Separasjonsangst mon tro!?

Madhoi!

Madhoi!

Flørter med forumet
Har en liten en som begynner å bli litt mammadalt, og i kveld satt virkelig separasjonsangsten inn. Holdte på å legge han, og går ut av rommet etter 2 sanger og nattakyss, slik som jeg pleier.. Så snur han seg i det jeg går ut og ser jeg går.. Han setter i et voldsomt hyyyl, han skjelver og tårene renner. Brukte 10 min på å roe han. Han fryktet vel at mamman hans ikke kom tilbake, uff! I tillegg tester han jo grensene våre om dagen når det gjelder legging, noen andre her som også gjør det?! Han tar ut smokken sin selv og later som han gråter , og titter etter oss.. Så i dag brukte vi en time på legging, slitsomt!  Det nærmer seg jo barnehagestart så jeg håper han ikke får veldig separasjonsangst. Men det går veldig bra på dagtid da, da titter han bare litt ekstra etter meg, men ikke noe mer. Det er litt godt også å tenke på hvor viktig jeg er for en person, og hvor mye han viser at han trenger mamman sin <3 
 
Her har vi også ei som hyler til bare jeg skal i et annet rom for å hente noe. Men merker det bare på dagen her ikke på kvelden når hun skal legge seg.
Det er nok en periode de fleste har som sikkert ikke varer så lenge:)
Men ja er jo herlig å se hvor mye vi betyr for dem <3

 
Vi har sliti med sep.angs veldig lenge nå. I flere månder. På det værste var det bare nok at jeg snudde ryggen til. Syns det er veldig slitsomt og er veldig klar for at det snart ska gi seg, hehe.
Sliter litt  siden han har starta i BH. Er absolutt ikke gøy å gå fra en skrikende unge.
 

*Pompi* skrev:
Vi har sliti med sep.angs veldig lenge nå. I flere månder. På det værste var det bare nok at jeg snudde ryggen til. Syns det er veldig slitsomt og er veldig klar for at det snart ska gi seg, hehe.
Sliter litt  siden han har starta i BH. Er absolutt ikke gøy å gå fra en skrikende unge.
OI, har han begynt allerede? Har ikke fått med meg det jeg. Hvordan går det? 
 
Ja ho holder på å tuller litt sånn her om dagen og. Hun har jo ikke smokk da,men hun legger seg over på magen å griner til jeg kommer inn igjen(kan jo bare snu seg tilbake selv men..) Men hun har ikke separasjonsangst...her om kvelden når hun skulle sove så bare holdt hun på å tulla med meg å skulle IKKE sove. Jeg gikk inn til henne maaange ganger. Så til slutt kom venninnen min på besøk,hun gikk inn til lillemor sa at "Nå må du være flink jente å legge deg å sove" Koset henne sikkert litt åsså gikk hun ut. UNGEN SOVNA PÅ FLEKKEN! Hehehe..akkurat som hun tenkte at nå kommer ikke mamma inn mer allikevel så da kan jeg bare gi opp å sovne...;)
 

Madhoi! skrev:

*Pompi* skrev:
Vi har sliti med sep.angs veldig lenge nå. I flere månder. På det værste var det bare nok at jeg snudde ryggen til. Syns det er veldig slitsomt og er veldig klar for at det snart ska gi seg, hehe.
Sliter litt  siden han har starta i BH. Er absolutt ikke gøy å gå fra en skrikende unge.
OI, har han begynt allerede? Har ikke fått med meg det jeg. Hvordan går det? 

Han hadde tilvenninge forrige uke, skal snart levere han for sin første ordentlige dag. Gruer meg litt til det, men må man så må man. Syns det er altfor tidlig, men så har vi ikke noe valg :o(
De i bh sier det går bra, men hater å høre han gråte når jeg går. Så håper på et vink og smil i dag, hehe.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp