Gutten min begynner plutselig å vise separasjonsangst igjen. Noen som har opplevd noe lignende?
Han hadde en periode da han var 14-16 mnd der han ikke ville slippe meg av syne. Etter det har han vært verdens mest selvstendige lille gutt, som sjeldent har brydd seg om han var alene eller sammen med meg. Når han har våknet om natten har han insistert på å bli på sitt eget rom, har nektet å sove sammen med oss.
Nå har alt forandret seg på ganske kort tid. Han vil ikke være alene i det hele tatt. Han skal være med meg overalt, kan ikke være igjen på stuen mens jeg rydder på kjøkkenet, går på do eller går ned i vaskekjelleren. Han vil gjerne være sammen med andre vekk fra meg da, men vil aldri være helt alene.De siste 3 nettene har han sovet tett inntil meg, og våkner innimellom med mareritt. Det virker som om han gjentatte ganger drømmer at han ikke får være med meg på badet, noe som tydeligvis er blitt en veldig stor sak for ham.[8|][&:]
Tror dere det er en forsinket reaksjon på å ha blitt storebror? At lilesøster er så nær meg hele tiden? Kan ikke se at han har opplevd noe annet som kan ha utløst det? Eller er det bare skremmende å være to år, og ha blitt så veldig stor og selvstendig? Kanskje alt han skal "gjøre selv" har blitt litt for mye for ham?
Han hadde en periode da han var 14-16 mnd der han ikke ville slippe meg av syne. Etter det har han vært verdens mest selvstendige lille gutt, som sjeldent har brydd seg om han var alene eller sammen med meg. Når han har våknet om natten har han insistert på å bli på sitt eget rom, har nektet å sove sammen med oss.
Nå har alt forandret seg på ganske kort tid. Han vil ikke være alene i det hele tatt. Han skal være med meg overalt, kan ikke være igjen på stuen mens jeg rydder på kjøkkenet, går på do eller går ned i vaskekjelleren. Han vil gjerne være sammen med andre vekk fra meg da, men vil aldri være helt alene.De siste 3 nettene har han sovet tett inntil meg, og våkner innimellom med mareritt. Det virker som om han gjentatte ganger drømmer at han ikke får være med meg på badet, noe som tydeligvis er blitt en veldig stor sak for ham.[8|][&:]
Tror dere det er en forsinket reaksjon på å ha blitt storebror? At lilesøster er så nær meg hele tiden? Kan ikke se at han har opplevd noe annet som kan ha utløst det? Eller er det bare skremmende å være to år, og ha blitt så veldig stor og selvstendig? Kanskje alt han skal "gjøre selv" har blitt litt for mye for ham?