Sent diagnosert Asperger som mamma

Jente95

Jente95

Andre møte med forumet
Hei.. har dere som har Asperger møtt noen fordommer eller motgang med tanke på at man er forelder?

Fikk nylig diagnosen, er mamma og sammen med barnefar.

Fortalte dette til en av mine behandlere, som sa at jeg burde utredes hos en annen nevropsykolog, for hvis jeg har det og feks blir alene så kan jeg miste foreldreretten pga diagnosene. Har ADD og Asperger.

Selv, så følger jeg at jeg gir barnet mitt all omsorg og behovene som trengs. Bryr meg kanskje litt for mye at barnet har det bra hehe.. Jeg er den som er ansvarlig og sørger for at barnet har alt fra mat til, klær og bleier som trengs. Jeg føler jeg er en god nok mamma som forstår. Jeg er kanskje litt rutinepreget, men tenker at barnet har godt av faste rammer og rutiner (er 2 år).

Men jeg fant aldri en god nok balanse mellom jobb og mammarollen, ble utbrent så ble sykemeldt. Det er da jeg fikk ny diagnose. Jeg valgte å ta tak i ting, for følelsen av å ikke kunne strekke til var vondt. Min viktigste jobb er å være en god mamma♥️

Men jeg er så redd for å bli stempla som ikke bra nok
 
Jeg er ikke blitt mamma ennå, men jeg fikk Asperger diagnosen da jeg var 25, og har tenkt litt på at det kan kanskje bli ekstra hardt for meg å takle barn, med tanke på hvor sliten jeg kan bli, sanseuttrykk osv. Men å bli mamma er noe jeg alltid har villet bli, det er vel en av de spesielle interessene mine, så jeg har jo gjort research i flere år allerede for å bli en så god mor som mulig.
Jeg er sikker på at du er en god mor og gjør alt du kan. Ingen er perfekte, uansett hvor frisk man er, hvor mye tid og penger man har.. Så tviler sterkt på at noen kommer til å synes det. Jeg får vanligvis den "åja, la ikke merke til at du hadde det" som jeg ikke vet om er positivt engang :rolleyes:
 
Jente95 skrev:
Hei.. har dere som har Asperger møtt noen fordommer eller motgang med tanke på at man er forelder?

Fikk nylig diagnosen, er mamma og sammen med barnefar.

Fortalte dette til en av mine behandlere, som sa at jeg burde utredes hos en annen nevropsykolog, for hvis jeg har det og feks blir alene så kan jeg miste foreldreretten pga diagnosene. Har ADD og Asperger.

Selv, så følger jeg at jeg gir barnet mitt all omsorg og behovene som trengs. Bryr meg kanskje litt for mye at barnet har det bra hehe.. Jeg er den som er ansvarlig og sørger for at barnet har alt fra mat til, klær og bleier som trengs. Jeg føler jeg er en god nok mamma som forstår. Jeg er kanskje litt rutinepreget, men tenker at barnet har godt av faste rammer og rutiner (er 2 år).

Men jeg fant aldri en god nok balanse mellom jobb og mammarollen, ble utbrent så ble sykemeldt. Det er da jeg fikk ny diagnose. Jeg valgte å ta tak i ting, for følelsen av å ikke kunne strekke til var vondt. Min viktigste jobb er å være en god mamma♥️

Men jeg er så redd for å bli stempla som ikke bra nok
Klikk for å utvide …
Å kjære deg. Min mann fikk Aspergers i voksen alder, og vi fikk barn i etterkant. Han er verdens beste pappa til vår datter. Jeg ville ikke bekymret meg så mye for å miste omsorgen for det skal veldig mye til.
Vi ble midlertidig meldt til barnevernet i en periode, for vår datter som da var rundt 1 år skrek og skrek hver gang hu måtte ta astmamedisin. Men barnevernets konklusjon var at her måtte naboene passe på seg selv. Og at vi er gode foreldre.

Så lenge barnet ditt har det bra, så er det det viktigste.
Kan sies at min mann fikk ufør på bakgrunn av Aspergers og en ryggskade.
 
Jeg har ei venninne som fikk diagnosen i voksen alder og etter hun fikk barn. Hun er alene med sønnen og det går kjempefint.
 
Jente95 skrev:
Hei.. har dere som har Asperger møtt noen fordommer eller motgang med tanke på at man er forelder?

Fikk nylig diagnosen, er mamma og sammen med barnefar.

Fortalte dette til en av mine behandlere, som sa at jeg burde utredes hos en annen nevropsykolog, for hvis jeg har det og feks blir alene så kan jeg miste foreldreretten pga diagnosene. Har ADD og Asperger.

Selv, så følger jeg at jeg gir barnet mitt all omsorg og behovene som trengs. Bryr meg kanskje litt for mye at barnet har det bra hehe.. Jeg er den som er ansvarlig og sørger for at barnet har alt fra mat til, klær og bleier som trengs. Jeg føler jeg er en god nok mamma som forstår. Jeg er kanskje litt rutinepreget, men tenker at barnet har godt av faste rammer og rutiner (er 2 år).

Men jeg fant aldri en god nok balanse mellom jobb og mammarollen, ble utbrent så ble sykemeldt. Det er da jeg fikk ny diagnose. Jeg valgte å ta tak i ting, for følelsen av å ikke kunne strekke til var vondt. Min viktigste jobb er å være en god mamma♥️

Men jeg er så redd for å bli stempla som ikke bra nok
Klikk for å utvide …
Har ingen kjennskap her, men må bare si at jeg syns det er helt utrolig at en behandler kan si noe sånt når det ikke er en reell problemstilling i det hele tatt. Vi har alle våre styrker og svakheter som foreldre, og jeg ser ingen grunn til at du ikke skulle gjøre en like god jobb som noen andre :Heartpink
 
Høres helt uforståelig ut at noen skulle sette automatikk i at aspbergers, add eller adhd for den saks skyld skulle ha noe «likhetstegn» med å være dårlig mor? Noe så unyansert, eksepsjonelt uprofesjonelt. Det at man i det hele tatt gjør seg tanker om å være en god mor, kvalifiserer allerede i en annen divisjon enn de som i slike situasjoner bare tenker «nei jeg vet best og er verdensmester». Med wller uten diagnose(r).
 
  • Liker
Reactions: HCS
Vil bare si at du ikke kommer til å miste omsorgen pga diagnosene dine. Jeg jobber selv i systemet og er 100 % sikker på det. Hvis det skulle oppstå bekymring rundt omsorgen må det gjøres en grundig kartlegging, og de som jobber i systemet vet at man kan være både gode og dårlige foreldre med eller uten diagnoser. Det må alltid gjøres en individuell vurdering av omsorgssituasjonen, uavhengig av om man har en diagnose eller ikke. Veldig merkelig av behandleren din å si noe sånt, men håper du klarer å stole på at det ikke er noen fare så lenge barna har det bra ❤️
 
Har vokst opp med to andre søsken med mor som har asperger og vært alenemor. Vi har vært uheldig og levd under omsorgsvikt. Hun har gjort det hun kunne med sin kapasitet, men har dessverre ikke vært godt nok og har gått ut over barna.

MEN! Min elste søster har også asperger og hun er gift og har to flotte barn! Hun er, som jeg merker, god og komfortabel i morsrollen. Hun er i gang med å søke ufør da jobben som mor er krevende nok.

Så det å ha en slik diagnose gjør deg ikke automatisk til en dårlig foreldre. Mange uten diagnose kan være grusome foreldre :confused005 Men det sier noe om hva slags utfordringer man kanskje kan ha. Har selv adhd og har absolutt utfordringer i hverdagen, men har heldigvis en fantastisk mann som er til stor hjelp:joyful: Så personlig tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så mye og håper du klarer å fortsette å nyte foreldrerollen:happy:
 
Jeg syns det er fortvilende å se at man må bli satt inn i en firkantet ramme og at man skal være redd for å miste omsorgen for sitt barn fordi man har en diagnose. Man ER ikke sin diagnose!!!
Dessuten, hvis man er litt usikker og søker litt støtte , skal man i redsel ikke tørre da og så la vær?!
Jeg syns forøvrig at mennesker er interessante nettopp fordi vi er så ulike. Et hvert menneske er en skatt i seg selv.

Hurra for forskjellene!!!

Stort hjerte til dere også :)
 
Det kommer jo hekt sn på , noen bør jo absolutt ikke ha barn. Det er fint med rutiner , men det kan bikke over også og det er ikke bra. Men nei ma øn mister ikke omsorgen nødvendigvis fordi man har Asberger
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp