Om halvannen uke skal jeg på ny UL (uke 32) etter henvisning fra jm siden jeg endte med keisersnitt sist. Jeg visste ikke at det var vanlig og er heller ikke helt sikker på hva de skal sjekke på denne UL, da jm ikke ga meg noe svar på spørsmålet. men jeg klager ikke på en ekstra UL
Uansett, i samme slengen foreslo jm at jeg burde benytte anledningen til å snakke litt om neste fødsel. Sist kom jeg 9 dager på overtid før vesla kom, og det var etter fem døgn med maserier/rier. Etter halvannet døgn hjemme reiste jeg på sykehuset for å få smertestillende for å få sove, sov da ca seks timer før jeg valgte å reise hjem, hadde bare 3 cm (hadde før det sovet kanskje 2 timer til sammen fra lørdag em til mandag morgen), ble hjemme til tirsdag morgen hvor vannet gikk av seg selv. Reiste da på sykehuset igjen, fikk registrert hyppige, men tydeligvis lite effektive rier på ctg og onsdag morgen satte de inn drypp. Det var av og på med drypp hele onsdag, kom vel ganske kjapt i aktiv fødsel tidlig den onsdagen rundt 07, etter ca ti timer hadde jeg bare 6 cm, ble da anbefalt epidural for at kroppen kanskje kom til å slappe av, følte ikke selv at jeg var stressa, men sliten, så takka ja. Den endte opp med å funke bare i halve kroppen og dermed ble smertene i andre halvdel ganske så uutholdelige etterhvert. Hadde hyppige rier, fem rier per tiende min i timesvis. Så etter 16 timer med dette her bestemte de seg for ks da jeg fremdeles ikke hadde mer enn 7 cm åpning og babyen begynte å bli stressa og jeg var så utslitt at jeg trodde jeg kom til å krepere. Jeg har forsåvidt ikke følt opplevelsen som traumatisk i ettertid, tenkte mest på at jeg følte meg snytt for en vanlig fødsel når jeg hadde jobba så hardt i så mange døgn og så ble det ks til slutt, men nå som jeg har igjen ca 9 uker til neste termin kjenner jeg at jeg begynner å grue meg. Ikke nødvendigvis for fødselen i seg selv, men det å evt bli gående så mange dager på overtid igjen med samme forløp som nå, at jeg skal ha brukt opp alle kreftene mine før jeg i det hele tatt er skikkelig i fødsel og at det skal ende i ks igjen etter mange døgn og timer. Jeg har fått beskjed om at jeg får innvilget planlagt ks hvis jeg vil, men vil gjerne prøve å føde vanlig, men jeg gruer meg fryktelig for de evt dagene på overtid. Så det jeg lurer på etter alt blabberet mitt er, er det noen mulighet for at jeg kan få innvilget at jeg blir satt igang til termin? at jeg kan slippe å måtte gå på overtid hvis fødselen ikke starter av seg selv tidligere? Vet at det ikke er anbefalt, men vil ikke påstå at hendelsesforløpet sist var særlig gunstig for en god fødsel heller.
Evt er det noe annet jeg burde be om, tenke på? Vet at ting mest sannsynlig vil skje på en helt annen måte denne gangen, men jeg ønsker ikke å gå mot termin og grue meg mer og mer og slite meg selv ut av bekymringer heller.
Uansett, i samme slengen foreslo jm at jeg burde benytte anledningen til å snakke litt om neste fødsel. Sist kom jeg 9 dager på overtid før vesla kom, og det var etter fem døgn med maserier/rier. Etter halvannet døgn hjemme reiste jeg på sykehuset for å få smertestillende for å få sove, sov da ca seks timer før jeg valgte å reise hjem, hadde bare 3 cm (hadde før det sovet kanskje 2 timer til sammen fra lørdag em til mandag morgen), ble hjemme til tirsdag morgen hvor vannet gikk av seg selv. Reiste da på sykehuset igjen, fikk registrert hyppige, men tydeligvis lite effektive rier på ctg og onsdag morgen satte de inn drypp. Det var av og på med drypp hele onsdag, kom vel ganske kjapt i aktiv fødsel tidlig den onsdagen rundt 07, etter ca ti timer hadde jeg bare 6 cm, ble da anbefalt epidural for at kroppen kanskje kom til å slappe av, følte ikke selv at jeg var stressa, men sliten, så takka ja. Den endte opp med å funke bare i halve kroppen og dermed ble smertene i andre halvdel ganske så uutholdelige etterhvert. Hadde hyppige rier, fem rier per tiende min i timesvis. Så etter 16 timer med dette her bestemte de seg for ks da jeg fremdeles ikke hadde mer enn 7 cm åpning og babyen begynte å bli stressa og jeg var så utslitt at jeg trodde jeg kom til å krepere. Jeg har forsåvidt ikke følt opplevelsen som traumatisk i ettertid, tenkte mest på at jeg følte meg snytt for en vanlig fødsel når jeg hadde jobba så hardt i så mange døgn og så ble det ks til slutt, men nå som jeg har igjen ca 9 uker til neste termin kjenner jeg at jeg begynner å grue meg. Ikke nødvendigvis for fødselen i seg selv, men det å evt bli gående så mange dager på overtid igjen med samme forløp som nå, at jeg skal ha brukt opp alle kreftene mine før jeg i det hele tatt er skikkelig i fødsel og at det skal ende i ks igjen etter mange døgn og timer. Jeg har fått beskjed om at jeg får innvilget planlagt ks hvis jeg vil, men vil gjerne prøve å føde vanlig, men jeg gruer meg fryktelig for de evt dagene på overtid. Så det jeg lurer på etter alt blabberet mitt er, er det noen mulighet for at jeg kan få innvilget at jeg blir satt igang til termin? at jeg kan slippe å måtte gå på overtid hvis fødselen ikke starter av seg selv tidligere? Vet at det ikke er anbefalt, men vil ikke påstå at hendelsesforløpet sist var særlig gunstig for en god fødsel heller. Evt er det noe annet jeg burde be om, tenke på? Vet at ting mest sannsynlig vil skje på en helt annen måte denne gangen, men jeg ønsker ikke å gå mot termin og grue meg mer og mer og slite meg selv ut av bekymringer heller.
