Hei. Jeg håpte jeg aldri, aldri skulle skrive noe om egne erfaringer her... men så var det «min tur.»
04. juli hadde jeg mitt livs verste mareritt. Jeg måtte føde sønnen vår, nesten fire mnd. for tidlig... For tidlig til at det var noe som helst liv å redde. Bortsett fra mitt eget. Etter fødsel gikk alt i svart og jeg mistet alt av blod i kroppen... våknet opp et døgn senere. Sjokkert, mørbanket og knust... Men heldigvis våknet jeg. Legene fortalte i ettertid at det var svært kritisk og alvorlig. Samboeren min trodde han skulle bli alenepappa for datteren vi allerede har...
Jeg synes det er helt absurd å skrive dette... og er nok i sjokk. Ville bare starte en egen tråd og kommer til å skrive ned hele historien min her... når jeg er klar. Eller litt etter litt.
04. juli hadde jeg mitt livs verste mareritt. Jeg måtte føde sønnen vår, nesten fire mnd. for tidlig... For tidlig til at det var noe som helst liv å redde. Bortsett fra mitt eget. Etter fødsel gikk alt i svart og jeg mistet alt av blod i kroppen... våknet opp et døgn senere. Sjokkert, mørbanket og knust... Men heldigvis våknet jeg. Legene fortalte i ettertid at det var svært kritisk og alvorlig. Samboeren min trodde han skulle bli alenepappa for datteren vi allerede har...
Jeg synes det er helt absurd å skrive dette... og er nok i sjokk. Ville bare starte en egen tråd og kommer til å skrive ned hele historien min her... når jeg er klar. Eller litt etter litt.