Samsoving!

MomLife

MomLife

Flørter med forumet
Jeg får mange kommentarer ang samsoving. Sønnen min er 11 mnd. Han sovner i bedside seng som er hakket lavere enn dobbeltsenga, men når jeg selv legger meg kommer han krabbene og legger seg oppå meg. Resten av natta sover han stort sett ved siden av meg i dobbeltsengen min. Både jeg og sønnen min sover greit. Kommentarene jeg får går ofte i «du skjemmer han bort», «han kommer aldri til å klare å sove alene», «han bli avhengig av deg», «han blir en mammadalt», «du kommer til å få store problemer med at han blir så avhengig av deg» «ønsker du virkelig dette», «han hadde sovet mye bedre i egen seng», o.l.

Jeg synes opplegget jeg og sønnen min har fungerer fint! Jeg koser meg masse! Vi har kun et soverom så har aldri prøvd å legge han på eget rom, men ser jo for meg at evt oppvåkninger da hadde vært værre for oss begge, at vi hadde våknet ordentlig begge to og brukt lengre tid på å sovne igjen.

Men tilbake til kommentarene: er det andre som opplever det samme? Hva svarer dere på dette? Erfaringer med samsoving? Del gjerne linker til gode artikler e.l. som viser til fordeler ved samsoving!
 
Jeg rakk aldri å få noen kommentarer da minsten nektet å sove hvis vi lå sammen fra han var rundt 8-8,5mnd (tiden før det så samsov vi, fantastisk!). Men jeg sier bare: nyt det! Nyt den kosen og overhør hva andre sier :Heartred
Det varer ikke evig:Heartred
 
nyt det. Det varer ikke evig

Vi hadde eldstemann i senga vår til han var 2 år og 4,5 mnd gammel. Da flyttet han ut på eget rom. To uker senere ble søstra født og det tok slutt på hans nattlige vandringer inn til oss, for han innså at babyen forstyrret søvnen hans om han prøvde sove der. Han er snart 11 nå og sover helt fint i egen seng på eget rom. Det gjør også den nevnte søstra som flyttet ut av vår seng og vårt rom noe før ham, men da flyttet hun inn på hans rom. Minstemor er 3,5 og sove i ege seng på vårt rom nå men samsov vel til hun var nesten 3 og hun kommer krabbende oppi til oss i løpet av natta. Hun bør fp eget rom, men det står ikke et tomt og venter på henne akkurat...

Jeg ga tidlig klar beskjed om at vi praktiseer "mest søvn for flest" og sover vi best sammen så gjør vi det. så det er ingen som har kommet med mye kommentarer på det. Jeg har ammet dem til de var rundt 2 og født de to yngste hjemme, så folk har godtatt at jeg gjør det på min måte.
 
Her prioriterer vi søvn for alle. Og samsover fortsatt med 3-åringen. Vi er midt i flytting nå og termin med lillebror om 3 uker, så egen seng prioriteres per nå ikke. Det blir når det blir, stresser ikke med det :)

Både jeg og broren min samsov med mamma og pappa til vi valgte det bort selv, og ingen fare med lite selvstendighet her, vi begge flyttet til utlandet som 16-åringer :p Og bortskjemt? Kan man bli bortskjemt på nærhet, trygghet og kjærlighet egentlig? Vil heller si veldig heldig! Jeg er heldig som får sove med mine nærmeste hver kveld ihvertfall :) Happy family er jo det viktigste!
 
Forøvrig er denne fin egentlig http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/ensom-vs-sosial-s-vn ikke direkte fagartikkel, men tankevekkende. Å innrette seg med ensom søvn er vi vestlige mennesker veldig alene om å gjøre egentlig, både når man ser på mennesker og andre pattedyr :) Så man skal ikke ha dårlig samvittighet for å følge barnet sitt, selv om man ikke gjør det «etter boka» med eget rom etc etc :)
 
Huff, de kommentarene er et grøss fra fortiden, spør du meg. De samme menneskene som sier slikt, liker de å bli ignorert når de har behov for noe? Tror ikke det, nei:p

Tidligere på norske sykehus fikk fødekvinnene og de mest "bløthjertede" pleierne høre akkurat det samme, der de ble innprentet programmet som skulle være likt for alle. Heldige var de mødrene der babyene var rolige sovebabyer, men stakkars dem som ville ha mer nærkontakt utover stell og amming hver 4. time...

Så det sprøytet er ikke noe å høre på. Gjør som du vil med dine barn, så kan de gjøre som de vil med sine.
 
Ikke bry deg om hva de andre mener. Gjør det som er rett for deg og barnet:)

Vi samsover ikke på natta her, men hender jeg tar han med opp i senga for en kvil på dagen. Da krøller han seg opp helt inntil meg i armkroken. Jeg nyter det, for er ganske sikker på at denne kosen/nærheten ikke varer evig.
 
Ikke bry deg om gammeldags og avleggs tankegang. Her sier besteforeldre det samme. " Du skjemmer han bort"! Vel, men kan ikke skjemme bort en baby, ferdig snakka. Nyt samsovingen med lille. Det varer ikke evig. Jeg nyter samsoving med bebis nr 4. Han er nå 6 og 1/2 mnd gammel. Og vi kommer til å samsover så lenge han ønsker det. Ammer han ennå på natta. Veldig lettvint og superkos❤
 
Ikke bry deg om dem. Dette er ditt valg. Er veldig enig med de som skriver om «mest søvn for flest» og det er nok vår tanke også. Sover vi sammen, sover flere i familien bedre større deler av natta. 6-åringen vår har sovet for seg selv fra 2,5-årsalderen etter mye samsoving før det, og er veldig trygg og selvstendig nå altså. 3-åringen vår får fortsatt komme inn til oss kanskje over halvparten av nettene selv om hun legger seg på eget rom. Har ingen problemer eller stress med dette, og kommer til å samsove med mini som kommer til høsten også. Stol på deg selv :-)
 
Elsker å samsove med barna! Om mannen hadde klart å sove med oss hadde jeg hatt begge i sengen enda. På andres kommentarer har jeg stort sett svart at vi liker å samsove :) de nærmeste har også visst hvor ofte de våkner om natta og at søvnbehovet er sterkere enn at andre mener de bør sove på eget rom. Har hatt dem på egne rom fra ca 1,5 år for yngste og av og på hele livet til eldste.
 
MomLife skrev:
Jeg får mange kommentarer ang samsoving. Sønnen min er 11 mnd. Han sovner i bedside seng som er hakket lavere enn dobbeltsenga, men når jeg selv legger meg kommer han krabbene og legger seg oppå meg. Resten av natta sover han stort sett ved siden av meg i dobbeltsengen min. Både jeg og sønnen min sover greit. Kommentarene jeg får går ofte i «du skjemmer han bort», «han kommer aldri til å klare å sove alene», «han bli avhengig av deg», «han blir en mammadalt», «du kommer til å få store problemer med at han blir så avhengig av deg» «ønsker du virkelig dette», «han hadde sovet mye bedre i egen seng», o.l.

Jeg synes opplegget jeg og sønnen min har fungerer fint! Jeg koser meg masse! Vi har kun et soverom så har aldri prøvd å legge han på eget rom, men ser jo for meg at evt oppvåkninger da hadde vært værre for oss begge, at vi hadde våknet ordentlig begge to og brukt lengre tid på å sovne igjen.

Men tilbake til kommentarene: er det andre som opplever det samme? Hva svarer dere på dette? Erfaringer med samsoving? Del gjerne linker til gode artikler e.l. som viser til fordeler ved samsoving!
Klikk for å utvide …

Har fått litt samme kommentarer som deg:-( synes det er så trangsynt av folk at de tror «deres måte» er eneste løsning.

Jeg svarer bare at «vi gjør det sånn, det passer for oss!»

Det med at du ødelegger barnet og skjemmer bort etc er bare tull. I min familie og mannens familie har samsoving vært veldig vanlig, og det har foregått frem til barna er alt fra 2 år til 5-6 år. Har heller ikke opplevd at de har hatt store problemer med å legge på eget rom når de har vært klar for det, det har jo vært en tilbenningsfase med det naturligvis, barna har trengt noen dager på å bli varme på det, men etter noen dager har det gått greit med alle de jeg kjenner.

Jeg elsker sammsoving, både jeg og frøkna på 8 mnd sover såå mye bedre og det er lettere å finne igjenn selv etter x antall oppvåkninger om vi slipper å løpe inn på rommet hennes til stadighet:-)

Jeg er forberedt på å sammsove leeenge:-)


Deit i hva alle andre sier til deg og ha forberedt en kommentar tilbake til de som kommer med stygge kommentarer!
 
Ja, får en del kommentarer både på samsoving og at jeg ammer en så «stor» unge (hun er bare 1år og 9 mnd) :rolleyes:
Folk vil alltid mene mye om alt uansett hva man gjør, men gjør det som føles riktig for dere.
Alle barn er forskjellige. Noen trives best i egen seng på eget rom, mens andre vil sove med mamma/pappa. Noen finner lett søvnen selv, mens andre må ha puppen i munnen.
Gjør det som funker for dere så kan resten ta seg en bolle:p
 
Ingen har noe med hvor og hvordan ungen din sover, hvis folk spør om han sover i egen seng kan du jo bare si ja. For han sover jo i nedsiden på begynnelsen av natta ;) de skal vel ikke sjekke at det faktisk stemmer?
 
Drit i kommentarene. Du gjør det som passer DEG. Vi samsov også mye og jeg jager eller ikke vekk ungene om de kommer inn til oss. Det er kunnet problem om vi blir fire i senga :P Men da kan jeg eller mannen snike oss inn på guttungen sitt rom. Ungene er 4 og 7 forresten. ;) Jeg har ikke bortskjemte unger når det kommer til legging.
 
Jeg tenker at så lenge ungene sover så drifter jeg i hvor!:hilarious: orker ikke være våken halve nettene bare for at alle skal være i egen seng. Mini her kommer stort sett inn til oss hver natt og sover med oss og jeg orker ikke lage noe kamp ut av det. Han er straks 4 år. Jentene på 10 og 11 år sover i sine egne senger og har gjort det nesten hele tiden, men alle unger er forskjellige og har ulike behov. Ikke bry deg om hva andre sier. Så lenge dere sover godt er det det som er viktig!
 
MomLife skrev:
Jeg får mange kommentarer ang samsoving. Sønnen min er 11 mnd. Han sovner i bedside seng som er hakket lavere enn dobbeltsenga, men når jeg selv legger meg kommer han krabbene og legger seg oppå meg. Resten av natta sover han stort sett ved siden av meg i dobbeltsengen min. Både jeg og sønnen min sover greit. Kommentarene jeg får går ofte i «du skjemmer han bort», «han kommer aldri til å klare å sove alene», «han bli avhengig av deg», «han blir en mammadalt», «du kommer til å få store problemer med at han blir så avhengig av deg» «ønsker du virkelig dette», «han hadde sovet mye bedre i egen seng», o.l.

Jeg synes opplegget jeg og sønnen min har fungerer fint! Jeg koser meg masse! Vi har kun et soverom så har aldri prøvd å legge han på eget rom, men ser jo for meg at evt oppvåkninger da hadde vært værre for oss begge, at vi hadde våknet ordentlig begge to og brukt lengre tid på å sovne igjen.

Men tilbake til kommentarene: er det andre som opplever det samme? Hva svarer dere på dette? Erfaringer med samsoving? Del gjerne linker til gode artikler e.l. som viser til fordeler ved samsoving!
Klikk for å utvide …


Jeg ønsker å samsove lenge! Men jeg lurer på litt praktiske saker som jeg håper det er greit at jeg spør om.

Min ligger også i bed side, men hvordan løser du det nå som din er 11 mnd? Jeg er så redd for at hun skal falle på gulvet.. Min er 5 mnd og jeg har vært nødt til å senke sengen hennes mer siden hun begynte å rulle over i min seng. Men når hun blir større og klarer å krabbe over i min seng - hvordan kan jeg forhindre at hun faller på gulvet?
 
Sååå mange fine kommentarer! Det er fra «den eldre garde» ja jeg får høre det negative. Jeg hadde jo aldri pressa mini til å sove hos meg om jeg merket at han sov bedre i helt egen seng! Vi har prøvd egen seng på mitt rom, men samme da og: han sovner og sover der til jeg legger meg og da vil han opp i store senga. Skal stole på egen magefølelse og gjøre så vi sover best mulig begge to! Men ikke like lett å føle jeg må argumentere med div familiemedlemmer om det Jeg er ikke selv en sånn type som legger meg så mye borti og mener ting om hva andre gjør, folk får finne sin egen greie som fungerer for dem! Så blir litt satt ut av kommentarene.

Mini er en blid, aktiv og fornøyd liten gutt, smiler til folk vi går forbi, som regel ikke noe problem at andre løfter han opp osv, men er han trøtt, sulten, slår seg e.l. så er han litt mammadalt. Men det er da helt naturlig! Og forståelig! Det er en stor verden for en pjokk på 11 mnd, masse inntrykk og opplevelser!!!
 
FintFerdig skrev:
Jeg ønsker å samsove lenge! Men jeg lurer på litt praktiske saker som jeg håper det er greit at jeg spør om.

Min ligger også i bed side, men hvordan løser du det nå som din er 11 mnd? Jeg er så redd for at hun skal falle på gulvet.. Min er 5 mnd og jeg har vært nødt til å senke sengen hennes mer siden hun begynte å rulle over i min seng. Men når hun blir større og klarer å krabbe over i min seng - hvordan kan jeg forhindre at hun faller på gulvet?
Klikk for å utvide …
Jeg har rullet en dyne og lagd en borg med puter på siden vi ikke bruker, hode- og fotenden er inntil vegg. Legger og puter på min side av senga når jeg ikke ligger der. Og store sofaputer på gulvet! Har liten leilighet, så er på rommet kjapt om jeg hører noe på babycallen.
Men jeg vurderer å finne en tryggere løsning snart, han blir jo bare flinkere og raskere til å krabbe og klatre Har sett bilder av folk som har laget gjerde rundt hele senga, ala en kjempe lekegrind
 
FintFerdig skrev:
Jeg ønsker å samsove lenge! Men jeg lurer på litt praktiske saker som jeg håper det er greit at jeg spør om.

Min ligger også i bed side, men hvordan løser du det nå som din er 11 mnd? Jeg er så redd for at hun skal falle på gulvet.. Min er 5 mnd og jeg har vært nødt til å senke sengen hennes mer siden hun begynte å rulle over i min seng. Men når hun blir større og klarer å krabbe over i min seng - hvordan kan jeg forhindre at hun faller på gulvet?
Klikk for å utvide …

Vi rullet sammen dynene og lagde som provisorisk sengehest, da brukte han litt lengre tid på å rulle over. La også Babycallen med høy sensitivitet på den sida han pleide å rulle mot. Fungerte fint! Samsover enda, han er 3 år :) Lærte seg også raskt å komme seg trygt ut av senga for egen maskin, før han var året gammel :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp