Samvær med far for barn på 3 år.

Mamsen

Flørter med forumet
Vi blir ikke enige om samværsavtale til tross for flere meklingstimer, så nå blir det nok rettsmekling. Vi praktiserer en ordning der barnet bor hos meg og far har samvær 10 netter i mnd. Dette er en ordning jeg synes fungerer bra, og kommer til å gå for i en eventuell rettsmekling. Far vil selvsagt ha mer, helst så mye som mulig. Så mitt spørsmål er: er jeg helt urimelig og vanskelig, eller er 10 netter i mnd rimelig for et barn på 3 år? Hva er vanlig samvær å praktisere når barnet er 3år?
 
Man må vel bare finne det som passer hver enkelt familie best. Når barnet er 3 år begynner det å bli ganske stort. Mine er 2 og 5.. har sånn omtrent 60/40 deling. Hvor mye mer vil han ha da?
 
Tror det aller viktigste her blir å se hvordan barnet opplever situasjonen med å pendle mellom mamma og pappa.... Viktig at barnet føler seg trygg og ivaretatt oppi dette. Her har mor samvær ca. 8 netter i mnd med minsten, men vi praktiserer også at mor får se han litt ettersom vi jobber begge to... Begge har gjort det vi kan for at han skal være knyttet til begge på en trygg måte, selv om vi ikke lever sammen... barna er viktigst! :)
 
Da min var 3 hadde vi annenhver helg og en dag i uka men åpent for mere om det var noe eldste skulle være med pappan sin på..Hadde dette frem til for ca 1 år siden da startet vi med annenhver uke..
 
Har vært på mekling i dag da far har satt foten ned og forlangt hva han har krav på. Vi bor veldig langt fra hverandre,så den dagen i uka har vi forandret til at han har henne heller fra torsdag til søndag annenhver helg. Og ferier.. Har aldri før tenkt på at det er så mye ferier før i dag,og at de varer så lenge... siden hun bare er 3 og har bodd hos meg hele tiden så deler vi opp juleferiene i to og sommerferiene må vi også dele opp siden hun aldri har sovet der mer enn 3 netter før... Jeg personligt synes at det er bare fordeler med å være alenemor utenom når slike ting som dette kommer opp. Men nå er ikke jeg den som liker frihelgene heller,mange synes jo det er deilig.
 
Jeg ble skilt fra mannen min når ungene var 4 og like før 2 år. Jeg hadde aldri tenkt noe anna enn 50/50 da far har like mye rett til å være far som mor, og barna har like mye rett til å ha kontakt med faren som mora. Dette løste vi heller på denne måten at jeg treft ungene hver dag (hos han, våres felles heim før jeg flyttet) til å begynne med, annenhver etter hvert og så ble det en naturlig overgang til 50/50... Dette har krev selvsagt at vi har mått sett våres behov til siden og tenkt hva er beste til ungene hver dag! Hva i all verden gjør får dere til å tru at far ikke har rett til mer samvær?? Selvagt er et mange fedre som ikke egner seg til å ta vare på ungene sine ei uke i strekk, men hallo dere selv har valgt de som fedre... Hva som er barnas beste må tilpasses med andre ting, ikke flytt langt unna så vennekretsen er samme hver uke, kommunisere hver dag, hjelp hverandre hvis det er snakk opp kjøring til treningene osv. selv om det ikke er pappa/mammauke...
 
Nei, jeg synes ikke du virker urimelig og vanskelig.
10 netter i mnd er ikke lite. Det "vanlige" er nok annenhver helg og en gang i uka. Og etter det jeg har hørt fra min advokat er det ofte dette retten havner på når partene ikke blir enig.

Som alenepappafor2 sier så er det veldig viktig å se an hvordan barnet synes ordningen fungerer. For dem er det viktig med stabilitet og forutsigbarhet. Faste og trygge rutiner over tid.
Dersom den ordningen dere har ser ut til å fungere fint for barnet, så er det jo ingen grunn til å endre det. Han er jo fortsatt ganske liten.
 
Vi flyttet fra hverandre en måned før gullet ble 2 år. Far ønsket 50/50 og etter en liten innkjøringsperiode, litt fordi far også måtte finne ett eget sted å bo. Vil tro det tok en måned eller to før vi hadde gjennomført overgangen til annenhver uke. Det er nå 5 år siden
Vi bytter hver fredag, så slipper vi hverdagens stress og mas som innledningen på uka... Jeg blir møtt av en hoppende glad gutt hver gang jeg henter, når torsdag kveld kommer så gleder han seg til å se pappa'n sin igjen (og ifølge pappa'n så opplever han tilsvarende andre veien). Når kompisene spør han hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen så svarer han "Fordi de har det bra og er glade nå" en stund så han dumt på de og skjønte ikke helt hvorfor de skulle spørre om det, det var den største selvfølgelighet i verden at mamma og pappa ikke bodde sammen.

For oss fungerer det veldig bra med 50/50 deling, heldigvis! Det var uvant helt med en gang og skulle være HELT alene en hel uke, men en blir vant til det. Barnet har rett på å ha det godt og ha muligheten til å tilbringe tid med begge foreldrene sine. Hver situasjon er spesiell!
 
Vi flyttet fra hverandre en måned før gullet ble 2 år. Far ønsket 50/50 og etter en liten innkjøringsperiode, litt fordi far også måtte finne ett eget sted å bo. Vil tro det tok en måned eller to før vi hadde gjennomført overgangen til annenhver uke. Det er nå 5 år siden
Vi bytter hver fredag, så slipper vi hverdagens stress og mas som innledningen på uka... Jeg blir møtt av en hoppende glad gutt hver gang jeg henter, når torsdag kveld kommer så gleder han seg til å se pappa'n sin igjen (og ifølge pappa'n så opplever han tilsvarende andre veien). Når kompisene spør han hvorfor mamma og pappa ikke bor sammen så svarer han "Fordi de har det bra og er glade nå" en stund så han dumt på de og skjønte ikke helt hvorfor de skulle spørre om det, det var den største selvfølgelighet i verden at mamma og pappa ikke bodde sammen.

For oss fungerer det veldig bra med 50/50 deling, heldigvis! Det var uvant helt med en gang og skulle være HELT alene en hel uke, men en blir vant til det. Barnet har rett på å ha det godt og ha muligheten til å tilbringe tid med begge foreldrene sine. Hver situasjon er spesiell!

Jeg signerer denne,er nesten som her det bare at vi startet for 1 år siden :)
 
Back
Topp