Senabort...

  • Trådstarter Trådstarter Byebye
  • Opprettet Opprettet
B

Byebye

Guest
Om jeg har forstått det rett så kan man få abort om de finner ut på ordinær ul at barnet har f.eks downs syndrom.
Sambo vil at jeg skal ta abort om det er tilfelle, mens jeg syns det er helt forferdelig å gjøre det så sent... han syns ikke det er noe fælt i det heletatt å ta det bort så sent... jeg har ikke lyst på barn med downs, men om jeg finner det ut så sent så vil jeg ikke ta det vekk...

Hva mener dere?
 
Personlig syns jeg ikke downs er en grunn til abort, de får som regel ett godt liv, og mange klarer seg selv i støtte boliger. Men om barnet er uforenlig med liv eller er totalt multihandikappet så sier jeg ja til sen abort.
 
jeg er helt enig med deg!!!
har selv beholdt ett barn med alvorlige feil, de fant ikke dette ut før på ordinær UL, og vi fikk beskjed om at vi kunne få senabort.
de fortalte oss at over 50% av de som får en slik beskjed velger å gjøre dette!
Sønnen vår døda 36 timer etter fødsel, men jeg angrar ikke ett sekund på at vi gav han muligheten til å leve!!!!!!!!
 
jeg hadde aldri kunne gjrot det så sent.... så lenge det var levedykting inni der..


trodde ikke det var lov i norge så lenge ikke barnet ville dø uansett eller moren er i livsfare.
 
Ja, det kan man.... Derfor har man også muligheten til å velge om man vil på ordinær UL eller ikke. Man kan dessverre få triste beskjeder der også. Og verre ting enn Downs!!!

Vi tenker ikke så veldig mye på alternativene ennå, hvis barnet skulle ha alvorlige avvik, foreløpig bare gleder vi oss til timen!

Håper dere blir enige om dette, litt vanskelig å komme med noen gode "tips og råd" her føler jeg...
 
Jeg har ei tante med downs og skulle sjekke om mitt barn har det på tidlig ul... legen sjekka ikke og derfor snakker vi om dette... for nå er jeg 12uker imorgen... og om de da finner ut av det på ordinær ul så beholder jeg...
Om de hadde funnet ut av det på tidlig ul så hadde jeg tatt abort... hadde vært utrolig tungt for meg, men jeg er ikke psykisk sterk nok for det og det er en personlig ting... jeg mener ikke at de ikke kan få et like godt liv, men jeg hadde ikke klart å gi barnet et like godt liv som et friskt barn... jeg vet det høres fælt ut...
 
ORIGINAL: MiniGull

Jeg har ei tante med downs og skulle sjekke om mitt barn har det på tidlig ul... legen sjekka ikke og derfor snakker vi om dette... for nå er jeg 12uker imorgen... og om de da finner ut av det på ordinær ul så beholder jeg...
Om de hadde funnet ut av det på tidlig ul så hadde jeg tatt abort... hadde vært utrolig tungt for meg, men jeg er ikke psykisk sterk nok for det og det er en personlig ting... jeg mener ikke at de ikke kan få et like godt liv, men jeg hadde ikke klart å gi barnet et like godt liv som et friskt barn... jeg vet det høres fælt ut...



Skjønner godt at det er vanskeligere å måtte ta det valget så sent ja, det blir nok bare verre. Jeg vet at sjansen er større for å få barn med Downs hvis man har det i familien, men husk at uansett så er sjansen veldig liten! Prøv å tenke positivt[:)]

Og du er ung!! Sjansen er aller størst for at dere får et friskt og perfekt lite barn, ikke ta sorgene på forskudd...
 
Jeg og sambo ble enige om hva vi skulle gjøre i et sånnt tilfelle allerede før vi ble gravid. Vi er fortsatt 'ung og sprek' så om ikke barnet vårt er 'friskt', kommer vi til å avbryte å prøve på nytt.. Veit at dette hørtes kaldt ut, men det er greit å være enig før det event. må tas en beslutning..
 
ikke ett lett valg å måtte ta...
 
har ikke tenkt på det selv, og jeg kan ikke si hva jeg ville gjort før jeg er midt oppi det...
 
 
 
ORIGINAL: elink

ORIGINAL: MiniGull

Jeg har ei tante med downs og skulle sjekke om mitt barn har det på tidlig ul... legen sjekka ikke og derfor snakker vi om dette... for nå er jeg 12uker imorgen... og om de da finner ut av det på ordinær ul så beholder jeg...
Om de hadde funnet ut av det på tidlig ul så hadde jeg tatt abort... hadde vært utrolig tungt for meg, men jeg er ikke psykisk sterk nok for det og det er en personlig ting... jeg mener ikke at de ikke kan få et like godt liv, men jeg hadde ikke klart å gi barnet et like godt liv som et friskt barn... jeg vet det høres fælt ut...



Skjønner godt at det er vanskeligere å måtte ta det valget så sent ja, det blir nok bare verre. Jeg vet at sjansen er større for å få barn med Downs hvis man har det i familien, men husk at uansett så er sjansen veldig liten! Prøv å tenke positivt[:)]

Og du er ung!! Sjansen er aller størst for at dere får et friskt og perfekt lite barn, ikke ta sorgene på forskudd...


Jeg tror ikke mitt barn har det for bestemora mi var ganske gammel da hu fikk tanta mi som har downs... men jeg vil bare sjekke sånn i tilfelle...
 
Min mening er at det er sinnssykt å sortere ut barn som ikke "passer inn"! Jeg blir rett og slett litt kvalm av det..
Man er jo aldri garantert at det går bra, om man så føder et friskt barn kan det få alvorlige sykdommer senere.

Jeg ville aldri i livet tatt abort verken sent eller tidlig om jeg fikk beskjed om at barnet var sykt.
 
Uff det er ikke så lett det der. Jeg tror nok dessverre det ikke er noe fasitsvar for alle! For noen er det ikke noe problem ledet barn med f eks downs, man har den energien og tiden det kreves for å ha et funksjonshemmet barn. Men for andre er det ikke like enkelt, man føler kanskje man ikke har muligheten til å ta vare på et barn resten av sitt eget liv. Vi er alle i ulike situasjoner og føler nok veldig ulikt for denne problemstillingen. Derfor har man også mulighet til å søke om sen abort! Jeg tror man så absolutt skal rose de som velger å beholde barnet, selv med de vanskelighetene det medfører, men man må også vise forståelse og respekt for de som velger å ta abort i en slik situasjon!
 
ORIGINAL: Maja81

Uff det er ikke så lett det der. Jeg tror nok dessverre det ikke er noe fasitsvar for alle! For noen er det ikke noe problem ledet barn med f eks downs, man har den energien og tiden det kreves for å ha et funksjonshemmet barn. Men for andre er det ikke like enkelt, man føler kanskje man ikke har muligheten til å ta vare på et barn resten av sitt eget liv. Vi er alle i ulike situasjoner og føler nok veldig ulikt for denne problemstillingen. Derfor har man også mulighet til å søke om sen abort! Jeg tror man så absolutt skal rose de som velger å beholde barnet, selv med de vanskelighetene det medfører, men man må også vise forståelse og respekt for de som velger å ta abort i en slik situasjon!



Veldig bra svart [:)] Signerer denne
 
Jeg jobber med barn med funksjonsehmninger.. i forskjellige varianter og grader..Og de er de mest fantastiske og livsglade barna man kan tenke seg [:D] elsker jobben min [:D]
MEN jeg kan godt forstå at man tenker seg om både 2 og 10 ganger før man tar et valg.. kan ikke se for meg meg selv som den serke moren som hak ta meg av et handikappet barn...bøyer meg langt i støvet for de som gjør det
 
 
selv som den serke moren som hak ta meg av et handikappet barn...bøyer meg langt i støvet for de som gjør det
ORIGINAL: Lillina

Jeg jobber med barn med funksjonsehmninger.. i forskjellige varianter og grader..Og de er de mest fantastiske og livsglade barna man kan tenke seg [:D] elsker jobben min [:D]
MEN jeg kan godt forstå at man tenker seg om både 2 og 10 ganger før man tar et valg.. kan ikke se for meg meg selv som den serke moren som hak ta meg av et handikappet barn...bøyer meg langt i støvet for de som gjør det



oi nå ble jeg nyskjerrig nå!!  Det gjør jeg og. og vi bor i samme by.. du heter ikke tilfeldigvis jannicke?
 
Jeg er enig i mye av det som er skrevet her. Og jeg må innrømme at jeg blir ganske lei meg når jeg leser om andre som ville tatt abort pga. downs, men jeg respekterer likevel deres mening og valg. Jeg tenker at et barn kan ha mange alvorlige "skader" eller "feil" som ikke passer inn i dagnes samfunn og som heller ikke lar seg oppdage på ul. Så hvorfor skal man da velge bort et barn med downs og senere risikere å få et barn med feks autisme eller andre handicap som kan være like krevende? Beklager hvis jeg provoserer noen, men for meg blir dette bare veldig feil. For meg er alle mennesker like mye verdt og har like mye rett på liv uavhengig om man har skavanker, handikap eller større funksjon og utviklingshemninger.

Jeg har selv en lillebror med downs og vokst opp svært tett med han (skiller oss bare 15 mnd). Jeg kunne aldri i min villeste fantasti tenkt meg å bytte han bort. Han har vært med på å forme meg slik at jeg har blitt den jeg har blitt. Jeg har lært så utrolig mye av han på mange ulike plan. For meg er han en bror på lik linje med de andre brødrene mine, og jeg er like glad i han som de andre. I dag fungerer han helt utmerket i jobb og tilrettelagt bolig. Men det har så klart til tider vært tøft for mamma og pappa, da han har trengt tettere oppfølging enn oss andre søsken, og trenger det nok også til dels den dag i dag.

Beklager at dette innlegget ble langt, men hadde bare behov for å uttrykke meg da dette er et tema som er litt sårt for meg, og noe jeg også engasjerer meg sterkt i. Beklager igjen hvis det har vært provoserende for noen, ikke meningen.
Hva men velger i forhold til dette er jo til syvende og sist et ytterst høyt personlig valg.
 
ORIGINAL: Manva

Jeg er enig i mye av det som er skrevet her. Og jeg må innrømme at jeg blir ganske lei meg når jeg leser om andre som ville tatt abort pga. downs, men jeg respekterer likevel deres mening og valg. Jeg tenker at et barn kan ha mange alvorlige "skader" eller "feil" som ikke passer inn i dagnes samfunn og som heller ikke lar seg oppdage på ul. Så hvorfor skal man da velge bort et barn med downs og senere risikere å få et barn med feks autisme eller andre handicap som kan være like krevende? Beklager hvis jeg provoserer noen, men for meg blir dette bare veldig feil. For meg er alle mennesker like mye verdt og har like mye rett på liv uavhengig om man har skavanker, handikap eller større funksjon og utviklingshemninger.

Jeg har selv en lillebror med downs og vokst opp svært tett med han (skiller oss bare 15 mnd). Jeg kunne aldri i min villeste fantasti tenkt meg å bytte han bort. Han har vært med på å forme meg slik at jeg har blitt den jeg har blitt. Jeg har lært så utrolig mye av han på mange ulike plan. For meg er han en bror på lik linje med de andre brødrene mine, og jeg er like glad i han som de andre. I dag fungerer han helt utmerket i jobb og tilrettelagt bolig. Men det har så klart til tider vært tøft for mamma og pappa, da han har trengt tettere oppfølging enn oss andre søsken, og trenger det nok også til dels den dag i dag.

Beklager at dette innlegget ble langt, men hadde bare behov for å uttrykke meg da dette er et tema som er litt sårt for meg, og noe jeg også engasjerer meg sterkt i. Beklager igjen hvis det har vært provoserende for noen, ikke meningen.
Hva men velger i forhold til dette er jo til syvende og sist et ytterst høyt personlig valg.


Jeg forstår deg veldig godt jeg...

Kan faktisk hende at jeg har et litt annet syn på det enn deg fordi at min tante som har downs så absolutt ikke klarer seg selv... men det har jo med å gjøre at hun alltid har fått hjelp til alt... kan jo godt hende at det er det som skremmer meg såpass mye som det gjør... hun er nå 40år gammel og bor fortsatt hjemme hos foreldrene sine. hun jobber og går på skole, men i hodet har hun såvidt fyllt 14år...
Jeg har vokst opp i en søskenflokk på 6 hvor halvparten har adhd og tourettes og jeg har aldri fått nok oppmerksomhet i min oppvekst fordi de med problemer har krevd veldig mye oppmerksomhet... kanskje jeg er redd for at jeg ikke skal klare å ta like godt vare på alle mine om jeg har en med downs syndrom som krever veldig mye ekstra oppmerksomhet og hjelp? ikke vet jeg... jeg bare trur at jeg hadde knekt fort og trur ikke jeg har psykisk styrke til det...
Nå skal det sies at jeg ikke vet hvordan jeg hadde stilt meg til det om det faktisk hadde vært påvist at jeg hadde hatt et barn med downssyndrom i magen... lett for meg å si nå at jeg ville tatt det bort, men jeg har jo ikke vært i situasjonen...
 
Jeg må slenge meg på Manva her. Forstår hvorfor noen vil velge å avbryte men støtter det ikke. Synes ikke din bror skal føle at hans liv er mindre verdt vet at man får liv til å avbryte svangerskapet senere enn ved et friskt barn. Det er ingen menneskerett åfå friske barn. Men det er lovverket jeg mener gir et feil signal. For så lenge muligheten er der så er det klart at folk vil benytte seg av den .

Og manva : du er veldig redd for å tråkke noen på tærne , noe jeg skjønner siden det er på et slikt forum , men du skal ikke måtte unnskylde deg for at du er uenig :) Folk bør tåle det. [;)]
 
Nei, det er nok som du sier, valgene våre styres nok mye av hvilke livserfaringer vi selv har. Og på dette tema har vi tydelig noe ulike erfaringer. Men du må ha masse lykke til videre med graviditeten og det det du tenker og grubler på ;)
 
Tror ikke jeg kommer til å ta abort dersom babyen vår har Downs, men hadde tenkt meg om et par ganger ekstra dersom det hadde hatt en eller anna sykdom hvor det var mest sannsynlig at livet dets hadde blitt kort og smertefullt.

Veldig vanskelig problemstilling asså! Viktig å respektere begge alternativer, man vet selv best hva man er rustet til å takle! Og det har ingen andre noe med. Synes absolutt ikke man er et dårlig menneske hvis man velger å abortere det heller.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp