Samsoving!

[lykke_liten]

Gjør det som fungerer for dere. Det viktigste er at alle får søvn.
Noen barn vil samsove, andre ikke. Så lenge man får litt søvn på natta så hadde jeg ikke brydd meg om hvordan man får den søvnen

 

[Klussedull]

Sååå mange fine kommentarer! Det er fra «den eldre garde» ja jeg får høre det negative. Jeg hadde jo aldri pressa mini til å sove hos meg om jeg merket at han sov bedre i helt egen seng! Vi har prøvd egen seng på mitt rom, men samme da og: han sovner og sover der til jeg legger meg og da vil han opp i store senga. Skal stole på egen magefølelse og gjøre så vi sover best mulig begge to! Men ikke like lett å føle jeg må argumentere med div familiemedlemmer om det Jeg er ikke selv en sånn type som legger meg så mye borti og mener ting om hva andre gjør, folk får finne sin egen greie som fungerer for dem! Så blir litt satt ut av kommentarene.

Mini er en blid, aktiv og fornøyd liten gutt, smiler til folk vi går forbi, som regel ikke noe problem at andre løfter han opp osv, men er han trøtt, sulten, slår seg e.l. så er han litt mammadalt. Men det er da helt naturlig! Og forståelig! Det er en stor verden for en pjokk på 11 mnd, masse inntrykk og opplevelser!!!

Kanskje du får begynne å spørre tilbake for å få de til å se hvor absurd det er «sover dere på samme rom eller hver for dere da? Hvor lenge leser du bok på senga før du slukker lyset? Du ser vel ikke på TV eller mobilen på soverommet?» etc etc

 

[Ørkenrev]

«På tide han sover i egen seng på eget rom nå».

Why??

Vi har det utmerket! Så kos

Far sover med 3-åringen og jeg med minstemann. Trygghet, nærhet

 

[Kengu]

Nyt det sier jeg De sover ikke der for alltid akkurat

 

[Smatte]

Sssss. Folk skal blande seg i så mangt. Viss de søv godt, er det godt nok.
Her samsov vi til han var 2,5år. Trur eg amma ca like lenge. Vi hadde ikkje eige soverom til han før det. Vi seier at han får legga seg i eiga seng, men om han vakner så må han berre komma inn til oss. Men vi søv ikkje så godt med han i senga lenger, for han skal heile tida stryke meg på brysta, magen eller håret. Og eg vakner veldig lett. Dessutan vrir han seg og ligg plutselig på tvers og/eller oppå oss, eller med foten i hovudet vårt - ikkje så behageleg.

 

[Kobberfruen]

Det er veldig koselig med samsoving, men alle får det dessverre ikke til. Jeg får ikke sove hvis jeg har et barn i senga når jeg ikke ammer det. Så lenge sønnen min bare skulle ha mat og jeg evt kunne trekke han over i hans egen bedside etterpå, var det greit. Etter hvert begynte han å våkne av oss når vi la oss, spesielt etter at min høytpustende mann la seg til å sove.
Måtte derfor flytte han på eget rom ved 6 mnd, og heller stå opp for å amme. Ved 8 mnd ble vi ferdige med amming om natta, for da begynte han å le og bable i stedet for å spise, fikk tydeligvis nok mat på dagen.
Nå som han er snart seks kan vi ligge sammen i en dobbeltseng hvis vi er borte, altså en av oss med han, men ikke alle tre på en gang, da sover vi ikke.
Vi legger oss inn på rommet hans hvis han er syk og vil ha oss der, har alltid stått en ekstra seng der inne.
I vår verden er det veldig mange som samsover, og som synes det er så rart at vi har gjort det så veldig «etter boka», men vi måtte ta hensyn til hele familien. Det som er fint, er at vi har et trygt barn som liker å legge seg, og sover hele natta. Hvis noe plager han om natten, roper han bare på oss.
Som flere nevner, er det viktigste at det fungerer for familien, og at alle får sove.

 

[*RSB*]

Vi samsover og trives med det. Men jeg sier ingenting til andre om det, for det har de ingenting med. Så bare jatter med hvis folk spør om hun sover godt om natta Gidder ikke utdype det mer for jeg orker ikke kommentarer fra bedrevitere Så neste gang si heller at "Ja, nå sover han mer i senga si selv" og neste gang "Jada, nå sover han i senga si" Det er mitt beste tips

 

[IngridK]

Jenta mi på 3 år samsover og ammes enda. Vi ligger sammen med henne til hun sovner også,fordi hun så gjerne vil ha oss der. Så jeg gjør i følge mange «alt galt» ift. barneoppdragelsen!
My kid,my rules! Både jeg,mannen og jenta vår trives godt med det. Hvis jeg får kommentarer på det svarer jeg at sannsynligheten for at hun fortsatt ammes og sover i samme seng når hun er tenåring er veldig liten,så det ordner seg nok.

Nyt tiden sammen,de vokser opp så alt for fort!

 

[FrkBeis]

Bare prøv å ignorer kommentarene, noen folk skal blande seg i alt
Her har vi samsovet med alle 3 gutta, og det gikk veldig greit å legge dem på eget rom når den tid kom Senest for 5 dager siden ble nattamming og samsoving avsluttet med minstemann på 17 måneder og overgangen fra vår dobbelseng og til sin juniorseng gikk fint Litt gråt selfølgelig men ellers har det gått greit ,så når folk da kommenterer at’ han kommer ikke til å klare å sovne i sin seng’ eller ‘ skal dere samsove helt fram til han blir 18 år’ så er det sykt irriterende å høre
Det var kos, nærhet, trygghet og SØVN på oss da vi samsovet og du fortsetter med dette så lenge det funker for dere

Og hva man skal svare til sånne kommentarer så skulle jeg gjerne vist fingeren men pleier som oftest å si enkelt og greit’ du har i grunn ingenting med om vi samsover eller ei- er mellom meg og lillegutt’
Kos dere med samsoving

 

[Kms92]

Ikke bry deg om hva andre måtte mene og synes. Så lenge dere begge er komfortable med å samsove, så gjør dere det barn kan ikke få nok av nærhet og kjærlighet.

 

[Kiiwi]

Jeg samsov med hun som straks er 15 og har samsovet med mini på 9 mnd frem til for to uker siden. Nå ligger han i egen seng med ene siden av, helt inntil vår.
Jeg var bare 16 år når eldste kom til verden og fikk mange like kommentarer. Jeg pleide bare å svare at jeg aldri hadde hørt om noen som fortsatt delte seng med moren når de ble tenåringer, så det kom nok til å gå bra. Og det gjorde det, altså.
Hun har vært veldig mammadalt hele livet, men tror nok det har veldig lite med samsoving å gjøre. (Og hun er selvstendig og klarer helt fint å sove alene nå).

 

[FintFerdig]

Jeg får mange kommentarer ang samsoving. Sønnen min er 11 mnd. Han sovner i bedside seng som er hakket lavere enn dobbeltsenga, men når jeg selv legger meg kommer han krabbene og legger seg oppå meg. Resten av natta sover han stort sett ved siden av meg i dobbeltsengen min. Både jeg og sønnen min sover greit. Kommentarene jeg får går ofte i «du skjemmer han bort», «han kommer aldri til å klare å sove alene», «han bli avhengig av deg», «han blir en mammadalt», «du kommer til å få store problemer med at han blir så avhengig av deg» «ønsker du virkelig dette», «han hadde sovet mye bedre i egen seng», o.l.

Jeg synes opplegget jeg og sønnen min har fungerer fint! Jeg koser meg masse! Vi har kun et soverom så har aldri prøvd å legge han på eget rom, men ser jo for meg at evt oppvåkninger da hadde vært værre for oss begge, at vi hadde våknet ordentlig begge to og brukt lengre tid på å sovne igjen.

Men tilbake til kommentarene: er det andre som opplever det samme? Hva svarer dere på dette? Erfaringer med samsoving? Del gjerne linker til gode artikler e.l. som viser til fordeler ved samsoving!

En gang svarte jeg : «Hva? Har du ikke samsovet med dine barn? Da har du jammen gått glipp av noe for det er HELT fantastisk og du får aldri den tiden igjen»
Håper vedkommende ble misunnelig og angret på sine «etter-boken» sove- og leggerutiner ..