Samtale med sjef

[Angie]

Bare noen tanker...

Vi har forsøkt bli gravide i ca. ett år. Har mistet tidlig en gang. Jeg har i perioden søkt jobb og tenkt at jeg kan ikke vente med livet mitt i påvente av en baby/i påvente av ny jobb. Og nå, når det endelig endelig dukket opp to streker på testen, så times det sånn at jeg er 12 uker på vei samme dag jeg starter i ny stilling. Som for øvrig er et engasjement med varighet ut 2023. Og her til det som irriterer meg: jeg kverner sånn på hvordan fortelle dette til ny sjef, kverner over den dårlige timingen og kjenner på dårlig samvittighet. Og det er jo TULLETE! Hvorfor gjør vi dette, med vi mener jeg kvinner. Hvorfor tenker vi på den ubeleiligheten potensielle svangerskap er for arbeidsgiver i stede for å glede oss over det nye livet som kommer. Vi er jo bare ute av jobb en liten periode. Jeg har aldri hørt en mann kverne over karrierevalg når de venter barn, til tross for at pappa også er ute av jobb noen mnd.

Et hjertesukk, og en felles påminnelse om at det er lov å ville ha barn og karriere. Og vi skylder ingen noen forklaringer

Her vil jeg bare tilføye at ved forrige svangerskap hadde jeg en ubehagelig samtale med arbeidsgiver og da var det kvinner. Ble omplassert og tatt imot av 2 mannlige ledere som visste mye mer forståelse.

Takk for ditt svar. Jeg avtalte denne jobben faktisk for noen måneder før jeg ble gravid. Men samtidig visste jeg at jeg forsøker og dersom jeg blir så kan ikke jobbe der. Mine tullete tanker

 

[Angie]

Ja. Men det kan jo være dere har noen andre regler i tariffavtalen på jobb, eller at reglene er litt annerledes om det var betalt permisjon helt frem til ferien. Så kanskje tillittsvalgt på jobb eller NAV kan hjelpe med å finne ut av reglene?

Sjekket det nå, du hadde rett at man må gjenoppta arbeid i minst en dag etter perm og før ferie for å ha opptjening. Morsomt dette synes jeg egentlig

 

[Angie]

Har det så og si HELT likt! Bare tre dager før jeg fant ut at jeg var gravid, takket jeg ja til vikariat på 100% fra høsten av. Og jeg kjenner jeg gruer meg til å fortelle at jeg er gravid når jeg starter opp. Er også da rundt 12 uker…

Pga. forhistorien vår med dødfødsel osv, har vi og jordmor egentlig lagt en plan for å ta svangerskapspermisjon ganske tidlig ved ny graviditet. Men situasjonen med ny jobb gjør jo at jeg ikke verken «tør» eller vil gjøre det siden jeg håper å kunne få mer jobb der etter endt foreldrepermisjon…. Så da må jeg jo faktisk gjøre et godt inntrykk i den nye jobben, samt at det lønner seg økonomisk å starte i den.
Kjenner det er mange ting som kverner i hodet for tiden

Kondolerer så mye. Og føler samme stress. Skal fortelle om noe som er forsåvidt usikker og intim til en person som du ikke kjenner og som kanskje hadde noen forventninger ang deg. Men vi er jo en del av systemet må gå gjennom den samtalen. Samtidig så synes jeg av og til at det er barnslig med slike bekymringer. Det er noe som vi bare må si på et tidspunkt og jeg tror ikke at sjefene vil ha så emosjonelt forholdt til denne samtalen som vi har.
Lykke til

 

[Ypsilon]

Sjekket det nå, du hadde rett at man må gjenoppta arbeid i minst en dag etter perm og før ferie for å ha opptjening. Morsomt dette synes jeg egentlig

Ja er en ganske merkelig teknisk regel syns jeg.

 

[Angie]

Ja er en ganske merkelig teknisk regel syns jeg.

Kan du hjelpe meg å tolke det?

Eller noen?

 

[Ypsilon]

Kan du hjelpe meg å tolke det?
Vis vedlegget 384040
Eller noen?

Er det fra tariffavtalen deres? Jeg tolker det som at om du har startet på jobb igjen så har du allikevel rett til sykepenger. Tror kanskje vi har noe lignende i vår tariffavtale.

 

[Angie]

Ja det er fra vår tariffavtale. Det betyr kanskje at dersom jeg møter opp på jobb etter ferie/ foreldreperm/ulønnet perm så kan jeg bli syk fra dag en eller 2. litt lettelse
Men fortsatt litt komplisert om jeg blir omplassert eller svangerskapspenger ( håper at jeg har rett til det)

 

[strikkemy]

Føler meg litt i samme situasjon. Jeg har sagt opp jobben jeg har nå, og skal starte i NATTstilling fra høsten av. Kanskje lite gjennomtenkt at meg siden vi har prøvd lenge, men når jeg fikk tilbudet måtte jeg bare takke ja.

Ser nå forskningen på å jobbe natt samtidig som man er gravid og skjønner at jeg må ha denne samtalen med arbeidsgiver ganske tidlig. Men så er spørsmålet - hvor tidlig? Så begynner kverningen. Dumt å si det allerede nå hvis det ikke går, men også dumt å vente til jeg starter etter ferien da de sikkert har lagt opp turnusen og alt da.. Åhh selvfølgelig enda en ting å tenke på og gruble på.. Tar gjerne i mot tips

 

[bananamama]

Føler meg litt i samme situasjon. Jeg har sagt opp jobben jeg har nå, og skal starte i NATTstilling fra høsten av. Kanskje lite gjennomtenkt at meg siden vi har prøvd lenge, men når jeg fikk tilbudet måtte jeg bare takke ja.

Ser nå forskningen på å jobbe natt samtidig som man er gravid og skjønner at jeg må ha denne samtalen med arbeidsgiver ganske tidlig. Men så er spørsmålet - hvor tidlig? Så begynner kverningen. Dumt å si det allerede nå hvis det ikke går, men også dumt å vente til jeg starter etter ferien da de sikkert har lagt opp turnusen og alt da.. Åhh selvfølgelig enda en ting å tenke på og gruble på.. Tar gjerne i mot tips

Starter du i en ren nattstilling, eller er det mulighet for tilrettelegging? Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for deg. Vet mange ender opp med å gå i sykemeldinger i starten rett og slett for at de ikke vil snakke med arbeidsgiver om graviditeten før det er sikrere.

I sin artikkel: «Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet5», skriver Arbeidstilsynet: "Når en arbeidstaker er gravid, har arbeidsgiver plikt til å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for forplantningsskader".


Hvis det er en slik risiko, skal arbeidsgiver sørge for nødvendig tilrettelegging eller eventuelt omplassering for arbeidstakeren.

Videre skriver Arbeidstilsynet: "Hvis tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, må den gravide kvinnen midlertidig gå ut av sitt arbeid. Merk at dette ikke er en oppsigelses- eller permisjonsgrunn, men kvinnen må midlertidig tas ut av sitt arbeid. Hun har da vanligvis krav på svangerskapspenger fra NAV."

 

[strikkemy]

Starter du i en ren nattstilling, eller er det mulighet for tilrettelegging? Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge for deg. Vet mange ender opp med å gå i sykemeldinger i starten rett og slett for at de ikke vil snakke med arbeidsgiver om graviditeten før det er sikrere.

I sin artikkel: «Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet5», skriver Arbeidstilsynet: "Når en arbeidstaker er gravid, har arbeidsgiver plikt til å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for forplantningsskader".


Hvis det er en slik risiko, skal arbeidsgiver sørge for nødvendig tilrettelegging eller eventuelt omplassering for arbeidstakeren.

Videre skriver Arbeidstilsynet: "Hvis tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, må den gravide kvinnen midlertidig gå ut av sitt arbeid. Merk at dette ikke er en oppsigelses- eller permisjonsgrunn, men kvinnen må midlertidig tas ut av sitt arbeid. Hun har da vanligvis krav på svangerskapspenger fra NAV."

Takk for svaret ditt!

Ren natt - et par vakter i løpet av 6 uker som er dag/aften, så det er jo mest natt. Håper jo de kan tilrettelegge, men føler meg bare skikkelig dum som slutter i en dagstilling, skal starte der - også finner jeg ut at jeg er gravid..

 

[bananamama]

Takk for svaret ditt!

Ren natt - et par vakter i løpet av 6 uker som er dag/aften, så det er jo mest natt. Håper jo de kan tilrettelegge, men føler meg bare skikkelig dum som slutter i en dagstilling, skal starte der - også finner jeg ut at jeg er gravid..

Du er ikke dum. Er det meningen at livet skal stå på vent mens man prøver? Da blir man i allefall sprø. Livet skjer når vi minst venter det, og vi kan ikke kontrollere for alt. Snakk med legen din om dette. Så kan dere helt sikkert lage en fin plan sammen, hvor både ditt privatliv og yrkesliv blir ivaretatt. Akkurat nå er spiren det viktigste, og rådene er helt klare hva angår nattarbeid og graviditet.

 

[Angie]

Føler meg litt i samme situasjon. Jeg har sagt opp jobben jeg har nå, og skal starte i NATTstilling fra høsten av. Kanskje lite gjennomtenkt at meg siden vi har prøvd lenge, men når jeg fikk tilbudet måtte jeg bare takke ja.

Ser nå forskningen på å jobbe natt samtidig som man er gravid og skjønner at jeg må ha denne samtalen med arbeidsgiver ganske tidlig. Men så er spørsmålet - hvor tidlig? Så begynner kverningen. Dumt å si det allerede nå hvis det ikke går, men også dumt å vente til jeg starter etter ferien da de sikkert har lagt opp turnusen og alt da.. Åhh selvfølgelig enda en ting å tenke på og gruble på.. Tar gjerne i mot tips

Hva med å skrive en e-post? Her er det ekstra vanskelig pga ferie. Alle mine sjefene er borte så må finne noen som er der og jeg ikke kjenner..

 

[Angie]

Føler meg litt i samme situasjon. Jeg har sagt opp jobben jeg har nå, og skal starte i NATTstilling fra høsten av. Kanskje lite gjennomtenkt at meg siden vi har prøvd lenge, men når jeg fikk tilbudet måtte jeg bare takke ja.

Ser nå forskningen på å jobbe natt samtidig som man er gravid og skjønner at jeg må ha denne samtalen med arbeidsgiver ganske tidlig. Men så er spørsmålet - hvor tidlig? Så begynner kverningen. Dumt å si det allerede nå hvis det ikke går, men også dumt å vente til jeg starter etter ferien da de sikkert har lagt opp turnusen og alt da.. Åhh selvfølgelig enda en ting å tenke på og gruble på.. Tar gjerne i mot tips

Jeg hadde en liten plan om å si det etter TUL. Og det tok jeg i dag. Også i dag har jeg snakka med kollega som fortalte om vanskelig situasjon der andre ee ofte pålagt å ta andre sine vakter. Skulle gå å finne en leder i morgen men nå vet ikke i det hele tatt. Enten jeg tar samtalen nå tenker jeg eller tar vaktene allikevel

 

[strikkemy]

Du er ikke dum. Er det meningen at livet skal stå på vent mens man prøver? Da blir man i allefall sprø. Livet skjer når vi minst venter det, og vi kan ikke kontrollere for alt. Snakk med legen din om dette. Så kan dere helt sikkert lage en fin plan sammen, hvor både ditt privatliv og yrkesliv blir ivaretatt. Akkurat nå er spiren det viktigste, og rådene er helt klare hva angår nattarbeid og graviditet.

Nei.. det er helt sant

Pga legemangel er det bare vikarer, men jeg fikk legetime i dag hvor vi snakket om dette, fikk henvisning til tul og skal på mandag og ta blodprøver. Tenker jeg får snakke med med han om dette mer fremover, og takk for tipset med å lage en slik plan og bli fulgt tett opp i forhold til dette! Skjønner innerst inne at jeg ikke er dum og at sånn er faktisk bare livet, men det er bare komisk at når det endelig skjer så har jeg rotet meg inn i en litt knotete situasjon.. Selvfølgelig er det jordmormangel og elendig oppfølging av gravide fra helsestasjonen også..

 

[bananamama]

Nei.. det er helt sant

Pga legemangel er det bare vikarer, men jeg fikk legetime i dag hvor vi snakket om dette, fikk henvisning til tul og skal på mandag og ta blodprøver. Tenker jeg får snakke med med han om dette mer fremover, og takk for tipset med å lage en slik plan og bli fulgt tett opp i forhold til dette! Skjønner innerst inne at jeg ikke er dum og at sånn er faktisk bare livet, men det er bare komisk at når det endelig skjer så har jeg rotet meg inn i en litt knotete situasjon.. Selvfølgelig er det jordmormangel og elendig oppfølging av gravide fra helsestasjonen også..

Så flott at du har en plan! Det kan gjøre det litt enklere. Ikke for det, kan kjenne meg igjen i tankegangen om å sette seg selv i en knotete situasjon. Har selv sagt opp jobben, og starter i ny jobb om litt. Gruer meg til å starte, før så å snart skulle ut i permisjon igjen. Men sånn er det bare. Ny arbeidsgiver har valgt meg siden de vil ha min kompetanse, den er like mye verd etter 7 mnd foreldrepermisjon.

 

[strikkemy]

Så flott at du har en plan! Det kan gjøre det litt enklere. Ikke for det, kan kjenne meg igjen i tankegangen om å sette seg selv i en knotete situasjon. Har selv sagt opp jobben, og starter i ny jobb om litt. Gruer meg til å starte, før så å snart skulle ut i permisjon igjen. Men sånn er det bare. Ny arbeidsgiver har valgt meg siden de vil ha min kompetanse, den er like mye verd etter 7 mnd foreldrepermisjon.

Det er helt sant!! Husker jeg gruet meg å si jeg var gravid i forrige jobben også, enda jeg hadde jobbet der i 1.5 år før jeg ble gravid..