Selvskading
- Trådstarter Cosacita
- Opprettet
Gjorde det for mange år siden, gjorde det for den psykiske smerten(ikke hatt en bra barndom) var såpass stor at jeg følte mer kontroll over kroppen og meg selv ved å gjøre det. Litt spesielt men finnes nok ikke en god måte å forklare det på. Når jeg sluttet med det tok det en stund før jeg ikke hadde psykiske abstinenser, er så lenge siden nå så husker ikke helt eksakt og hadde noen tilbakefall.
Men idag når jeg tenker tilbake på det føles det utrolig absurd at jeg faktisk har kunne gjort noe sånt.
Men idag når jeg tenker tilbake på det føles det utrolig absurd at jeg faktisk har kunne gjort noe sånt.
>Spyro<
Jeg er bare meg jeg
Lenge siden da. Jeg begynte for det var kult, men fortsatte for jeg likte smerten rett og slett. Eller. Jeg kjente veldig lite smerte av det, og dermed ble det mer og dypere for å få den frem. Jeg begynte nok ordentlig fordi jeg var i ett forhold med en som var kontrollfreak og mishandla både fysisk og psykisk. Mest psykisk. Etter jeg kom meg derifra, bare fortsatte jeg. Ble liksom mitt fristed på en syk måte. Jeg ble avhengig av det.
Har ikke gjort det siden jeg traff mannen da. Men jeg sliter til tider med depresjon og da kommer tankene, men blir med tankene.
Har ikke gjort det siden jeg traff mannen da. Men jeg sliter til tider med depresjon og da kommer tankene, men blir med tankene.
Noen år siden nå, men jeg var veldig selvdestruktiv både fysisk og psykisk. Jeg gikk på en kraftig smell og lå på lukket avd. i noen uker, rett og slett for å komme ut av psykose og ikke ta livet av meg. Jeg var for impulsiv, og kjørte bil når jeg ikke skulle osv. Mye av grunnen er min barndom, men utløseren den gangen var forholdet jeg var i. Jeg ble stadig dyttet opp i et hjørne og utfordret, og jeg taklet det ikke til slutt. Etter noen uker på Veum og DPS ble jeg tatt inn i behandling. 1 år en-til-en terapi, deretter 1 år med gruppeterapi 2 dager i uka. I dag er frisk, og har sluttet på medisiner. Har fått en fin familie, og har det rett og slett bra 