Dere er nå så herlige! Godt at noen er litt streng med meg også.. [:)] Er jo egentlig en veldig positiv jente.. Vet ikke helt hvor den jenta tok veien, hun svingte ikke av i samme kryss som meg! [8|] Vel, jeg har slitt en del oppover tiden, (Har bl.a. en mamma som ble drept da jeg var 11) men jeg har det egentlig helt fantastisk nå.. Bare denne graviditeten som har tatt litt knekken på meg.. Jeg vet jeg klarer dette, å jeg vet at det er verdt det, men enkelte dager så er bare alt så svart! Skal ringe jordmor-telefonen på mandag å høre om vi har et liknende tilbud her i Tromsø, å eventuelt be om henvisning.. Telefonen er bare åpen mellom 8 og 9 så nå er det forsent.. Angst kan vel beskrives på beste måte som frykten for det ukjente.. Det er det jeg frykter! Jeg trenger å ha kontroll å nå er jeg i en situasjon som jeg ikke kontrollerer i det hele tatt.. Det kan jo skremme vannet av alle og enhver.. Men jeg prøver å overbevise meg selv om at når andre klarer det så klarer jeg det.. Det gjør ikke slik at frykten slipper taket, men det gjør så jeg får større lyst til å gjennomføre det.. Fikk snakket skikkelig med min samboer igår, han hadde endelig litt god tid etter vi hadde lagt oss (bestemoren min er her på besøk så vi får ikke snakket noe særlig med hverandre for tiden) å det hjalp fantastisk mye.. Det er så godt å få bekreftet at han alltid vil være her å at vi ordner alt dette her sammen.. Han er bare så herlig! Ja, jeg har tenkt tanken på å ta mitt eget liv, hvem har ikke det, men jeg ønsker på ingen måte å dø.. Jeg har hatt en tøff oppvekst, men et fantastisk "voksenliv", som jeg ikke ville byttet mot noe her i verden! Jeg synes også at folk som tar livet sitt er egoister, å jeg er langt fra egoistisk! Av og til når jeg skriver hva jeg tenker så høres det ut som om jeg ikke er noe annet enn negativ, men det er fordi jeg kaster ned alt jeg føler og tenker uten å redigere det på noen måte.. Det er egentlig veldig dumt for jeg er ikke så negativ.. Jeg vet at dette blir å ordne seg! Jeg har viljestyrke nok til å gå ned i vekt og fikse alt tilbake slik det en gang var, men ting føles bare så håpløst ut når man aldri ser noe framgang.. Nå ble det nå litt mye her igjen, men takk for all støtte jenter.. Det er så fantastisk å kunne sette seg her å få noen trøstende (eller strenge) ord når alt føles bortkastet.. Masse klemmer til dere alle! [:)]