Camilla87
Betatt av forumet
Det er helt utrolig hvor lite tid man har til hverandre i denne tiden. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier vi har ca 0 minutter i løpet av en dag for oss selv, haha.
Med en nyfødt, en på 2,5 år, han i full jobb og minimalt med barnevakt (ingen barnevakt til hu minste selvsagt) så er vi mer som samarbeidspartnere enn kjærester akkurat nå.
Jeg husker det var sånn når førstemann kom også. Hun tok jo t.o.m plassen hans i senga. Jeg savnet han skikkelig intenst da, og var nærmest sjalu på babyen som fikk såå mye kos av han.
Nå er det jo selvsagt enda "verre". Men nå vet jeg heldigvis at ting blir bedre, og før vi vet ord av det har vi forhåpentlig og sannsynligvis i det minste kveldene for oss selv igjen.
Flere som har det sånn ?
<3
Med en nyfødt, en på 2,5 år, han i full jobb og minimalt med barnevakt (ingen barnevakt til hu minste selvsagt) så er vi mer som samarbeidspartnere enn kjærester akkurat nå.
Jeg husker det var sånn når førstemann kom også. Hun tok jo t.o.m plassen hans i senga. Jeg savnet han skikkelig intenst da, og var nærmest sjalu på babyen som fikk såå mye kos av han.
Nå er det jo selvsagt enda "verre". Men nå vet jeg heldigvis at ting blir bedre, og før vi vet ord av det har vi forhåpentlig og sannsynligvis i det minste kveldene for oss selv igjen.
Flere som har det sånn ?
<3


Feilen er at jeg alltid er med på notene så jeg er ingen utfordring. Og det er nok litt kjedelig.