Samsovings spm

bellybutton

bellybutton

Forumet er livet
Dere som samsover: har dere sex?
Ja altså man kan jo ha det andre steder enn i senga, men er liksom der man oftest havner :/
Hvis ungen alt ligger i senga deres når dere kryper til køys, ligger dere aldri inntil hverandre og føler hverandres nærvær, eller er det ungen for alle penga osv??

Er det du som mor som har overbevist far om at dette er best, (ja for de som mener at det er best inntil ungen er ett år) eller har dette vært naturlig for begge to fra første positive test?

Samsove i 2 år da trur jeg gubben min hadde sprekki for å si det sånn.For jeg er ikke typen som får til å ha et nummer på vaskerommet :P Hvis jeg hadde sagt det når babyen var født at: "ja,bare så du vet det så anbefales det å ikke ha babyen på eget rom før den er 1 år, så jeg vil at vi skal samsove i 1-2 år".
Gubben min hadde fått hakeslepp.

Nora våknet alltid om natten de 2 første åra, men kom aldri inn til oss før midt på natten, så vi samsov siste del av natten da, men da hadde jo jeg å gubben muligheter til å prate osv sammen på sengekanten alikevel når vi la oss.
MEN vi syns ikke dette var verken koselig eller morro, ingen av oss sov noe godt da en sprellemann ligger i midten på tvers og sparker en i ryggen. Når hun sov natten over på eget rom var det en befrielse.


Blir man sett på som kald og streng om man ikke ønsker å samsove eller ha ungen på sitt eget soverom?

Føler dere som samsover at dere blir sett på som hønemor?


Nysgjerrig jeg (som alltid) ;)

Jeg respekterer de som samsover altså, jeg bare skjønner ikke hvordan forholdet deres fungerer da.
Svar den som ønsker :-)
 
Fint innlegg, du greier alltid å ordlegge deg så fint!
Vi samsover som regel fra første amming, eller siste, kommer litt an på hvor trøtt jeg er.
Liker egentlig ikke å samsove, for jeg sover dårlig, det bare blir sånn.

Vi kommer ihvertfall til å ha Edvard inne på samme rom som oss fram til han slutter å spise om natta, noe jeg igrunn håper på kommer til å skje snart.
For min del handler det om trygghet. Jeg må høre han puste. Veit det kanskje høres dumt ut, men jeg har alltid vært sånn, til og med når jeg passa tanteungene mine måtte jeg inn å se at de pusta.  Det går vel sikkert over etterhvert, håper jeg!  Og vi har igrunn ikke ordna noe barnerom heller, har ikke vært i mine tanker! :P

Sex? hva er egentlig det. Vi har hatt oss en gang etter han kom. og da  var vi fulle og aleine!!  Haha! :P  Etter det så har det igrunn ikke blitt noe, vi er så slitne begge to, at  han sovner omtrent med en gang, mens jeg ligger å kikker i taket :P
 
Godt innlegg frøken

Her samsoves det ikke av den grunn at sengen er for meg og sambo, og ikke for ungene. Storebror har aldri sovet i vår seng, og ikke lillesøster heller. Begge ungene har egen sengpå eget rom og der skal de sove.
 
Med førstemann samsov vi til han var ca 6 mnd. Føltes rett da, men forholdet ble jo litt "satt på vent".
Denne gangen orker jeg ikke samsoving, prøver å ha han i sin egen seng så langt det lar seg gjøre. Sover så dårlig hvis han ligger der, og jeg MÅ ha litt søvn. Men forholdet på den fronten er vel ikke akkurat 100% enda fordet om :P
 
Fos oss har samsoving bare kommet av seg selv, det er det som har vært naturlig for oss. Hadde tenkt til å ha førstemann i egen seng på vårt rom, men allerede første natten på barsel følte jeg meg utrygg på å ha ham for seg "selv", så da la jeg ham i midten av sengen vår. Etterhvert som leggerutinene kom i stand, så har de blitt lagt i egen seng og samsovet fra første amming. Så vi har tid for oss selv også :)
Angående eget rom før det er anbefalt, er jeg ikke til å rikke. Nå er heldigvis mannen min enig da, men det hadde ikke vært aktuelt uansett. Det samme gjelder bilsikring f eks, jeg lar ikke være å følge anbefalinger bare fordi det er mer komfortabelt for meg å gjøre noe annet.

Ser ikke på folk som ikke samsover som kalde nei, alle må jo gjøre det som passer best for de.Selv om jeg er den typen som må følge "alle" anbefalinger, må jo ikke alle andre det.
 
Jeg har jo hørt at det er anbefalt å sove på samme rom det første året, men jeg ser ikke helt hvorfor. Hvordan det kan forebygge krybbedød? Er det sånn at HVIS det skjer noe så er vi der?? Jeg har ikke satt meg så inn i akkurat dette! :P
 
Hender vi samsover noen ganger, men mindre og mindre av det... om vi vil ha litt kos så flytter vi jo hun bare over i sengen sin =) Kjæresteforholdet skal jo pleies det og, ikke bare barna =)
 
Jeg mener at folk får velge selv hva som føles riktig og synes ingen er kalde eller overbeskyttende av den grunn. Mini skulle sove i egen seng på vårt rom fra dag 1, men det ville han ikke, så da kom samsovingen av seg selv. Det føltes riktig de første tre månedene. Da han fikk sprinkelseng begynte jeg å legge han i den frem til første nattamming. Nå legger jeg han tilbake igjen også noen ganger. Jeg er ikke klar for å ha han på eget rom og aner ikke når jeg blir det. Venter sikkert til han er over året siden det også er anbefalt. Ja jeg er også en sånn som sjekker pusten hans på kvelden før jeg legger meg og når han sover lenge i vogna og sånt. Pappaen stresser heller ikke med å få han på eget rom. Vi har ikke laget det ennå og setter tidligst igang med det til høsten. Føler vi har tid nok sammen på kvelden når han har lagt seg og legger oss uten han i sengen. Jeg synder noe i forhold til det siste der.. Synes det er så koselig å legge meg sammen med han også, så det hender jeg gjør det. Det skjer særlig hvis samboern skal være våken lengre enn meg.
 
hei!
vi samsover ikke, for jeg sover dårlig nok som det er å sover enda verre viss jeg er redd for å rulle over knerten.
har gjort det noen ganger men liker det ikke.
han sover på vårt soverom i Leandervugge, men Raymond har offesielt blitt kasta ut av datarommet sitt sånn at vi får lagd rom til Tadeus.
så fort dette er ferdig skal han inn der.. jeg gleder meg for jeg våkner så fort, å bruker så lang tid på å sovne igjen!
sex har vi i vår seng, men leker stilleleken
gleder meg til vi ikke skal leke den leken lenger  =)
 

maltesers skrev:
Jeg har jo hørt at det er anbefalt å sove på samme rom det første året, men jeg ser ikke helt hvorfor. Hvordan det kan forebygge krybbedød? Er det sånn at HVIS det skjer noe så er vi der?? Jeg har ikke satt meg så inn i akkurat dette! :P

Hovedtanken er at babyen sover lettere når h*n sover på samme rom som foreldrene og at dette kan forebygge krybbedød. Men det er sikkert også av betydning at ved å ha babyen i samme rom, så er det lettere å følge med.
 
Vi samsover fra nattamming ca kl 4, og tiden før det har vi for oss selv :)

Dermed blir det masse tid til voksenkos også :) Vi kommer ikke til å flytte Noah inn på eget rom på en stund, tror jeg. Jeg føler meg ikke klar for det.. Alt annet av rutiner, leggetider osv har liksom falt seg naturlig, så jeg velger å tro at det blir det samme i forhold til å flytte ham inn på eget rom.

Vi er alle forskjellige, så det blir nødvendigvis sånn at noen legger barna på eget rom fra dag 1, andre fra et par måneder, etter ett år osv osv.

For vår del er ikke det å ha barnet på samme rom som oss ensbetydende at man ikke får ligge inntil hverandre, ha sex osv. :)
 
Så mange fine og gode svar! :-)
Ser det er jo ingen her som samsover i samme seng hele natten, så alle har alenetid i tillegg til babytid. Jeg syns forholdet er en prøvelse akkurat i denne tiden.

Jeg ser egentlig ikke på å ha babyen i egen seng på foreldrenes rom som samsoving, jeg syns også det er trygt å ha han på våres rom den første tiden, men nå har han kuttet ned på nattspisingen så da syns jeg det var veldig koslig å ha de to minste på samme rom :-)
Er så kos å legge de for kvelden, hun i 'stor jente seng' og han i sprinkelsengen, så sovner de begge så rolig og fredelig <3
I helgen når jeg var alene hjemme med de så begynte jeg å grine når jeg tittet inn til de på kvelden!!! Makan!
Gleden over å ha så blide og friske unger tok meg helt hen.

Alle må gjøre det som passer best for seg og sin familie ja :-)
 
Så god du er til å ordlegge deg :))

Her har det ikke vært samsoving med noen av ungene... eller...den første uka med Julie og litt med Caspian fra begynnelsen( de hadde begge stort behov for kontakt fra begynnelsen)... men jeg liker best å ha de i egen seng.Og er glad for at de sover der:) KOmmer svært sjeldent inn de to andre på nettene... da har det vært drømmer, eller vært syke.
 Vår seng er vår seng, og så har de egen seng. De to andre ble flyttet inn på eget rom ved 4-6 mnd alder... Caspian har ingen eget rom...så han er på vårt rom enda... vi har et KNØTT lite rom, og senga hans står helt oppi vår. Noe som gjør at jeg sover dårlig, og han sover dårlig...
Hadde aldri klart å ha sex når han står så nærme senga vår...men de to eldste er stadig rundt på overnatting, og da flyttes mini inn på en av dems rom. :))
 
Her samsover vi fra kl 6-7 tiden. Vi samsov mer når hun var mindre og hun spiste ofte om natten, men selv om jeg sov ok når hun lå i sengen vår så fikk jeg ikke plass til å ligge ordentlig godt. Nå er hun 6 mnd og sover på eget rom. Det begynte vi vel egentlig med for å prøve å få henne til å sove hele natten, men det funket ikke. Så jeg går inn på soverommet hennes for å amme 1-2 ganger om natten. Det er veldig slitsomt så jeg venter egentlig bare på at hun skal klare å sove hele natten, men hun er så avhengig av den puppen at det tar nok sin tid :p

Jeg er veldig glad i å slippe å være stille når vi skal legge oss, og at vi kan kose oss når vi selv ønsker og ikke når det passer pga barnet :)
Og når det gjelder samsoving og soving på eget rom, så synes jeg at folk skal få gjøre akkurat som de selv vil. Jeg syntes det var litt tidlig å legge henne på eget rom, men nå er det greit.
 
Jeg samsover hele natten,men jeg er singel Hadde jeg hatt mann hadde nok babyen sovet i sin egen seng fram til første nattamming og så samsover resten av natten. "Problemet" for meg er at hun vil ha mat ca annenhver time HELE natta og stå opp mellom 4-5hver morgen,så det hadde blitt ekstremt lite søvn på meg om vi ikke hadde samsovet for å si det sånn.

jeg forstår at samsoving ikke er for alle,og ikke alle bør samsove heller! Men for meg personlig blir det helt feil å legge babyen på eget rom før hun er minst rundt 1år.Jeg kommer antagelig til å samsove til hun er hvertfall 1-2år og kanskje lenger og.
 
Jeg synest de er koseligt å ha hun litt i sengen vår, men jeg sover ikke like bra med henne i vår seng. Men her komer hun oppi om hun er litt urolig ei natt og trenger kos. 
Hun sover på vårt rom og komer til og gjøre de til hun blir 1 år. Jeg er nok som *englefjes* og er nasi på anbefalinger både på de og bilsikring.
 
Man er jo ikke nazi fordi om man vil følge anbefalinger, men man er heller ikke blåst om man velger å gjøre noe annet...handler om å gjøre det som funker best for hver og en.

Fine svar :-)
 

*englefjes* skrev:
Fos oss har samsoving bare kommet av seg selv, det er det som har vært naturlig for oss. Hadde tenkt til å ha førstemann i egen seng på vårt rom, men allerede første natten på barsel følte jeg meg utrygg på å ha ham for seg "selv", så da la jeg ham i midten av sengen vår. Etterhvert som leggerutinene kom i stand, så har de blitt lagt i egen seng og samsovet fra første amming. Så vi har tid for oss selv også :)
Angående eget rom før det er anbefalt, er jeg ikke til å rikke. Nå er heldigvis mannen min enig da, men det hadde ikke vært aktuelt uansett. Det samme gjelder bilsikring f eks, jeg lar ikke være å følge anbefalinger bare fordi det er mer komfortabelt for meg å gjøre noe annet.

Ser ikke på folk som ikke samsover som kalde nei, alle må jo gjøre det som passer best for de.Selv om jeg er den typen som må følge "alle" anbefalinger, må jo ikke alle andre det.


Dette var akkurat som jeg skulle skrevet det selv.

For oss føles det mest naturlig at hun skal sove på vårt rom. Sovner i vugga si, og kommer over i vår seng når hun skal ha mat første gangen på natta (gjerne rett etter at vi legger oss) og da blir hun værende i senga vår!

Folk må gjøre hva det vil og hva som passer best for dem uten at jeg ser på dem som kalde e.l  :)
 

*englefjes* skrev:
Fos oss har samsoving bare kommet av seg selv, det er det som har vært naturlig for oss. Hadde tenkt til å ha førstemann i egen seng på vårt rom, men allerede første natten på barsel følte jeg meg utrygg på å ha ham for seg "selv", så da la jeg ham i midten av sengen vår. Etterhvert som leggerutinene kom i stand, så har de blitt lagt i egen seng og samsovet fra første amming. Så vi har tid for oss selv også :)
Angående eget rom før det er anbefalt, er jeg ikke til å rikke. Nå er heldigvis mannen min enig da, men det hadde ikke vært aktuelt uansett. Det samme gjelder bilsikring f eks, jeg lar ikke være å følge anbefalinger bare fordi det er mer komfortabelt for meg å gjøre noe annet.

Ser ikke på folk som ikke samsover som kalde nei, alle må jo gjøre det som passer best for de.Selv om jeg er den typen som må følge "alle" anbefalinger, må jo ikke alle andre det.


Dette var akkurat som jeg skulle skrevet det selv.

For oss føles det mest naturlig at hun skal sove på vårt rom. Sovner i vugga si, og kommer over i vår seng når hun skal ha mat første gangen på natta (gjerne rett etter at vi legger oss) og da blir hun værende i senga vår!

Folk må gjøre hva det vil og hva som passer best for dem uten at jeg ser på dem som kalde e.l  :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp