2 guttegull
Forelsket i forumet
Nokon som har erfaring med separasjonsangst?
Begynner å bli forferdelig slitsomt å vere den einaste som blir "godtatt" av Kristian no. Misforstå meg rett; nærhet er utrolig koselig, men 24 timer i døgnet kan bli litt i overkant...
Pappan hans kan ha han på fanget i små perioder av gangen, men begynner fort å hyle...ikkje sutre liksom, men virkelig hyle til han nesten mister pusten. Andre kan ikkje ein gang ta i han før det er samme hylinga...
Han har hatt kolikk og har pga det vore for det meste i fanget...mitt fang. Det har nok gjort sitt til at han no er veldig "skeptisk" til andre.
I dei 3 mnd kolikken var som verst var det ingen som tilbydde meg hjelp. No når han har "roa" seg litt vil plutselig alle hjelpe til, men han er jo ikkje vant til andre enn meg, så det ender med at eg får han tilbake etter 2 min.
Når han skal sove må han sovne tungt på puppen. Når han blir lagt ned våkner han med ein gang. Har prøvd å la han sovne sjølv, men uten hell.
Bruker som regel mellom 1 og 3 timer på å legge han om kvelden. Ender ofte med at han sovner i senga med meg, med puppen i munn.
Våkner ein gang i timen heile natta...ikkje så sulten, men akkurat som han må sjekke om eg er der og må ha puppen for å roe seg. Smokk blir han hysterisk av så det er heller ingen hjelp i.
På dagen søv han i vogna hvis me er ute og går. Inne søv han kanskje 15 min. to ganger for dagen.
Blei langt dette, men kjenner eg er utruuuleg sliten no og trenger sårt gode råd. Har ein kjempetolmodig 4 åring som òg treng litt oppmerksomhet fra mamman sin. Litt tid for seg sjølv hadde og vore godt...om ikkje meir enn ein time aleine på butikken...
Sorry klaginga, men føler det er verdt eit forsøk om nokon kan komme med tips slik at det kan bli bedre.
Begynner å bli forferdelig slitsomt å vere den einaste som blir "godtatt" av Kristian no. Misforstå meg rett; nærhet er utrolig koselig, men 24 timer i døgnet kan bli litt i overkant...
Pappan hans kan ha han på fanget i små perioder av gangen, men begynner fort å hyle...ikkje sutre liksom, men virkelig hyle til han nesten mister pusten. Andre kan ikkje ein gang ta i han før det er samme hylinga...
Han har hatt kolikk og har pga det vore for det meste i fanget...mitt fang. Det har nok gjort sitt til at han no er veldig "skeptisk" til andre.
I dei 3 mnd kolikken var som verst var det ingen som tilbydde meg hjelp. No når han har "roa" seg litt vil plutselig alle hjelpe til, men han er jo ikkje vant til andre enn meg, så det ender med at eg får han tilbake etter 2 min.
Når han skal sove må han sovne tungt på puppen. Når han blir lagt ned våkner han med ein gang. Har prøvd å la han sovne sjølv, men uten hell.
Bruker som regel mellom 1 og 3 timer på å legge han om kvelden. Ender ofte med at han sovner i senga med meg, med puppen i munn.
Våkner ein gang i timen heile natta...ikkje så sulten, men akkurat som han må sjekke om eg er der og må ha puppen for å roe seg. Smokk blir han hysterisk av så det er heller ingen hjelp i.
På dagen søv han i vogna hvis me er ute og går. Inne søv han kanskje 15 min. to ganger for dagen.
Blei langt dette, men kjenner eg er utruuuleg sliten no og trenger sårt gode råd. Har ein kjempetolmodig 4 åring som òg treng litt oppmerksomhet fra mamman sin. Litt tid for seg sjølv hadde og vore godt...om ikkje meir enn ein time aleine på butikken...
Sorry klaginga, men føler det er verdt eit forsøk om nokon kan komme med tips slik at det kan bli bedre.
