Virker som den har slått inn for fullt her nå! Storesøster har aldri hatt noe i nærheten før hun ble to år, så dette er nytt for oss... Denne uken ( når jeg har begynt å jobbe) har det vært mye gråt, vanskelige netter, i natt var det ramaskrik og jeg var oppe m ed henne i en times tid to ganger, og var ut og inn hele natten. Trodde det var tennene, og til slutt ga jeg en paracet i håp om noen timers søvn, men ingen effekt. Så først nå i kveld jeg kom på at det nok er separasjonsangst. Hun hyler og roer seg fort om jeg tar henne opp, hun er helt anspent, og etter noen sekunder hos meg så slapper hun av og sovner. Veldig festlig når storesøster ikke sover uten å sove under dyna med meg da.. Tipper det blir meg i midten på dobbeltsenga, med en unge på hver side i natt. Håper dette er en kort fase....! Hater de dumme reglene med permisjonsfordelingen, jeg VIL være hjemme, min kjære vil ikke være hjemme ( ikke 12 uker hvertfall..). Og alt er jo kaos, hater det her 
