Samvær 2 år

K7583

Betatt av forumet
Septemberbarna 2019
Noen som har gått ifra barnefar da barnet var 1-2år? Hvordan fordelte dere samværet etterpå?
 
Tror min samboer hadde vanlig samvær (en dag i uka og annenhver helg) med sin yngste fra ca 2 år. Han er litt usikker og husker ikke helt sikkert nøyaktig når de startet.
(Det var før jeg kjente ham)
 
Fra 2015 til i fjor, så har me hatt 60/40. Eg hadde 60%. Barna var tre og fem år da me gikk fra kvarandre. I fjor starta yngste i tredje og eldste i femte. Det var pga yngste me venta med meir samvær.
 
Hadde det veldig fleksibelt , i utgangspunktet var det en ukedag og en overnatting hver helg , mwn fordi han hjalp med henting /levering og var innom på middag flere ganger i uken så ble det mer.
 
Jeg og min eks gikk hver for oss da ungene var 4 og 1,5 år. Han jobbet skiftarbeid med en fast 6- ukers plan og jeg gav han fritt valg til å velge hvordan han ville sette opp samværet. Det utgjorde i gjennomsnitt 6 dager i måneden. Samværsplanen virket nok veldig tilfeldig og rotete for de som ikke hadde innsikt, blant annet ble det to uker sammenhengende hvor han ikke hadde samværsdager.. Etter 2 år endret gjorde han endringer på arbeidstidene sine og økte samværet med noen dager i måneden. Planen var alltid at det skulle blir 50/50 fordeling, men det ble ikke gjennomførbart før vi i fjor bestemte oss for å begge flytte tilbake til hjemkommunen vår, og han fikk seg hjemmekontor de ukene han har ungene :)

Vi har alltid hatt tett samarbeid, og et godt vennskap. Det er ikke noe fasit på dette med samværsavtale ved et brudd, hver og én familien å sette seg ned og jobbe sammen med å finne den beste løsningen for deres hverdag :) mitt råd er å være mottakelig for hverandres ideer og meninger. Og familievernkontoret/mekling er gull verdt. Selv om vi ikke hadde noen uoverensstemmelser i prosessen, så var det betryggende for oss begge å ha den timen til mekling hvor planen ble satt og og papirer underskrevet. Begge kan stille de spørsmålene de måtte ha, og en tredjepart vil gi deg konkrete og habile svar:)

Tips ; for mange er det greit å få satt på papir, at dersom den ene forelderen skulle trenge barnepass, så skal den andre være førsteprioritet til å få lov å stille opp om ønskelig. Vet om en del tilfeller der én forelder gjerne ønsker mer samvær uten å få det og føler det veldig sårt når venner/andre familiemedlemmer blir prioritert først til å se etter barnet/barna.
 
Viktig å ta utgangspunkt i barnet og barnets behov, om barnet et veldig knyttet til en av omsorgspersone så vil det være vanskelig å skulle være borte en hel uke fra denne personen. Om målet på sikt er 50/50 fordeling er det nok best å gjøre dette veldig gradvis.

Ideelt sett i en normal familie hvor barnet er veldig knyttet til begge foreldrene, bør barnet også få se begge foreldrene ofte, spesielt i starten etter samlivsbrudd. Feks om fordeling skal være en gang per uke samt annenhver helg, kanskje man kan få til at den andre forelderen av å til kan hente tidlig i barnehagen og 1-2 timer sammen på dagen av å til. Altså at barnet får se begge foreldrene jevnlig.
 
Back
Topp