Savner bestevennen min jeg *lang*

ORIGINAL: Ole Leanders mamma

Huff, det der er ikke lett... Jeg hadde en kjip situasjon med besteveninnen min for et par år siden.
Jeg kan ikke for alt i verden huske hva som skjedde, hvorfor vi ble uvenner, men det endte iallefall opp med at vi ikke pratet sammen på halvannet år. Hver eneste dag tenkte jeg på henne. Var trist og siden vi bor i en liten bygd endte det med at jeg unngikk offentlige steder for å slippe å se henne. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det var fælt å være uvenner...
Fikk plutselig høre en dag at hun var gravid, sendte hun en melding. Og dermed var vennskapet på ny start.
Men JA, det går an å sørge når man ikke har sin bestevenn rundt seg. Det er vel egentlig sånn det skal være når man "mister" en man er glad i og bryr seg om!
så bra at det ordnet seg [:)]

Jeg har denne helga både sendt han mail å sms uten svar [&o]
 
ORIGINAL: Ole Leanders mamma

ORIGINAL: talata

ORIGINAL: Ole Leanders mamma

Huff, det der er ikke lett... Jeg hadde en kjip situasjon med besteveninnen min for et par år siden.
Jeg kan ikke for alt i verden huske hva som skjedde, hvorfor vi ble uvenner, men det endte iallefall opp med at vi ikke pratet sammen på halvannet år. Hver eneste dag tenkte jeg på henne. Var trist og siden vi bor i en liten bygd endte det med at jeg unngikk offentlige steder for å slippe å se henne. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det var fælt å være uvenner...
Fikk plutselig høre en dag at hun var gravid, sendte hun en melding. Og dermed var vennskapet på ny start.
Men JA, det går an å sørge når man ikke har sin bestevenn rundt seg. Det er vel egentlig sånn det skal være når man "mister" en man er glad i og bryr seg om!
så bra at det ordnet seg [:)]

Jeg har denne helga både sendt han mail å sms uten svar [&o]


Kanskje han synes det er for vondt å ha kontakt? At det er vondt å vite at du har en annen mann, og ikke kan gjengjelde de følelsene han sitter med. For det kan jeg skjønne. Eller at han trenger litt tid på å sortere tanker og følelser før han svarer deg? Huff, er ingen god følelse når man ikke får svar, det skjønner jeg.¨
Håper det ordner seg for deg[:)]
takk [:)]
 
Jeg tror at han har tatt valget sitt, og at du bare må respektere det... For han er det åpenbart for smertefullt å fortsette vennskapet, så han har valgt å gå videre i livet - uten deg.

Jeg forstår at det er vondt, men i det langte løp tror jeg faktisk at det er det beste.. For det høres ikke ut som et sunt vennskap, mer et avhengighetsforhold fra din side, og et ønske om noe mer fra hans side..
 
Altså dere,jeg kan forstå valget hans - jeg gjør det.. MEN jeg vil snakke me han om det. Ikke bare at han ska kutte meg ut uten forklaring liksom, hvis dere skjønner...
 
Back
Topp