Redhead
Førstegangsmamma
Noen flere som hadde babyer som lå i seteleie? Har dere lyst til å dele deres fødselshistorier?
Her kommer min:
Min gutt la seg ganske tidlig med rumpa ned, tror jeg. Han hadde det ene beinet rett opp langs kroppen, og det andre bøyd slik at foten lå i bekkenet sammen med rumpa
Jeg var på vendingsforsøk i uke 37, men gutten rikket seg ikke! Etter anbefaling fra legene, og en røntgenundersøkelse som viste at bekkenet var romslig nok, valgte jeg å føde vaginalt fremfor å ta ks. Jeg hadde termin på en onsdag, men da ingenting skjedde fikk jeg time til overtidsvurdering påfølgende mandag.
Jeg ble innlagt på føden samme kveld for å sette igang fødselen - først med ballongkateter. Lite skjedde det neste døgnet, så da ble det tabletter. Etter den tredje tabletten gikk vannet i 18-tiden, og riene satte igang umiddelbart. Gikk fra 1 cm åpning til 8-9 cm på noen få timer! De siste par cm tok derimot hele natta. Hadde heldigvis fått epidural da. Måtte puste meg gjennom trykketrangen en god stund i påvente av at rumpa til babyen skulle komme godt nedi bekkenet. Litt over kl 0700 på morgenen startet selve utdrivingen. Jeg hadde presset i over en time, uten å komme forbi navlepartiet på babyen, da det ble besluttet å gå aktivt inn med tang og forløse skuldre og hode; babyen begynte å bli stresset. Jeg opplevde denne siste delen av fødselen som ganske dramatisk og vond; alt skjedde så fort og uten forvarsel. Jeg fikk en stor rift og mistet mye blod. Det tok også tid før babyen klarte å puste, for det viste seg at han hadde en slimpropp i pusterøret. Allikevel følte jeg stor lettelse over at fødselen ikke endte i ks, for da ville all jobben ha vært bortkastet! Følte dessuten hele tiden at vi var i trygge hender.
Det har tatt tid å komme seg etter fødselen, men jeg føler meg fysisk på plass nå. Og vi fikk jo verdens beste belønning!
Jeg har ikke fått skrekken, men tror nok at jeg vil velge ks hvis det blir seteleie neste gang
Her kommer min:
Min gutt la seg ganske tidlig med rumpa ned, tror jeg. Han hadde det ene beinet rett opp langs kroppen, og det andre bøyd slik at foten lå i bekkenet sammen med rumpa
Jeg var på vendingsforsøk i uke 37, men gutten rikket seg ikke! Etter anbefaling fra legene, og en røntgenundersøkelse som viste at bekkenet var romslig nok, valgte jeg å føde vaginalt fremfor å ta ks. Jeg hadde termin på en onsdag, men da ingenting skjedde fikk jeg time til overtidsvurdering påfølgende mandag. Jeg ble innlagt på føden samme kveld for å sette igang fødselen - først med ballongkateter. Lite skjedde det neste døgnet, så da ble det tabletter. Etter den tredje tabletten gikk vannet i 18-tiden, og riene satte igang umiddelbart. Gikk fra 1 cm åpning til 8-9 cm på noen få timer! De siste par cm tok derimot hele natta. Hadde heldigvis fått epidural da. Måtte puste meg gjennom trykketrangen en god stund i påvente av at rumpa til babyen skulle komme godt nedi bekkenet. Litt over kl 0700 på morgenen startet selve utdrivingen. Jeg hadde presset i over en time, uten å komme forbi navlepartiet på babyen, da det ble besluttet å gå aktivt inn med tang og forløse skuldre og hode; babyen begynte å bli stresset. Jeg opplevde denne siste delen av fødselen som ganske dramatisk og vond; alt skjedde så fort og uten forvarsel. Jeg fikk en stor rift og mistet mye blod. Det tok også tid før babyen klarte å puste, for det viste seg at han hadde en slimpropp i pusterøret. Allikevel følte jeg stor lettelse over at fødselen ikke endte i ks, for da ville all jobben ha vært bortkastet! Følte dessuten hele tiden at vi var i trygge hender.
Det har tatt tid å komme seg etter fødselen, men jeg føler meg fysisk på plass nå. Og vi fikk jo verdens beste belønning!
Jeg har ikke fått skrekken, men tror nok at jeg vil velge ks hvis det blir seteleie neste gang
min baby lå også i seteleie hele svangerskapet. Jeg hadde bestemt meg for å nekte å føde i seteleie, nettopp pga av risikoen for skader hos mor og barn. Jeg hadde også en fødsel som var dramatisk nok i hodeleie på minnet, så jeg var forberedt på å sloss med nebb og klør for å få innvilget KS. heldigvis var vendingen vellykket, og jeg fødte 2 uker etter. 
