L
lindaen
Guest
Hva er kriteriene for å bli satt i gang før termin? Jeg klarer ikke mer nå..
L
lindaen
Guest
Huff.. Det føles alt for lenge til.. Er helt nedbrutt psykisk.. Tusen takk for omtanken hvertfall[:)]
Dama
Gift med forumet
Er du ikke i form? [:(]
Det er bare 1 mnd igjen nå så er bebisen ut og i dine armer. Og desto tidligere bebyen kommer ut, jo mindre er h*n. Er nok til det beste at den er mest mulig fullgått. Tror det skal endel kriterier til før de setter i gang en fødsel "så tidlig"...
Hold ut, vi har termin rundt samme tid vi [:)]. Begynner å bli tyngre ja, men bare litt til nå, så har vi nurkene våre [:)].
Det er bare 1 mnd igjen nå så er bebisen ut og i dine armer. Og desto tidligere bebyen kommer ut, jo mindre er h*n. Er nok til det beste at den er mest mulig fullgått. Tror det skal endel kriterier til før de setter i gang en fødsel "så tidlig"...
Hold ut, vi har termin rundt samme tid vi [:)]. Begynner å bli tyngre ja, men bare litt til nå, så har vi nurkene våre [:)].
L
lindaen
Guest
Har ikke vært i form i flere måneder nå.. I tillegg til fødselsangst og svangerskapsdepresjon som ingen tar på alvor.. Det er så ille nå at jeg ikke ønsker å leve mer, men jeg vet jo at det er helt feil! Klart jeg vil leve, men dette må ta slutt nå! Klarer ikke mer..
åå shit..er det så ille???? Da må du virkeleg snakke med noken!!!! Fødselen kjem til å gå bra..har du dårleg erfaring frå før eller? Du er snart i mål..prøv å bruk kreftene dine til konstruktive aktivitetar..gå tur luft deg kafe-besøk..
er det noke eg kan gjere for deg???[:)]
er det noke eg kan gjere for deg???[:)]
ORIGINAL: lindaen
Har ikke vært i form i flere måneder nå.. I tillegg til fødselsangst og svangerskapsdepresjon som ingen tar på alvor.. Det er så ille nå at jeg ikke ønsker å leve mer, men jeg vet jo at det er helt feil! Klart jeg vil leve, men dette må ta slutt nå! Klarer ikke mer..
Førstemann
Flørter med forumet
Jeg ble satt igang pga liten tilvekst,...skal MYYYYYYYYYYYYYYE til før man blir satt igang før termin. Forsøk å nyt den siste tiden som gravid,...kanskje du vil savne magen når den er borte[:)]?
L
lindaen
Guest
Jeg har virkelig prøvd.. Har snakket med 4 forskjellige jordmødre og fastlegen min, men jeg føler bare at jeg blir ledd av.. Et klapp på skulderen og et "det er ingen som har blitt igjen der inne".. Vel, det er jo det som er problemet da.. Jeg kommer meg ikke så mye ut pga bekkenløsning, noe som også har ført til at jeg har lagt på meg 30 kilo.. Hadde spiseforstyrrelser før jeg ble gravid, så det sier seg selv at dette tar knekken på meg.. Ingen som tar hensyn heller! Overalt hvor jeg går får jeg høre hvor vannvittig mye jeg har lagt på meg.. Så det har endt med at jeg mer eller mindre har isolert meg fra omverden å tilbringer mesteparten av tiden hjemme og gråter.. Jeg har alltid vært veldig psykisk sterk, men dette har virkelig tatt helt knekken på meg.. Skulle ønske noen bare kunne ta det på alvor..
Dama
Gift med forumet
uffda [:(]
Svangerskapsdepresjon skal de ta på alvor!! Snakk med dem på neste kontroll, eller ta det opp under fødselen. Jeg ble veldig nedfor etter forrige fødsel, men det var mest fordi jeg var konstant trøtt og spiste for lite, samt at det var totalt omveltning i livene til meg og min samboer. Vi hadde hver vår måte å takle forandringene på...
Jeg spurte legen på 6ukers kontrollen om han hadde noe råd mot fødselsdepresjonen, men han tok heller ikke meg noe særlig på alvor. Men begynte å ta ekstra tilskudd av b-vitaminer, og etter en god stund ble det bedre. Hva som gjorde alt bedre kan være så mangt egentlig. Men det jeg vil frem til, er at det blir bedre med tiden (enn hvor dumt det kan høres ut akkutat nå...). Men b-vitaminer er veldig fin for nervesystemet hvertfall, og mange anbefaler litt ekstra tilskudd av det før fødselen og videre etter fødselen slik at kroppen ikke skal tære på reservene.
*God bedring lindaen*
Dette skal vi greie! Angående fødselsangst, må du snakke med sykehuset slik at du har det klar hvordan du vil ha det. Du har krav på epidural f.eks, det tar bort smertene, du kan få lystgass som tar vekk endel av angsten (du blir i skikkelig humør av det), du kan få akupunktur (hvis jordmødrene har lært det der du skal føde) som demper noe av smerten, og du har rett til å få ta med deg noen under fødselen.
Dersom du har hørt skrekkhistorier fra andre fødsler, skal du lukke ørene og ikke bry deg om det de sier. Din fødsel blir uansett ikke lik deres historie.
*klem*
Svangerskapsdepresjon skal de ta på alvor!! Snakk med dem på neste kontroll, eller ta det opp under fødselen. Jeg ble veldig nedfor etter forrige fødsel, men det var mest fordi jeg var konstant trøtt og spiste for lite, samt at det var totalt omveltning i livene til meg og min samboer. Vi hadde hver vår måte å takle forandringene på...
Jeg spurte legen på 6ukers kontrollen om han hadde noe råd mot fødselsdepresjonen, men han tok heller ikke meg noe særlig på alvor. Men begynte å ta ekstra tilskudd av b-vitaminer, og etter en god stund ble det bedre. Hva som gjorde alt bedre kan være så mangt egentlig. Men det jeg vil frem til, er at det blir bedre med tiden (enn hvor dumt det kan høres ut akkutat nå...). Men b-vitaminer er veldig fin for nervesystemet hvertfall, og mange anbefaler litt ekstra tilskudd av det før fødselen og videre etter fødselen slik at kroppen ikke skal tære på reservene.
*God bedring lindaen*
Dette skal vi greie! Angående fødselsangst, må du snakke med sykehuset slik at du har det klar hvordan du vil ha det. Du har krav på epidural f.eks, det tar bort smertene, du kan få lystgass som tar vekk endel av angsten (du blir i skikkelig humør av det), du kan få akupunktur (hvis jordmødrene har lært det der du skal føde) som demper noe av smerten, og du har rett til å få ta med deg noen under fødselen.
Dersom du har hørt skrekkhistorier fra andre fødsler, skal du lukke ørene og ikke bry deg om det de sier. Din fødsel blir uansett ikke lik deres historie.
*klem*
Førstemann
Flørter med forumet
En fattig trøst er det kanskje at kiloene renner av når det lille herlige barnet ditt er ute. I tiden etter fødselen vil du merke at du svetter enorme mengder...da forsvinner mye overflødig vann, når du ammer forsvinner mange av de andre kiloene....og til slutt er du nesten der du var i utgangspunktet. Trodde heller aldri jeg skulle få på meg klærne mine igjen ....men det tok ikke mer enn en mnd tid før ting begynte å gå seg til. Nå snart 2mnd etter har jeg fremdeles noen kilo som sitter, men de forsvinner med tiden! Jeg er i alle fall ikke så langt unna utgnagspunktet mitt[:D]...og det vil nok ikke du heller være når 2mnd har gått. Folk som kommer med vektbemerkninger bør holde kjeft og passe sine egne saker!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Vi er forskjellige som gravide også,- noen legger på seg lite eller ingenting, mens andre legger på seg mye....det går av igjen !!![:D]
Hei Lindaen..
Jeg vet virkelig hvordan du har det, har svangerskapdeprisjoner selv og har veldig angst for å føde. Jeg har vært igjennom dette før men det ente med akutt keisersnitt og det hjelper ikke så mye på angsten det heller.
På sykehuset her i Østfold har de noe som heter morgenrøden og der er det jordmødre som virkelig tar en alvorlig, jeg ser at du har snakket med flere jormødre så du har kanskje snakket med de på sykehuset også.
Ellers så vil jeg ønske deg lykke til og ta gjerne kontakt hvis vil "prate" litt.
Klem Camilla
Jeg vet virkelig hvordan du har det, har svangerskapdeprisjoner selv og har veldig angst for å føde. Jeg har vært igjennom dette før men det ente med akutt keisersnitt og det hjelper ikke så mye på angsten det heller.
På sykehuset her i Østfold har de noe som heter morgenrøden og der er det jordmødre som virkelig tar en alvorlig, jeg ser at du har snakket med flere jormødre så du har kanskje snakket med de på sykehuset også.
Ellers så vil jeg ønske deg lykke til og ta gjerne kontakt hvis vil "prate" litt.
Klem Camilla
Huff og huff som du sliter lille venn.
Først skal du drite i hva ander sier om du har lagt på deg det går av etter lille babyen kommer ut.
Tror ikke du klarer å bli satt i gang nå du er litt for lite på vei til det.
Jeg skal inn på mandag og det er en uke før termin.
Og du som sliter med fødsel angst må ikke bli satt i gang nå. Det er ikke sikkert jeg er nok moden en uke før termin og da kan jeg ligge alt fra den dagen og opp til 4 døgn før noe skjer og det burde ikke du gjør.
Har du ikke en kjempe god vennine som du kan ringe til??? Snakke med og fortelle akkurat sånn du føler det??? Jeg får som regel telefon vær dag fra svigerinna mi som har det litt tøft om dagen. Da pøser hun ut og sier etterpå det hjelper veldig.
Ønsker deg masse lykke til og håper dette vil gå over
Stor klem fra meg.
Først skal du drite i hva ander sier om du har lagt på deg det går av etter lille babyen kommer ut.
Tror ikke du klarer å bli satt i gang nå du er litt for lite på vei til det.
Jeg skal inn på mandag og det er en uke før termin.
Og du som sliter med fødsel angst må ikke bli satt i gang nå. Det er ikke sikkert jeg er nok moden en uke før termin og da kan jeg ligge alt fra den dagen og opp til 4 døgn før noe skjer og det burde ikke du gjør.
Har du ikke en kjempe god vennine som du kan ringe til??? Snakke med og fortelle akkurat sånn du føler det??? Jeg får som regel telefon vær dag fra svigerinna mi som har det litt tøft om dagen. Da pøser hun ut og sier etterpå det hjelper veldig.
Ønsker deg masse lykke til og håper dette vil gå over
Stor klem fra meg.
Monkaponka
Forumet er livet
Sender deg en liten klem. Det er kjempe trist å høre hvordan du har det!! Jeg er kjempe redd selv. Det er en av grunnene til at jeg ikke har fått barn fra før. Kommer nok til å søke om keisersnitt. Jeg er nok en kjempe pyse... i forhold til alle andre kvinner her inne, men er rett og slett livredd. Lykke til lille, snakk med jordmor igjen...
nettemor
Forumet er livet
Uff, lindaen dette høre ikke noe koselig ut, jeg forstår hvordan du har det, vet nesten ikke hvordan jeg skal holde ut jeg heller...
Jeg snakket med jordmoren min i går , hun sa bare at da måtte jeg finne noe å fylle dagene med, hu sa til og med at jeg kunne jobbe på frivillighetssentralen, he he... det er jo likosm ikke bare bare da, jeg prøvde å forklare hun at jeg har sååå tunge dager alt er tungt... [:(]
Så desverre er det nok mye som skal til før de setter i gang en fødsel før tiden... du kan jo prøve akupunktur for modningen, men helst ikke før uke 38....
Men uansett er det ikke lenge igjen for deg nå, hold ut lindaen, selv om jeg vet det er lett å si...
Sender deg en stooooor
Ønsker deg masse lykke til, håper det går bedre med deg snart[:)]
Jeg snakket med jordmoren min i går , hun sa bare at da måtte jeg finne noe å fylle dagene med, hu sa til og med at jeg kunne jobbe på frivillighetssentralen, he he... det er jo likosm ikke bare bare da, jeg prøvde å forklare hun at jeg har sååå tunge dager alt er tungt... [:(]
Så desverre er det nok mye som skal til før de setter i gang en fødsel før tiden... du kan jo prøve akupunktur for modningen, men helst ikke før uke 38....
Men uansett er det ikke lenge igjen for deg nå, hold ut lindaen, selv om jeg vet det er lett å si...
Sender deg en stooooor
Ønsker deg masse lykke til, håper det går bedre med deg snart[:)]
L
lindaen
Guest
Tusen takk for all oppmuntring.. Godt å høre at man ikke er alene om dette! Synes det er så synd at det ikke blir tatt mer alvorlig! Skal prate med atter en jordmor på torsdag.. Å da skal vi sloss for å få hjelp.. Dette går jo utover min kjære også.. Men herregud så god han er med meg!
L
lindaen
Guest
Jeg tror jeg foretrekker den litt tøffe.. Lei av å "bli kosa på", hjelper ikke det heller vet du.. Jeg har bare samboern å snakke med.. Som stakkars må være dritt lei hele meg snart! Den eneste jeg har av nærmeste familie er bestemoren min å hun er veeeldig gammeldags.. Skjønner ikke hvorfor vi gravide får vite så mye nå, før i tiden visste de ingenting.. Vennene til både meg og samboern har vi sett veldig lite til etter jeg ble gravid, så det er liksom ingen å snakke med heller.. Har jo dere her da, noe som hjelper meg utrulig mye.. Det er alltid noen som lytter og trøster.. Skulle bare ønske det var nok! (Eller så skulle jeg vel kanskje ønske jeg kunne hatt dere alle med på fødselen[;)]) Når det gjelder fødselsangsten så har jeg jo sendt deg en Pm, vet ikke om du husker det? Når det gjelder det som plager meg psykisk så går det mye på det at jeg ikke har noen å prate med.. Også det at jeg føler at jeg har gitt mitt liv for å sette et nytt til verden å ikke har noe igjen for det.. Selv om jeg skjønner at det sikkert kommer til å være verdt det så er det ikke så lett å tenke slik når man har gått i så mange måneder med bare negativt.. Jeg føler av en eller annen grunn at ingen kan være glad i meg slik som jeg ser ut nå (har gått opp mellom 20 og 30 kilo) å hvertfall ikke etterpå.. Har alltid hatt veldig dårlig selvbilde å nå ser jeg rett og slett ikke ut mer.. Strekkmerker over hau å hele fasongen er bare sklidd ut alle veier.. Det er tungt å takle! Det føles liksom ut som om det ikke er verdt det mer, selv om jeg skjønner at det kommer til å være verdt det til de grader når lille skatten vår kommer.. Den er jo så ønsket som ingenting annet! Det er så mye mer, men jeg kommer ikke på noe plutselig.. Samme som i morges da jeg hadde ligget våken i 2 timer å tenkt at jeg skulle skrive et brev til jordmor istedefor å prøve å fortelle alt når jeg er der, men når jeg kom til at jeg skulle begynne å få alle tankene ned så var det helt blankt.. Jeg husket ingenting av det jeg ville skrive.. Men jeg har hvertfall ikke gitt opp! Skal til jordmor på torsdag å til da skal jeg ha ferdig et brev som forklarer alt jeg tenker å føler.. DA må hun bare ta det på alvor.. Å visst ikke så skal jeg til legen dagen etter så da får han et brev han også.. Klarer liksom ikke å ha det sånn her mer.. Er så sliten.. Takk for at du ville høre på.. Hvordan går det meg deg forresten? Du har det jo ikke noe godt for tiden du heller.. *klem*
FjerneErna
Forumet er livet
Fantastisk godt skrevet,Tammis!! Jeg signerer,men føyer til en liten trøsteklem [:)]