talata
Forumet er livet
Jeg ble kjent me en dude rett før det ble slutt mellom meg og bf til Sara. Da det ble slutt, kom han å var hos meg i ukesvis. Trøstet meg, stillte opp for ungene, ordnet alt for meg. Vi var som samboere, gjorde alt som samboere gjør, hadde sex en gang i blandt oxo... Han ville mer, men det ville ikke jeg, å dette godtokk han - sa han.... Slik var det i 3 år.
Han traff ei jente nesten samtidig som jeg traff mannen min... Etter litt slossing i fylla mellom mannen min og kompisen min, hadde jeg ingen kontakt me han på nesten ett år. Men han ringte meg på påskeaftnen for 3 år siden, å gråt så sårt å savnaet meg. Han kom å besøkte oss, å alt var nesten normalt igjen [:)]
Så kom han sommeren for 2 år siden og fortalte at det var slutt mellom han å dama... Så han kom å ble helge helger hos oss..
Vi dro en tur på byen, å han bynnte me litt fyllepreik, om at det skulle vært oss to osv.. Noe jeg er vant til når han er full.. Jeg fortalte han at det var 3 uker til jeg skulle gifte meg (var ingen som skulle vite det) Han tok det pent, trodde jeg.... Senere på kvelden bynnte mannen å kompisen å sloss igjen.. Kompissen skrek til mannen min at han var en drittsekk som var sammen me meg osv.... Kompisen fikk xen sin til å hente seg, å siden det har jeg ikke hørt noe i fra han.
Dagen etter var jeg slettet fra div vennelister og blokkert fra msnen hans...
Men jeg savner han så jævlig, kjenns nesten ut som kjærlighetsorg, men kan få det over tapte venner? Jeg har nå klart meg i nesten 2 år uten han, men nå klarer jeg ikke mer, han er en så stor del av livet mitt... [&o]
Sendte han en mail i går, men han kommer nok ikke til å svare....
Forslag til hva jeg kan gjøre? Uannsett, godt å få skrevet det ned....
Han traff ei jente nesten samtidig som jeg traff mannen min... Etter litt slossing i fylla mellom mannen min og kompisen min, hadde jeg ingen kontakt me han på nesten ett år. Men han ringte meg på påskeaftnen for 3 år siden, å gråt så sårt å savnaet meg. Han kom å besøkte oss, å alt var nesten normalt igjen [:)]
Så kom han sommeren for 2 år siden og fortalte at det var slutt mellom han å dama... Så han kom å ble helge helger hos oss..
Vi dro en tur på byen, å han bynnte me litt fyllepreik, om at det skulle vært oss to osv.. Noe jeg er vant til når han er full.. Jeg fortalte han at det var 3 uker til jeg skulle gifte meg (var ingen som skulle vite det) Han tok det pent, trodde jeg.... Senere på kvelden bynnte mannen å kompisen å sloss igjen.. Kompissen skrek til mannen min at han var en drittsekk som var sammen me meg osv.... Kompisen fikk xen sin til å hente seg, å siden det har jeg ikke hørt noe i fra han.
Dagen etter var jeg slettet fra div vennelister og blokkert fra msnen hans...
Men jeg savner han så jævlig, kjenns nesten ut som kjærlighetsorg, men kan få det over tapte venner? Jeg har nå klart meg i nesten 2 år uten han, men nå klarer jeg ikke mer, han er en så stor del av livet mitt... [&o]
Sendte han en mail i går, men han kommer nok ikke til å svare....
Forslag til hva jeg kan gjøre? Uannsett, godt å få skrevet det ned....