selvskading
- Trådstarter hetta
- Opprettet
henriette25!
Forumet er livet
jeg hadde en venninde som prøvde og ta livet sitt flere ganger,ved og skjære seg.. hun holdt på å klare det flere ganger..
fant henne i sitt eget blodbad flere ganger..
du må skaffe den personen hjelp.. det er det viktigste at personen får hjelp før det blir verre..
lykke til,vet det ikke er noe gøy..
fant henne i sitt eget blodbad flere ganger..
du må skaffe den personen hjelp.. det er det viktigste at personen får hjelp før det blir verre..
lykke til,vet det ikke er noe gøy..
M
memories
Guest
Oi...det æ ska fortell n e veldi personli men æ legg ikkje skjul på det...bare så dåkker e klar over det[:)]
E sjøl av den sorten som drev me selvskading...(e snart 2,5 år sia sist)...hadde mange grunna te det...vart mobba i 12 år...dreve me narkotika...dårlige venna...ingen selvtillit osv...skjærte mæ i arman...beina...magen...under puppan...plassa kor det va mindre synlig...fr mæ va det terapi...va i transe når æ gjorde kuttinga...skjærte på kryss og tvers...blodet spruta...når æ kom te mæ sjøl gikk æ bare på badet...rensa såran og bandasjerte de...så va liksom alt normalt. Va så godt bare å se blodet renn ut av handa...litt av smerten forsvant da...
HAr 4 selvmordsforsøk bak mæ...men enten e det tau som revna...folk som fant mæ eller æ vart sendt te pumping...så det e vel meininga at æ ska lev[:)]
Men da min kjære onkel døde (i juli 2004)...gikk verden min i knas...ting vart heilt annerledes, og som om ikkje sjølkuttinga va ille nok fra før...så vart den verre no...hadde kontakt me Utekontakten i Bodø...de tvinga mæ te å gå te fastlegen min (va ei derfra som va me mæ inn te legen)...sa ikkje så mye æ...men legen skjønte tydeli problemet...det resulterte i AKUTT innleggelse ved psykiatrisk avdeling...va ikkje der så lenge...for det ga mæ en voldsom tankevekker når æ va inne sammens me 24 andre...som va neddopa, som knapt ante kor de va hen og så masse rart i rommet liksom...da tenkt æ at det e pokkern mæ folk som e sykere enn mæ!!! Så slapp ut derfra...og stod på venteliste på psykolog i 3 mnd...det hjalp mæ mye...
HAr ikkje den dag i dag hatt en einaste ond tanke eller vært dypt deprimert...
Få venninna di te å prøv å si ka som plaga ho...still opp for ho...støtt ho...gjem alt av skarpe gjenstanda (glass, speil, koppa, kniva, barberblad) det meste går an å bruk...får du ho på glid...så gi ho ett ultimatum...enten bi ho me dæ frivillig te lege eller så tvinga du ho dit...for ho må gjennom lege uansett for å få psykolog...si at det e te hennes eget beste og at du e veldi bekymra for ho...det treng ikkje å ligg no så alvorlig bak som det va i mitt tilfelle...men prøv iallefall...alt e bedre enn å la va[:)]
Lykke te[:)]
E sjøl av den sorten som drev me selvskading...(e snart 2,5 år sia sist)...hadde mange grunna te det...vart mobba i 12 år...dreve me narkotika...dårlige venna...ingen selvtillit osv...skjærte mæ i arman...beina...magen...under puppan...plassa kor det va mindre synlig...fr mæ va det terapi...va i transe når æ gjorde kuttinga...skjærte på kryss og tvers...blodet spruta...når æ kom te mæ sjøl gikk æ bare på badet...rensa såran og bandasjerte de...så va liksom alt normalt. Va så godt bare å se blodet renn ut av handa...litt av smerten forsvant da...
HAr 4 selvmordsforsøk bak mæ...men enten e det tau som revna...folk som fant mæ eller æ vart sendt te pumping...så det e vel meininga at æ ska lev[:)]
Men da min kjære onkel døde (i juli 2004)...gikk verden min i knas...ting vart heilt annerledes, og som om ikkje sjølkuttinga va ille nok fra før...så vart den verre no...hadde kontakt me Utekontakten i Bodø...de tvinga mæ te å gå te fastlegen min (va ei derfra som va me mæ inn te legen)...sa ikkje så mye æ...men legen skjønte tydeli problemet...det resulterte i AKUTT innleggelse ved psykiatrisk avdeling...va ikkje der så lenge...for det ga mæ en voldsom tankevekker når æ va inne sammens me 24 andre...som va neddopa, som knapt ante kor de va hen og så masse rart i rommet liksom...da tenkt æ at det e pokkern mæ folk som e sykere enn mæ!!! Så slapp ut derfra...og stod på venteliste på psykolog i 3 mnd...det hjalp mæ mye...
HAr ikkje den dag i dag hatt en einaste ond tanke eller vært dypt deprimert...
Få venninna di te å prøv å si ka som plaga ho...still opp for ho...støtt ho...gjem alt av skarpe gjenstanda (glass, speil, koppa, kniva, barberblad) det meste går an å bruk...får du ho på glid...så gi ho ett ultimatum...enten bi ho me dæ frivillig te lege eller så tvinga du ho dit...for ho må gjennom lege uansett for å få psykolog...si at det e te hennes eget beste og at du e veldi bekymra for ho...det treng ikkje å ligg no så alvorlig bak som det va i mitt tilfelle...men prøv iallefall...alt e bedre enn å la va[:)]
Lykke te[:)]
~Maja~
Elsker forumet
ORIGINAL: hetta
hva gjør man for å hjelpe ei som driver å selvskader seg? skjærer seg i armen så det blør..
har aldri vært borti sånne ting før så jeg føler meg så hjelpesløs..
Det viktigste å huske er at det ikke er selve selvskadingen som er problemet! Det er bare en måte å få psykisk smerte fysisk.
Send pm om du vil snakke mer om du trenger noen å prate med om dette, og/eller om du vil at jeg skal hjelpe deg i forhold til akkurat dette tilfellet (da kan vi snakke åpnere om det du opplever).
~Maja~