] hjalp de hodet ut med tang eller bare ved hjelp av spesielle grep ? Jeg er livredd den tangen.
 
Fint at du sniker så jeg får flest mulig erfaringer med i valget jeg skal ta [emoji1] hjalp de hodet ut med tang eller bare ved hjelp av spesielle grep ? Jeg er livredd den tangen.
Jeg var også livredd den tangen, og slapp den heldigvis :) Legen holdt bare babyen og «lirket» eller hva man skal si, ut hodet. Min hadde ganske stort hode da, så det er nok ikke sånn for alle :)
 
Har ikke født selv før, er førstegangs. Men ville bare si at en venninne av meg har født to ganger i seteleie, hun har hvertfall hatt to fine fødsler. Første fødsel i seteleie var så god at hun håpet på setefødsel med nr to også, og fikk like god opplevelse med setefødsel nr to. :)
 
Har ikke født selv før, er førstegangs. Men ville bare si at en venninne av meg har født to ganger i seteleie, hun har hvertfall hatt to fine fødsler. Første fødsel i seteleie var så god at hun håpet på setefødsel med nr to også, og fikk like god opplevelse med setefødsel nr to. :)

Tusen takk for innlegget! Så godt å høre slike erfaringer [emoji4] googler man hører man som regel skrekkhistoriene.
 
Tusen takk! Kjempeflott med et innlegg som endte i ks . Man må jo ta høyde for det utfallet dersom man går i setefødsel . Jeg lurer på om du vil si noe om hvordan du opplevde dagene/ tiden etter snittet i forhold til din fysiske form, smerter osv.

Jeg har også hørt en del si at setefødsler kan bli fine fødsler, men det er klart man gruer seg. Det er liksom ikke den veien de «skal ligge» , jeg har hele tiden tatt det som en selvfølge at barnet ligger i hode når tiden er der, og plutselig står man der litt tatt på senga [emoji28]

Har ingen vaginal fødsel å sammenligne med, men kan jo si hvordan jeg opplevde det. Jeg hadde vondt på kvelden like etter keisersnittet, akkurat i perioden fra operasjonsbedøvelsen gikk ut til de traff med smertestillende igjen på oppvåkningen, men det var jo bare en veldig kort periode og det ble fort glemt:) Etter det hatt luftsmerter i magen, tarmen går jo gjerne litt tregt etterpå, men det kan vel like gjerne skje etter vanlig fødsel. Smertene i arret kjenner jeg bare hvis jeg ikke passer på og «bryter reglene», dvs bruker magemusklene til å sette meg opp, hoster uten å holde pute over arret osv. Vi fikk Paracet og Voltaren fast, og morfin ved behov, jeg fikk morfin det 3 ganger dagen etter keisersnittet, men det var ikke sånn at jeg gråt eller hadde det dritvondt, det var bare nok vondt til at det var enklere å komme i gang med treningen (opp på sengekanten, gå på korridoren osv) hvis jeg fikk smertestillende først. Fikk fysioterapi morgenen etter operasjonen for å få hjelp med å komme i gang med aktivitet og lære hvilke bevegelser man skal unngå i en periode, det var veldig nyttig!

Jeg slapp jo smerter i underlivet, så bortsett fra at mange gjerne bruker litt lenger tid på å komme seg skikkelig, er nok akkurat smertene litt å bytte en ting for noe annet.

Var oppe og gikk litt over et halvt døgn etter operasjonen, først på rommet og senere ut på langtur til spiserom og toaletter ;) Er ikke mange dagene siden fødselen enda, men merker fint bedring mtp smerter. Formen min ellers er bra, da jeg reiste hjem på døgn 3 gikk jeg opp 3 etasjer uten problem, men jeg løper jo ikke i butikker.

Igjen: fin opplevelse tross alt :) fødsel uansett type er jo verken smerte- eller risikofritt, det er lurt å huske på særlig når skal ha setefødsel, for det er lett å tenke at alternativene er setefødsel som er «helt ekstremt ille», keisersnitt som er «en lettvint løsning, men gir smerter etterpå» eller vanlig fødsel som er «null stress».
 
Har ingen vaginal fødsel å sammenligne med, men kan jo si hvordan jeg opplevde det. Jeg hadde vondt på kvelden like etter keisersnittet, akkurat i perioden fra operasjonsbedøvelsen gikk ut til de traff med smertestillende igjen på oppvåkningen, men det var jo bare en veldig kort periode og det ble fort glemt:) Etter det hatt luftsmerter i magen, tarmen går jo gjerne litt tregt etterpå, men det kan vel like gjerne skje etter vanlig fødsel. Smertene i arret kjenner jeg bare hvis jeg ikke passer på og «bryter reglene», dvs bruker magemusklene til å sette meg opp, hoster uten å holde pute over arret osv. Vi fikk Paracet og Voltaren fast, og morfin ved behov, jeg fikk morfin det 3 ganger dagen etter keisersnittet, men det var ikke sånn at jeg gråt eller hadde det dritvondt, det var bare nok vondt til at det var enklere å komme i gang med treningen (opp på sengekanten, gå på korridoren osv) hvis jeg fikk smertestillende først. Fikk fysioterapi morgenen etter operasjonen for å få hjelp med å komme i gang med aktivitet og lære hvilke bevegelser man skal unngå i en periode, det var veldig nyttig!

Jeg slapp jo smerter i underlivet, så bortsett fra at mange gjerne bruker litt lenger tid på å komme seg skikkelig, er nok akkurat smertene litt å bytte en ting for noe annet.

Var oppe og gikk litt over et halvt døgn etter operasjonen, først på rommet og senere ut på langtur til spiserom og toaletter ;) Er ikke mange dagene siden fødselen enda, men merker fint bedring mtp smerter. Formen min ellers er bra, da jeg reiste hjem på døgn 3 gikk jeg opp 3 etasjer uten problem, men jeg løper jo ikke i butikker.

Igjen: fin opplevelse tross alt :) fødsel uansett type er jo verken smerte- eller risikofritt, det er lurt å huske på særlig når skal ha setefødsel, for det er lett å tenke at alternativene er setefødsel som er «helt ekstremt ille», keisersnitt som er «en lettvint løsning, men gir smerter etterpå» eller vanlig fødsel som er «null stress».

Slik du beskriver til slutt der er slik jeg tenker nå [emoji28] har gått fra å tenke at fødsel er sykt vondt, til å tenke at «bare det hadde vært vanlig fødsel.. null stress liksom»
 
Sniker her og. Valgte selv PKS da baby ble estimert til 4,2 (veide bare 3,6 da han kom). Forsøkte vending, men det var ikke vellykket. Veldig fornøyd med PKS, kom meg veldig raskt og hadde ingen komplikasjoner/bivirkninger. Måtte bare være forsiktig med magemusklene i starten. Har skrevet dette i tråder tidligere på forumet, men det er fire venninner av meg som også har hatt babyer i seteleie; en valgte PKS som meg, to forsøkte vaginal men det endte i haste KS (kort navlestreng på den ene), og en fødte "vellykket" i sete. Hun som fødte vellykket i sete var andregangsfødende, resten førstegangs. Lykke til med valget ditt :)
 
Sniker her og. Valgte selv PKS da baby ble estimert til 4,2 (veide bare 3,6 da han kom). Forsøkte vending, men det var ikke vellykket. Veldig fornøyd med PKS, kom meg veldig raskt og hadde ingen komplikasjoner/bivirkninger. Måtte bare være forsiktig med magemusklene i starten. Har skrevet dette i tråder tidligere på forumet, men det er fire venninner av meg som også har hatt babyer i seteleie; en valgte PKS som meg, to forsøkte vaginal men det endte i haste KS (kort navlestreng på den ene), og en fødte "vellykket" i sete. Hun som fødte vellykket i sete var andregangsfødende, resten førstegangs. Lykke til med valget ditt :)

Takk for det [emoji4] jeg er fjerdegangs, og legene mener det skal gå bra. Er veldig spent og synes jo det er en viss risiko dette her .
 
Takk for det [emoji4] jeg er fjerdegangs, og legene mener det skal gå bra. Er veldig spent og synes jo det er en viss risiko dette her .

Personlig hadde jeg nok forsøkt setefødsel om jeg ikke var førstegangsfødende selv :) (om de hadde latt meg da, siden han var estimert til 4,2 kg..). Såvidt jeg husker nevnte de for meg at setefødsel for flergangsfødende sjeldnere ender opp i KS :) skjønner at du er veldig spent, jeg syntes selv det var skummelt som førstegangsfødende. Men slo meg tilslutt til ro med KS. lykke til! :)
 
I 2016 snudde mi seg i siste liten til hode leie. Da var jeg så redd, for og bli tvunget til sete fødsel mot min vilje. Og så sikker på at kun Pks var veien for meg. Nå er jeg gravid igjen, og Lille har ligget i sete siden oul. Nå er jeg kun 31+2 så mye kan skje enda, men denne gang har jeg en helt anen innstilling...
Jeg har tenkt mye, og i går ga jeg beskjed om at jeg ikke vil ha ytre vending om han ikke snur seg. Da går jeg, for og føde vaginalt. Jeg har født stort barn, og ellers født vaginalt 5 ganger hvor hodene har konmet først. Spendt på hvordan denne kommer ut :p Jeg går på vekst kontroll vær 4 uke, og stoler på at de har kontroll på om jeg har kropp til sete fødsel eller ei :)
 
Jeg fikk nettopp vite at babyen ligger i seteleie (37+6 den dagen legen oppdaget det). Har vært til vektkontroll og fikk vite at hun var ca 3300 (38+3). Har selv ønske om vaginal fødsel, og det var legen fornøyd med også. Blir karakterisert som risikofødsel, så fikk beskjed om at det ville være 2 jordmødre og en eller flere leger til stede. Jeg håper det vil gå fint, og at det ikke ender i akutt keisersnitt.
 
Back
Topp