talata
Forumet er livet
ORIGINAL: Ole Leanders mammaså bra at det ordnet seg [:)]
Huff, det der er ikke lett... Jeg hadde en kjip situasjon med besteveninnen min for et par år siden.
Jeg kan ikke for alt i verden huske hva som skjedde, hvorfor vi ble uvenner, men det endte iallefall opp med at vi ikke pratet sammen på halvannet år. Hver eneste dag tenkte jeg på henne. Var trist og siden vi bor i en liten bygd endte det med at jeg unngikk offentlige steder for å slippe å se henne. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi det var fælt å være uvenner...
Fikk plutselig høre en dag at hun var gravid, sendte hun en melding. Og dermed var vennskapet på ny start.
Men JA, det går an å sørge når man ikke har sin bestevenn rundt seg. Det er vel egentlig sånn det skal være når man "mister" en man er glad i og bryr seg om!
Jeg har denne helga både sendt han mail å sms uten svar [&o]