@AnneS
Takk for det. Ja, nå er det tungt altså. Det tar så lang tid. Men noe har skjedd med formen hans siden helgen og til nå, nå er han enda mer "vekk" og kommer da sikkert til å ikke få i seg de slurkene med vann som har gått ned ellers. Han har vel drukket kanskje et par glass vann/juice om dagen. Jeg syns det er helt greit at han bare sover, for jeg får så vondt av han når han våkner til og prøver å sette seg opp, men så varer det liksom bare ett minutt uansett og ser veldig krevende ut.. Forferdelig å på en måte se på at det er noe rest av pappa inni der fremdeles, men samtidig er det ikke pappa lengre.
Jeg vil egentlig holde tale i begravelsen, men jeg tror kanskje ikke det er så realistisk at jeg klarer å gjennomføre det.
Vi var på sykehuset i dag hos gynlegen for å ta en titt, jeg blødde litt i helgen og det kommer fortsatt gammelt blod. Men da fikk vi i alle fall bekreftet at morkaka ligger litt foran åpningen og det lå fortsatt litt blod igjen der som han kunne se. Så det var godt å se bevis på det, mer enn å bare lese på nett at det kunne hende det var sånn og håpe at det stemmer. Jeg syns jo alt med graviditeten bare blir ekkelt og skummelt med en gang jeg tror noe er i veien. Nå er det litt hyggelig igjen, skal prøve å holde på den følelsen!
Veldig glad for å lese at alt står bra til med lille i magen, men for en hard kontrast med en pappa som snart skal forlate verden..Tenkt og tenker masse på deg, sender deg styrkeklemmer inn i tiden fremover
Takk for det. Ja, nå er det tungt altså. Det tar så lang tid. Men noe har skjedd med formen hans siden helgen og til nå, nå er han enda mer "vekk" og kommer da sikkert til å ikke få i seg de slurkene med vann som har gått ned ellers. Han har vel drukket kanskje et par glass vann/juice om dagen. Jeg syns det er helt greit at han bare sover, for jeg får så vondt av han når han våkner til og prøver å sette seg opp, men så varer det liksom bare ett minutt uansett og ser veldig krevende ut.. Forferdelig å på en måte se på at det er noe rest av pappa inni der fremdeles, men samtidig er det ikke pappa lengre.
Jeg vil egentlig holde tale i begravelsen, men jeg tror kanskje ikke det er så realistisk at jeg klarer å gjennomføre det.
Vi var på sykehuset i dag hos gynlegen for å ta en titt, jeg blødde litt i helgen og det kommer fortsatt gammelt blod. Men da fikk vi i alle fall bekreftet at morkaka ligger litt foran åpningen og det lå fortsatt litt blod igjen der som han kunne se. Så det var godt å se bevis på det, mer enn å bare lese på nett at det kunne hende det var sånn og håpe at det stemmer. Jeg syns jo alt med graviditeten bare blir ekkelt og skummelt med en gang jeg tror noe er i veien. Nå er det litt hyggelig igjen, skal prøve å holde på den følelsen!
Det er forferdelig å se på en man er glad i ha det slik
pappas siste dager på lindrende står friskt i minne... Helt ærlig, det var en lettelse å se når pappa omsider slapp. Hjerteskjærende vondt, men en lettelse samtidig tenker så masse på deg som står i dette, det skal du vite!
17+0
Nå har pappa endelig fått hvile. Han har jobbet hardt siden klokka tolv i dag, og klokka åtte var det over. Det var tøft som pårørende å se og høre på. Men godt å se han fredelig også, etter så lang vei mot døden.
Nå har pappa endelig fått hvile. Han har jobbet hardt siden klokka tolv i dag, og klokka åtte var det over. Det var tøft som pårørende å se og høre på. Men godt å se han fredelig også, etter så lang vei mot døden.
Kondolerer så mye
Kondolerer 
Kondolerer
20+3
Har tenkt en stund at jeg skal oppdatere her, men ble liksom aldri til noe. Torsdag for en uke siden var det begravelse for pappa. Selve den dagen gikk overraskende "greit" for min del - jeg følte at jeg hadde vært i den begravelsen sikkert hundre ganger allerede. Sikkert annerledes for venner og folk lenger ut i familien som får hele sorgen som en bølge over seg der og da. Minnesamværet etterpå var fint og det kom ca femti stykker. Pappa ville jo gjerne at vi skulle ha minnesamvær, og jeg tror han hadde vært fornøyd med valgene vi tok rundt sang i kirken (hadde tre musikere fra familien som sang og spilte helt nydelig), og etterpå på lokalet med mat og sosialt.
Vi hadde oul dagen etter begravelsen og det var jo en følelsesmessig ganske utladet dag. Spesielt samboeren min var helt tappa og selv om ultralyden viste alt normalt så var vi liksom ikke i stand til å ta det inn over oss og glede oss helt enda.
Jeg begynte å være sikker på at jeg kjente bevegelse den uka etter ultralyden, tror jeg. Nå kjenner jeg bevegelse hver dag og det er fint å ha noe konkret å gå etter! Magen har også definitivt poppet! I kveld så jeg det største sparket hittil.
Vi skal få ei jente og termin er 28.7
.
Påsken må vi bruke til å selge og tømme huset til pappa så godt vi kan, og gjøre klart for megler osv, alle de kjedelige tingene der. Hvis jeg skal finne noe positivt med det, så er det eventuelt å klare å selge det før baby kommer, så vi kan bruke noe av pengene på noen fine ting til henne.
Har tenkt en stund at jeg skal oppdatere her, men ble liksom aldri til noe. Torsdag for en uke siden var det begravelse for pappa. Selve den dagen gikk overraskende "greit" for min del - jeg følte at jeg hadde vært i den begravelsen sikkert hundre ganger allerede. Sikkert annerledes for venner og folk lenger ut i familien som får hele sorgen som en bølge over seg der og da. Minnesamværet etterpå var fint og det kom ca femti stykker. Pappa ville jo gjerne at vi skulle ha minnesamvær, og jeg tror han hadde vært fornøyd med valgene vi tok rundt sang i kirken (hadde tre musikere fra familien som sang og spilte helt nydelig), og etterpå på lokalet med mat og sosialt.
Vi hadde oul dagen etter begravelsen og det var jo en følelsesmessig ganske utladet dag. Spesielt samboeren min var helt tappa og selv om ultralyden viste alt normalt så var vi liksom ikke i stand til å ta det inn over oss og glede oss helt enda.
Jeg begynte å være sikker på at jeg kjente bevegelse den uka etter ultralyden, tror jeg. Nå kjenner jeg bevegelse hver dag og det er fint å ha noe konkret å gå etter! Magen har også definitivt poppet! I kveld så jeg det største sparket hittil.
Vi skal få ei jente og termin er 28.7
.Påsken må vi bruke til å selge og tømme huset til pappa så godt vi kan, og gjøre klart for megler osv, alle de kjedelige tingene der. Hvis jeg skal finne noe positivt med det, så er det eventuelt å klare å selge det før baby kommer, så vi kan bruke noe av pengene på noen fine ting til henne.
24+0
Blir ikke helt prioritert å skrive her kjeler jeg
.
MEN, i dag er det torsdag, ny graviduke og det føles like fint hver uke. Jeg er sykmeldt, har legetime på mandag og da tror jeg planen er at jeg skal prøve å jobbe to timer mandagen etter det igjen. Gruer meg litt til det - jeg kan nesten ikke gjøre noe uten at jeg får vondt i magen og trenger å sitte. Feks bare å sortere litt i hyller eller sånne småting i huset, kapasiteten er ikke så stor, da.
Jeg kjenner masse liv hver dag og det er beroligende og koselig. Litt ekkelt på natta når jeg ligger på magen og hun sparker ned i madrassen, hehe!
Ellers, så fikk vi tømt det vi måtte i huset i påsken og det blir lagt ut for salg i morgen, tror jeg. Megler må bare sjekke noen siste ting. Det blir spennende å se hvor lenge det står før evt salg - om noen kommer på visning i det hele tatt.
Vi skal på fødselsforberedende kurs 17. april, allerede om to uker! Har jordmortime samme dag og håper at magemålet ser riktig ut da. Lå ett kryss under gjennomsnitt på første måling, så håper jo at den holder forventet vekst.
Det har også vært et dødsfall til i familien + et som er nært forestående + noen som ble innlagt med sammenbrudd, så det er fortsatt litt tøffe tider her og vi er ikke helt ovenpå enda. Jeg bruker tiden hjemme til å rydde og kaste masse greier fra alle rom og selge ting billig på finn. Vi har bodd her i tre år nå, greit å få litt orden i skuffer og skap igjen.
Blir ikke helt prioritert å skrive her kjeler jeg
. MEN, i dag er det torsdag, ny graviduke og det føles like fint hver uke. Jeg er sykmeldt, har legetime på mandag og da tror jeg planen er at jeg skal prøve å jobbe to timer mandagen etter det igjen. Gruer meg litt til det - jeg kan nesten ikke gjøre noe uten at jeg får vondt i magen og trenger å sitte. Feks bare å sortere litt i hyller eller sånne småting i huset, kapasiteten er ikke så stor, da.
Jeg kjenner masse liv hver dag og det er beroligende og koselig. Litt ekkelt på natta når jeg ligger på magen og hun sparker ned i madrassen, hehe!
Ellers, så fikk vi tømt det vi måtte i huset i påsken og det blir lagt ut for salg i morgen, tror jeg. Megler må bare sjekke noen siste ting. Det blir spennende å se hvor lenge det står før evt salg - om noen kommer på visning i det hele tatt.
Vi skal på fødselsforberedende kurs 17. april, allerede om to uker! Har jordmortime samme dag og håper at magemålet ser riktig ut da. Lå ett kryss under gjennomsnitt på første måling, så håper jo at den holder forventet vekst.
Det har også vært et dødsfall til i familien + et som er nært forestående + noen som ble innlagt med sammenbrudd, så det er fortsatt litt tøffe tider her og vi er ikke helt ovenpå enda. Jeg bruker tiden hjemme til å rydde og kaste masse greier fra alle rom og selge ting billig på finn. Vi har bodd her i tre år nå, greit å få litt orden i skuffer og skap igjen
.