Tråden min handler vel om å få høre noen andres erfaringer rundt samvær for far med baby, jeg har vært alene sønnen min siden han ble født, 6,5 mnd nå. Og faren hans har vært innom av og til (arbeidsledig). Innom av og til betyr en time eller 2 i uken. Nå vil barnefaren ha delt samvær for bbabyen siden jeg ikke ammer mener han det skulle gå greit. Jeg mener han burde komme hjem til oss, baby bs faste, trygge rammer og bli kjent med han her. barnefaren mener han skal ta han med, til nå har han krevd han 3 dager i uken fra morgen til Kveld. De få gangene jeg har latt han reise med baby, har han hengt med vennene sine i byen!! Sønnen min er ganske tynn og vi har faste måltider han skal ha, men disse har barnefaren også ignorert, jeg har nå sagt det nok med den psykiske terroren og "alenetid" med baby. Nå sier han han vil ta ifra meg baby.. Så da lurer jeg på åssen samværs ordninger andre har, da jeg og x'en har to helt ulikeopfatminger på det!! (beklager for surret i innlegget) skal også sies barnefaren har ukontrollert diabetes, og blodsukker som flyr opp og ned hele tiden, og somregel går han i føling/koma på morgenen...
Samvær for spedbarn?
- Trådstarter Therese08
- Opprettet
for en fæl situasjon! jeg ville snakket med jordmor før jeg lot barnefaren ta med seg barnet! Kansje hun har noen råd om hvilke rettigheter du har, og hva som er best for barnet.
Jeg er selv alene, men er fortsatt bare gravid, og har ett ganske vanskelig forhold til barnefaren. håper det vil endre seg til før barnet er født slik at vi alle tre slipper de diskusjonene og situasjonene der
Masse lykke til
Jeg er selv alene, men er fortsatt bare gravid, og har ett ganske vanskelig forhold til barnefaren. håper det vil endre seg til før barnet er født slik at vi alle tre slipper de diskusjonene og situasjonene der
Masse lykke til
Takk for svar dere, godt å få støttet litt opp om tankerne og vite jeg ikke tar helt feil, tok idag kontakt med en advokat jeg har møte med her senere i uka. Barnefar ringte forje uke og var helt vill og skulle få eneomsorg om sønnen vår.
Han har avtalt henting av baby imorgen for hele dagen, og ser jeg er ikke tøff/sterk nok til å si nei, selvom jeg så gjerne vil! :-( Noen andre som sliter med slik svak viljestyrke over for barnefar?
Han har avtalt henting av baby imorgen for hele dagen, og ser jeg er ikke tøff/sterk nok til å si nei, selvom jeg så gjerne vil! :-( Noen andre som sliter med slik svak viljestyrke over for barnefar?
MissTeries
Andre møte med forumet
Høres ut som barnefar har en personlighetsforstyrrelse av noe slag. Er enig med Bergen89: Når barnefar kommer for samvær, ha noen hos deg - gjerne en mannlig venn eller familiemedlem.
Det høres ut som at du per i dag ikke er i posisjon til å komme i dialog med barnefar angående samvær. Har du vurdert å ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din? Familievernkontoret kan f eks ta en samtale med deg, en med han; og kanskje en fellessamtale i etterkant. Kanskje kan en slik uformell samtale med en nøytral tredjepart, være med på å åpne øyenene hans slik at han får en mer realistisk holdning til det å være samværsfar til en baby? Kanskje vil dere lettere kunne forstå hverandres synspunkter, ved at denne nøytrale tredjeparten ( familieterapeuten ) hjelper dere i gang med kommunikasjonen for å bli enige om en samværsavtale?
Dersom det viser seg at dette tiltaket ikke fører frem, kan familievernkontoret på initiativ fra f eks deg kalle inn til en formell mekling om samvær. Dersom han ønsker å å gå til sak om juridisk foreldreansvar, er det et krav om en slik meklingssamtale med godkjent tredjepart.
Mitt råd til deg, er å alltid være et steg foran han. Vis initiativ til at du ønsker samvær mellom far og barn, men at du ønsker at dette skal skje med barnets beste i fokus. Det er neppe barnets beste å bli sendt til lange samvær med far, når han viser en slik ustabilitet og uforutsigbarhet som du forteller om. Sørg for å kunne dokumentere oppførselen hans ved f. eks å ta vare på sms, ha vitner hos deg når han kommer for samvær.
En dommer vil neppe ta foreldreansvaret fra barnets mor, med mindre det er en svært god grunn til det. Men det skal svært gode grunner til at far ikke får ta del i det, om han ønsker det. Det å ha delt foreldreansvar betyr derimot ikke at han får mer samvær - en dommer vil mest sannsynelig dømme til "vanlig samvær" som betyr 1 overnatting i uken samt annenhver helg. Utviklingsmessig er ikke et så lite barn klar for det enda, og en dommer vil utvise skjønn i en sånn sak. Delt samvær 50 -50 vil neppe være aktuelt for dere før barnet er i skolealder, ettersom samarbeidet mellom dere fungerer dårlig. MEN: Det som er viktig her, er at du viser vilje til kontakt mellom far og barn - ikke vær den som "saboterer", la han stå for den biten. Vis imøtekommenhet, vær saklig og nøktern i kommunikasjon. Begrunn dine bekymringer skriftelig til barnefar om hvorfor du ikke ønsker lange samvær uten din tilstedeværelse, og sørg som sagt for å ta vare på ALL dokumentasjon som viser dine gode holdninger versus hans manglende vilje til å samarbeide for barnets beste.
Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at han skal ta fra deg foreldreansvaret, det skjer neppe. En dommer og sakkyndig vil skjønne at hans oppførsel ikke gagner barnet, og de har alltid barnets beste i fokus når de dømmer samvær. Lykke til i møtet med advokat!!
Det høres ut som at du per i dag ikke er i posisjon til å komme i dialog med barnefar angående samvær. Har du vurdert å ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din? Familievernkontoret kan f eks ta en samtale med deg, en med han; og kanskje en fellessamtale i etterkant. Kanskje kan en slik uformell samtale med en nøytral tredjepart, være med på å åpne øyenene hans slik at han får en mer realistisk holdning til det å være samværsfar til en baby? Kanskje vil dere lettere kunne forstå hverandres synspunkter, ved at denne nøytrale tredjeparten ( familieterapeuten ) hjelper dere i gang med kommunikasjonen for å bli enige om en samværsavtale?
Dersom det viser seg at dette tiltaket ikke fører frem, kan familievernkontoret på initiativ fra f eks deg kalle inn til en formell mekling om samvær. Dersom han ønsker å å gå til sak om juridisk foreldreansvar, er det et krav om en slik meklingssamtale med godkjent tredjepart.
Mitt råd til deg, er å alltid være et steg foran han. Vis initiativ til at du ønsker samvær mellom far og barn, men at du ønsker at dette skal skje med barnets beste i fokus. Det er neppe barnets beste å bli sendt til lange samvær med far, når han viser en slik ustabilitet og uforutsigbarhet som du forteller om. Sørg for å kunne dokumentere oppførselen hans ved f. eks å ta vare på sms, ha vitner hos deg når han kommer for samvær.
En dommer vil neppe ta foreldreansvaret fra barnets mor, med mindre det er en svært god grunn til det. Men det skal svært gode grunner til at far ikke får ta del i det, om han ønsker det. Det å ha delt foreldreansvar betyr derimot ikke at han får mer samvær - en dommer vil mest sannsynelig dømme til "vanlig samvær" som betyr 1 overnatting i uken samt annenhver helg. Utviklingsmessig er ikke et så lite barn klar for det enda, og en dommer vil utvise skjønn i en sånn sak. Delt samvær 50 -50 vil neppe være aktuelt for dere før barnet er i skolealder, ettersom samarbeidet mellom dere fungerer dårlig. MEN: Det som er viktig her, er at du viser vilje til kontakt mellom far og barn - ikke vær den som "saboterer", la han stå for den biten. Vis imøtekommenhet, vær saklig og nøktern i kommunikasjon. Begrunn dine bekymringer skriftelig til barnefar om hvorfor du ikke ønsker lange samvær uten din tilstedeværelse, og sørg som sagt for å ta vare på ALL dokumentasjon som viser dine gode holdninger versus hans manglende vilje til å samarbeide for barnets beste.
Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at han skal ta fra deg foreldreansvaret, det skjer neppe. En dommer og sakkyndig vil skjønne at hans oppførsel ikke gagner barnet, og de har alltid barnets beste i fokus når de dømmer samvær. Lykke til i møtet med advokat!!
Hei! Takk for svar, vi har siden jeg postet denne tråd vært på familiekontoret, hvor barnefar reiste i sinne etter og ha kjeftet ut ho dama siden ho mente nogenlunde det samme som meg. Etter jeg var hos advokaten og snakket fortalte jeg barnefaren dette (i samråd med advokaten min da) og etter dette har ting gått bedre! det er fortsatt ikke helt som jeg ønsker men jeg ser det er på bedringens vei! har fulgt rådene jeg har fått inne her og merker det ertryggene og ha en 3person her takk for alt respons, hjelper utrolig mye i fortvivlene tider
det er fortsatt ikke helt som jeg ønsker men jeg ser det er på bedringens vei! har fulgt rådene jeg har fått inne her og merker det ertryggene og ha en 3person her takk for alt respons, hjelper utrolig mye i fortvivlene tider
Yummy_mummy
Februar 2014 Miss Gode Råd <3
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2016
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Oktoberlykke2020❤
Jeg har nettopp søkt om separasjon fra mannen min og vi måtte på mekling angående samvær. Vi har en datter på 20 mnd som bor fast hos meg. Pappaen ville ha 50/50, men det nektet jeg blankt. Damen vi snakket med sa at familievernkontoret ikke anbefaler at det er mye frem og tilbake med barn under 3 år, og sa at barnet trenger en fast omsorgsperson, og at det å være borte fra omsorgspersonen i lengre tider kan være skadelig for barnet. (Psykologisk sett) pappaen er er veldig sta, men gikk dermed med på samvær 2 ganger i uken 2 timer hver gang. Dette er jeg også fornøyd med. Det høres ikke ut som om barnefar har barnet i fokus her. Stå på ditt og benytt deg av advokat og familievernkontoret da det er tydelig at barnefar er på bærtur her. Vær voksen og for all del lytt til magefølelsen!!
Prinsesse født des 2011
Termin 19. februar 2014 ❤
Tvillingmamma+enimagen
Flørter med forumet
Man er to om å lage et barn, og jeg syns det er en stor overdrivelse å mene at han ikke egner seg som far, på bakgrunn av innlegget her... Du og jeg har da for lite grunnlag til å uttale oss om det. Et glemt måltid og tid med venner gjør han ikkje uegnet. Heller ikke at han er syk. Kanskje ikke en god far, det er nå så. Men hvis dette er første barnet, så er alt nytt for han også.
Så lenge han ikke er voldelig eller ikke klarer p ta seg av barnet, har han også rett til samvær.
Jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen. så vil også råde deg til å snakke med advokat, evt familievernkontoret. Der kan dere ha samtaler og bli enige.
Masse lykke til!
Tvillingmamma+enimagen
Flørter med forumet
Så ikke denne før nå, så bra det ordnet seg:-DHei! Takk for svar, vi har siden jeg postet denne tråd vært på familiekontoret, hvor barnefar reiste i sinne etter og ha kjeftet ut ho dama siden ho mente nogenlunde det samme som meg. Etter jeg var hos advokaten og snakket fortalte jeg barnefaren dette (i samråd med advokaten min da) og etter dette har ting gått bedre!
Nå har jeg ikke lest hele tråden, men kort fortalt er samvær med barnefar for spedbarn unødvendig.
JA spedbarn knytter letter kontakt med personer som er involvert før fylte 6 mnd, men det er ingen ting som tilsier at det har en positiv effekt på barnet å ha samvær med barnefar dersom mor føler seg ukomfortabel eller utrygg på situasjonen.
Samvær i denne aldersgruppen vil uansett begrense seg til opptil 6 timer i uken fordelt på flere dager, så hva er vitsen?
Been there done that og det fungerte overhodet ikke.
Stol på magefølelsen og ta opp problemet i evt megling. Mekleren vil være enig i at samvær for spedbarn ikke er nødvendig i stor grad. Først når barnet er 3 år eller eldre kan man snakke om overnattingssamvær DERSOM far har vært inne i bildet jevnlig.
JA spedbarn knytter letter kontakt med personer som er involvert før fylte 6 mnd, men det er ingen ting som tilsier at det har en positiv effekt på barnet å ha samvær med barnefar dersom mor føler seg ukomfortabel eller utrygg på situasjonen.
Samvær i denne aldersgruppen vil uansett begrense seg til opptil 6 timer i uken fordelt på flere dager, så hva er vitsen?
Been there done that og det fungerte overhodet ikke.
Stol på magefølelsen og ta opp problemet i evt megling. Mekleren vil være enig i at samvær for spedbarn ikke er nødvendig i stor grad. Først når barnet er 3 år eller eldre kan man snakke om overnattingssamvær DERSOM far har vært inne i bildet jevnlig.
Huh? Selv om samværet begrenser seg til 6 timer i uka kan det da umulig beskrives som "unødvendig"?
Det er ikke BARE barnet som skal bli trygg på far, men også far som skal bli trygg på barnet - spesielt om det er første.
Det å få følge med i utviklingen, å ha holdt den lille og fått føle på ansvaret når noen er totalt prisgitt deg, er nyttig lærdom selv for umodne pappaemner.
Å si at det er "unødvendig" virker veldig merksnodig - dog er jeg enig i at å tvinge frem samvær i svært konfliktfylte situasjoner hvor det går ut over mor ikke er gunstig, men kanskje kan løses ved samvær under tilsyn dersom det er noen personer i omgangskrets/nær familie som kan stille opp og være akseptable for begge parter.
Og dersom de nå sier at man ikke skal ha overnattingssamvær før fylte 3 år er det også helt nytt - for det er ikke mange årene siden man anbefalte overnattingssamvær fra 1 år (når far og barn hadde kontakt og var trygge på hverandre), men ikke DELT BOSTED før tidligst 3 år...
Etter litt intens googling finner jeg nå (som før) motstridende uttalelser om gunstigheten av LANGVARIG samvær i 0-3 års klassen, men de fleste ser ut til å være enige i at en natt eller to fra 1-2 års alder er greit, men delt bosted før 3 kan være for heftig for barnet og forårsake forsinket utvikling fordi barnet bruker så mye energi og mental kapasitet på å tilpasse seg to ulike hjem hele tiden.
Veldig mange foreldre som argumenterer mot overnattingssamvær har ingen betenkeligheter med å la barnet overnatte en natt eller en helg hos besteforeldrene som barnevakter i 1-2-3 års alderen, og da lurer jeg veldig på hvorfor det er greit med besteforeldre, men ikke med pappan?
Hilsen en som opplevde at Jr. faktisk SOV NATTEN GJENNOM når han var hos pappan fra 14 mnd alder, noe som var utrolig gunstig for HAM og ikke minst for mor, som var i ferd med å bli psykotisk grunnet søvnmangel.
Huh? Selv om samværet begrenser seg til 6 timer i uka kan det da umulig beskrives som "unødvendig"?
Det er ikke BARE barnet som skal bli trygg på far, men også far som skal bli trygg på barnet - spesielt om det er første.
Det å få følge med i utviklingen, å ha holdt den lille og fått føle på ansvaret når noen er totalt prisgitt deg, er nyttig lærdom selv for umodne pappaemner.
Å si at det er "unødvendig" virker veldig merksnodig - dog er jeg enig i at å tvinge frem samvær i svært konfliktfylte situasjoner hvor det går ut over mor ikke er gunstig, men kanskje kan løses ved samvær under tilsyn dersom det er noen personer i omgangskrets/nær familie som kan stille opp og være akseptable for begge parter.
Og dersom de nå sier at man ikke skal ha overnattingssamvær før fylte 3 år er det også helt nytt - for det er ikke mange årene siden man anbefalte overnattingssamvær fra 1 år (når far og barn hadde kontakt og var trygge på hverandre), men ikke DELT BOSTED før tidligst 3 år...
Etter litt intens googling finner jeg nå (som før) motstridende uttalelser om gunstigheten av LANGVARIG samvær i 0-3 års klassen, men de fleste ser ut til å være enige i at en natt eller to fra 1-2 års alder er greit, men delt bosted før 3 kan være for heftig for barnet og forårsake forsinket utvikling fordi barnet bruker så mye energi og mental kapasitet på å tilpasse seg to ulike hjem hele tiden.
Veldig mange foreldre som argumenterer mot overnattingssamvær har ingen betenkeligheter med å la barnet overnatte en natt eller en helg hos besteforeldrene som barnevakter i 1-2-3 års alderen, og da lurer jeg veldig på hvorfor det er greit med besteforeldre, men ikke med pappan?
Hilsen en som opplevde at Jr. faktisk SOV NATTEN GJENNOM når han var hos pappan fra 14 mnd alder, noe som var utrolig gunstig for HAM og ikke minst for mor, som var i ferd med å bli psykotisk grunnet søvnmangel.
Jeg trodde ikke min situasjon var unik, men vi ble faktisk rådet til at datteren vår ikke skulle ha mer enn 6 timer samvær som baby (under tilsyn) og at overnattingsamvær ikke burde gjennomføres før fylte 3 år, men jeg glemte nok å føye til at det er lang avstand mellom meg og barnefar. Men vi har da vært innom to meklingskontorer hvor begge sa det samme. Nå er hun 5 år og vi bor på hver vår kant av landet og vi har blitt rådet til at samvær kun skal gjennomføres hvor vi bor på hennes premisser og at hun ikke skal reise til far før hun er trygg på han.
Nå skal det kanskje og sies at barnefar i mitt tilfelle ikke er spesielt voksen/kapabel til å ta være på seg selv og det trolig spiller en stor rolle kombinert med stor avstand. Hans manglende engasjement til jevnlig samvær var kanskje utslagsgivende i vårt tilfelle.
Angående søvnløs så kjenner jeg meg igjen. Datteren min sov fra 3 ukers alder gjennom hele natten, men da hun nådde barnehagealder begynte hun å våkne mange ganger per natt. På det meste talte jeg 12-17 ganger og det foregikk i et halvt år. Det tok på, men alt i alt var det ikke så krevende som mange ville ha det til. Selv uten noen form for avlasning.
Gompi
Forelsket i forumet
Så bra at det ser ut til å ordne seg!
Har samme erfaring selv, da advokat ble koblet inn og samværsavtalen ble skriftlig og "ordentlig" så bedret situasjonen seg. Ble ikke perfekt sånn med en gang, men gradvis bedre.
Og nå har vi et helt greit forhold og klarer å samarbeide.
Masse lykke til framover!
Har samme erfaring selv, da advokat ble koblet inn og samværsavtalen ble skriftlig og "ordentlig" så bedret situasjonen seg. Ble ikke perfekt sånn med en gang, men gradvis bedre.
Og nå har vi et helt greit forhold og klarer å samarbeide.
Masse lykke til framover!