Seperasjonsangst? Mammadalt?

[2014frø]

Mini har de siste dagene hylskreket når samboer prøver å legge henne, gi henne grøt eller trøste henne hvis hun våkner etter leggetid. Hun roer seg bare ved å se meg. Og hvis jeg tar henne så er hun blid og rolig.. Kan dette være seperasjonsangst? Vi skal ha barnevakt imorgen kveld så kjenner jeg gruer meg litt.. Heldigvis har jeg ikke tenkt å drikke uansett så jeg får heller komme hjem hvis det blir gale. Altså det er helt hysterisk gråting og hun presser seg ut av armene på han..

 

[spirelitens]

Mini har de siste dagene hylskreket når samboer prøver å legge henne, gi henne grøt eller trøste henne hvis hun våkner etter leggetid. Hun roer seg bare ved å se meg. Og hvis jeg tar henne så er hun blid og rolig.. Kan dette være seperasjonsangst? Vi skal ha barnevakt imorgen kveld så kjenner jeg gruer meg litt.. Heldigvis har jeg ikke tenkt å drikke uansett så jeg får heller komme hjem hvis det blir gale. Altså det er helt hysterisk gråting og hun presser seg ut av armene på han..

Hvis hun er vant til at det er du som gjør alle disse tingene, så er det kanskje ikke så rart. Og hvis hun ikke liker at samboeren gjør det, så spørs det om hun liker barnevakten noe bedre hehe! Men det kan godt hende at hun ikke bryr seg så mye når dere ikke er der?

 

[2014frø]

Hvis hun er vant til at det er du som gjør alle disse tingene, så er det kanskje ikke så rart. Og hvis hun ikke liker at samboeren gjør det, så spørs det om hun liker barnevakten noe bedre hehe! Men det kan godt hende at hun ikke bryr seg så mye når dere ikke er der?

Vi har alltid delt på å legge, er det som gjør det så rart det var bare plutselig det ikke var greit.. samboer skulle tulle med henne før leggetid en kveld når han skulle ta av bodyen. Og det førte til at han dro i bodyen slik at hun fikk en skrape på halsen og det var faktisk etter dette det begynte. Jeg tenkte at det var ikke så rart at han ikke "fikk" lov av henne å legge henne akuratt den kvelden. Tenkte kanskje hun var redd, eller lei seg for at han hadde gjort noe som gjorde vondt. Men dette har bare fortsett etterpå også..

 

[spirelitens]

Vi har alltid delt på å legge, er det som gjør det så rart det var bare plutselig det ikke var greit.. samboer skulle tulle med henne før leggetid en kveld når han skulle ta av bodyen. Og det førte til at han dro i bodyen slik at hun fikk en skrape på halsen og det var faktisk etter dette det begynte. Jeg tenkte at det var ikke så rart at han ikke "fikk" lov av henne å legge henne akuratt den kvelden. Tenkte kanskje hun var redd, eller lei seg for at han hadde gjort noe som gjorde vondt. Men dette har bare fortsett etterpå også..

Uffda jeg ville bare fortsatt som vanlig... hun må jo akseptere at han håndterer henne også.

 

[Lutzern]

Høres ut som seperasjonsangst ja. Snakket med gro nylander en gang og da sa hun at det var alt for lite forskning på små barn og tillnytning, men at det lille som var viste at de ikke knytter seg nært til mer enn en person i så ung alder. Da får gjerne pappaene gjennomgå.

Her viser hun tydelig hvem som er favoritten. Hun kan sitte på gulvet blid og fornøyd med pappaen, hvis jeg går for i gråter hun og strekker seg etter meg. Ikke motsatt. Hun viser ingen utrygghet med pappaen og kjenner han godt til tross for at han som regel bare "er i nærheten" og jeg gjør stort sett alt med henne. Det samme med mormoren som ofte er innom, ingen skepsis/utrygghet. Hun kjenner begge godt. Men hun foretrekker mormoren. Synes pappaen leser henne dårlig og kommuniserer ikke like bra med henne. Kan være slike ting også som spiller inn - ikke nødvendigvis angst for å bli separert fra meg, men foretrekker å være med meg (eller mormor) pga dette.

 

[2014frø]

Uffda jeg ville bare fortsatt som vanlig... hun må jo akseptere at han håndterer henne også.

Ja han tok henne igår ikveld og inatt. Men hun hylte seg jo i søvn.. men hva skal en gjøre? Tror jo ikke akuratt at hun lider. Det er nok bare protestering.. Men sårt å høre på.. Og veldig rart det bare kommer plutselig.. Han har jo lagt henne minst like mye som meg..

 

[2014frø]

Høres ut som seperasjonsangst ja. Snakket med gro nylander en gang og da sa hun at det var alt for lite forskning på små barn og tillnytning, men at det lille som var viste at de ikke knytter seg nært til mer enn en person i så ung alder. Da får gjerne pappaene gjennomgå.

Her viser hun tydelig hvem som er favoritten. Hun kan sitte på gulvet blid og fornøyd med pappaen, hvis jeg går for i gråter hun og strekker seg etter meg. Ikke motsatt. Hun viser ingen utrygghet med pappaen og kjenner han godt til tross for at han som regel bare "er i nærheten" og jeg gjør stort sett alt med henne. Det samme med mormoren som ofte er innom, ingen skepsis/utrygghet. Hun kjenner begge godt. Men hun foretrekker mormoren. Synes pappaen leser henne dårlig og kommuniserer ikke like bra med henne. Kan være slike ting også som spiller inn - ikke nødvendigvis angst for å bli separert fra meg, men foretrekker å være med meg (eller mormor) pga dette.

Ja har nok mye rett i det du sier der.. Samboer er ikke like flink til å lese henne.. Og han blir fort stresset når hun er urolig. Og det tror jeg nok hun merker. Men synes bare det er så rart at det plutselig blir slik. Hun har jo blitt lagt av samboer før og aldr vært noe protestering da..

 

[Lutzern]

Ja han tok henne igår ikveld og inatt. Men hun hylte seg jo i søvn.. men hva skal en gjøre? Tror jo ikke akuratt at hun lider. Det er nok bare protestering.. Men sårt å høre på.. Og veldig rart det bare kommer plutselig.. Han har jo lagt henne minst like mye som meg..

Hva tror du hadde skjedd hvis du tok over?

 

[Lutzern]

Ja har nok mye rett i det du sier der.. Samboer er ikke like flink til å lese henne.. Og han blir fort stresset når hun er urolig. Og det tror jeg nok hun merker. Men synes bare det er så rart at det plutselig blir slik. Hun har jo blitt lagt av samboer før og aldr vært noe protestering da..

De utvikler seg hele tiden vet du. Plutselig forstår de og ser på omverdenen på en helt annen måte. Situasjon med bodyen kan også spille inn. Kanskje han har vært ekstra stresset i det siste?

 

[2014frø]

Hva tror du hadde skjedd hvis du tok over?

Da hadde hun roet seg. Han kom inn til meg i natt når han bar henne og da ble hun helt stille med en gang hun så meg..

 

[spirelitens]

Ja han tok henne igår ikveld og inatt. Men hun hylte seg jo i søvn.. men hva skal en gjøre? Tror jo ikke akuratt at hun lider. Det er nok bare protestering.. Men sårt å høre på.. Og veldig rart det bare kommer plutselig.. Han har jo lagt henne minst like mye som meg..

Lider gjør hun ikke Er ikke noe gøy å høre på heller, men som du sier; hva skal man gjøre? De må jo bare komme seg gjennom det. At de protesterer fra tid til annen er jo ikke uvanlig. Å gjøre henne fullstendig avhengig av deg blir jo veldig krevende for din del.

 

[2014frø]

De utvikler seg hele tiden vet du. Plutselig forstår de og ser på omverdenen på en helt annen måte. Situasjon med bodyen kan også spille inn. Kanskje han har vært ekstra stresset i det siste?

Ja det er vel mye inntrykk hele tiden som er avgjørende. Ja han er generelt mye stresset får håpe det går seg til.. Men hva er riktig å gjøre? La hun gråte i armene hans eller bør jeg ta over og gi henne det hun "trenger"?

 

[2014frø]

Lider gjør hun ikke Er ikke noe gøy å høre på heller, men som du sier; hva skal man gjøre? De må jo bare komme seg gjennom det. At de protesterer fra tid til annen er jo ikke uvanlig. Å gjøre henne fullstendig avhengig av deg blir jo veldig krevende for din del.

Ja det er det jeg også har tenkt. Er bare så redd for å gjøre noe galt

 

[spirelitens]

Ja det er vel mye inntrykk hele tiden som er avgjørende. Ja han er generelt mye stresset får håpe det går seg til.. Men hva er riktig å gjøre? La hun gråte i armene hans eller bør jeg ta over og gi henne det hun "trenger"?

Ja det er det jeg også har tenkt. Er bare så redd for å gjøre noe galt

Ja, jeg vet at du er det. Men det er du som innerst inne må kjenne på hva som er riktig og galt for deg. For som du vet fra tidligere så har vi forskjellige meninger her inne om hva som er riktig/galt. Jeg personlig hadde latt samboer ta den kampen. Babyen ligger ikke akkurat alene på et mørkt rom og gråter. Og det er viktig at samboeren din får en mestringsfølelse også. Og jeg tenker som sagt at det er viktig at hun ikke blir fullstendig avhengig av deg, for da blir det veldig krevende for deg. Men det er som sagt du som må kjenne på hva du vil gjøre, men du bør kanskje tenke over konsekvensene av det.

 

[2014frø]

Ja, jeg vet at du er det. Men det er du som innerst inne må kjenne på hva som er riktig og galt for deg. For som du vet fra tidligere så har vi forskjellige meninger her inne om hva som er riktig/galt. Jeg personlig hadde latt samboer ta den kampen. Babyen ligger ikke akkurat alene på et mørkt rom og gråter. Og det er viktig at samboeren din får en mestringsfølelse også. Og jeg tenker som sagt at det er viktig at hun ikke blir fullstendig avhengig av deg, for da blir det veldig krevende for deg. Men det er som sagt du som må kjenne på hva du vil gjøre, men du bør kanskje tenke over konsekvensene av det.

Nei jeg føler jo ikke jeg gjør noe galt føler at det er viktig at vi viser at hun må godta oss begge. For hvis vi begynner å snu på det nå så lærer hun fort at faren ikke er "god nok". Samboer sa igår etter all kampen at jeg må ihvertfall legge henne imorgen også. Så jeg er veldig glad for at han ikke gir opp

 

[spirelitens]

Nei jeg føler jo ikke jeg gjør noe galt føler at det er viktig at vi viser at hun må godta oss begge. For hvis vi begynner å snu på det nå så lærer hun fort at faren ikke er "god nok". Samboer sa igår etter all kampen at jeg må ihvertfall legge henne imorgen også. Så jeg er veldig glad for at han ikke gir opp

Bra Jeg mener iallfall at du/dere ikke gjør noe galt. Her har det vært viktig fra dag 1 at hun er vant til oss begge. Og samboer har vært så flink med henne. Har aldri hatt problemer med at hun favoriserer den ene foran den andre når det gjelder legging, mating osv. At hun er pappajente, er det derimot ingen tvil om Haha! Jeg har forresten heller ikke merket at det er forskjell på oss etter at jeg ikke har hatt mulighet til å være hjemme hver dag Håper det fortsetter sånn, for jeg ønsker jo å avlaste samboer når jeg er hjemme

 

[2014frø]

Bra Jeg mener iallfall at du/dere ikke gjør noe galt. Her har det vært viktig fra dag 1 at hun er vant til oss begge. Og samboer har vært så flink med henne. Har aldri hatt problemer med at hun favoriserer den ene foran den andre når det gjelder legging, mating osv. At hun er pappajente, er det derimot ingen tvil om Haha! Jeg har forresten heller ikke merket at det er forskjell på oss etter at jeg ikke har hatt mulighet til å være hjemme hver dag Håper det fortsetter sånn, for jeg ønsker jo å avlaste samboer når jeg er hjemme

Har vært ganske likt som dere har her også bare at hun er mammajente hehe. Samboer har ansvar for henne når han kommer hjem fra jobb og til leggetid.

 

[spirelitens]

Har vært ganske likt som dere har her også bare at hun er mammajente hehe. Samboer har ansvar for henne når han kommer hjem fra jobb og til leggetid.

Så deilig!! Husker godt hvor utrolig deilig det var med den avlastningen når samboer kom hjem fra jobb! Skjønner godt hvorfor han syns det er slitsomt å være hjemme med henne alene i flere dager da. Heldigvis legger hun seg tidlig og sover gjennom natta, så han får jo allikevel litt alenetid på kvelden! Men tror han savner meg <3 <3

 

[Lutzern]

Ja det er vel mye inntrykk hele tiden som er avgjørende. Ja han er generelt mye stresset får håpe det går seg til.. Men hva er riktig å gjøre? La hun gråte i armene hans eller bør jeg ta over og gi henne det hun "trenger"?

hva både du og samboeren din vil gjøre er opp til dere. Men siden du spør skal du få mitt svar
Jeg lytter både til instinkt og magefølelse i tillegg til fornuft. Jeg ville uten tvil tatt henne selv. Hvis jeg var pappaen i denne situasjonen ville jeg også tilnærmet meg tillit gradvis og ikke tvunget det igjennom en stressperiode. Vi vet såpass at småbarn ikke kan trasse. Jeg er mye mer streng enn de fleste foreldre når det gjelder grensesetting, men jeg tar det etter barnets utvikling og forutsetning for å forstå og lære. Nå har jo jeg en god del teori ang barns utvikling, men foreldre generelt er gode på å lede barna sine og forstå de og slik kan barnet ofte fortelle hva som er riktig for seg. Trygghet er grunnleggende for all læring. Å være ettergivende kan gi problemer for senere grensesetting, men det kan også manglende trygghet. Og jeg setter aldri grenser for fysiske behov (mat og søvn) eller sosiale og emosjonelle behov - det er noe helt annet enn grensesetting for feks oppførsel. I tillegg er det forskjell på måten å sette grenser for barn som vil ha viljen sin, ut i fra om de er 1 år eller 4 år, nettopp pga evnen til å forstå. Jeg ville latt pappaen tatt henne i alle situasjoner der det går greit, protesterer hun ville jeg gått inn i situasjonen og støttet pappaen. Vist henne at du er trygg på pappaen og slik overført det til henne. Viktig da å ikke ta over.

 

[M+A=baby]

Her har hun også helt sykt separasjonangst, men bare på kvelden når hun er trøtt og sliten.
Hun kan fint være med sambo, men hvis hun egentlig vil ha puppen blir hun kjempesint hvis han kommer!