Her vil jeg bare tilføye at ved forrige svangerskap hadde jeg en ubehagelig samtale med arbeidsgiver og da var det kvinner. Ble omplassert og tatt imot av 2 mannlige ledere som visste mye mer forståelse.Bare noen tanker...
Vi har forsøkt bli gravide i ca. ett år. Har mistet tidlig en gang. Jeg har i perioden søkt jobb og tenkt at jeg kan ikke vente med livet mitt i påvente av en baby/i påvente av ny jobb. Og nå, når det endelig endelig dukket opp to streker på testen, så times det sånn at jeg er 12 uker på vei samme dag jeg starter i ny stilling. Som for øvrig er et engasjement med varighet ut 2023. Og her til det som irriterer meg: jeg kverner sånn på hvordan fortelle dette til ny sjef, kverner over den dårlige timingen og kjenner på dårlig samvittighet. Og det er jo TULLETE! Hvorfor gjør vi dette, med vi mener jeg kvinner. Hvorfor tenker vi på den ubeleiligheten potensielle svangerskap er for arbeidsgiver i stede for å glede oss over det nye livet som kommer. Vi er jo bare ute av jobb en liten periode. Jeg har aldri hørt en mann kverne over karrierevalg når de venter barn, til tross for at pappa også er ute av jobb noen mnd.
Et hjertesukk, og en felles påminnelse om at det er lov å ville ha barn og karriere. Og vi skylder ingen noen forklaringer
Takk for ditt svar. Jeg avtalte denne jobben faktisk for noen måneder før jeg ble gravid. Men samtidig visste jeg at jeg forsøker og dersom jeg blir så kan ikke jobbe der. Mine tullete tanker