Samsoving

Septokt19

Septokt19

Forumet er livet
Juli13-jentene
Oktoberlykke 2019
Hei jenter!

Hvor lenge tenker dere at baby sover på samme rom som mams&papsen?

Og - tenker dere samsoving med baby i deres seng eller i egen seng på samme rom?

Og - hvor lenge holder man på med nattamming,mon tro?

Dette var mine ettermiddagsgrublerier.... Mine tanker om det er baby i egen seng på vårt rom, og jeg ser for meg det muligens opp mot halvtårsalder??? Nattamming aner jeg ikke :-)
 
En-skatt skrev:
Hei jenter!

Hvor lenge tenker dere at baby sover på samme rom som mams&papsen?

Og - tenker dere samsoving med baby i deres seng eller i egen seng på samme rom?

Og - hvor lenge holder man på med nattamming,mon tro?

Dette var mine ettermiddagsgrublerier.... Mine tanker om det er baby i egen seng på vårt rom, og jeg ser for meg det muligens opp mot halvtårsalder??? Nattamming aner jeg ikke :)
Klikk for å utvide …
Jeg vet jo ingenting om noe....Men så for meg noe slikt;
Vi har kjøpt seng fra ikea som vi kan ta bort den ene veggen. Tenkte i starten å ha denne mot senga sånn at amming og at baby sover i samme seng blir ganske naturlig.
Har ikke sett hvordan et faktisk fungerer i praksis, så må nok ta det som et kommer...

Kommer ikke til å bo i den største leiligheten, så baby skal dele rom med foreldrene sine.
Tenkte å sette opp en god lenestol der, sånn at når det skal natt-ammes, så kan jeg sette meg der hvis det ikke funker noe bra mens jeg ligger i senga.
MEN baby skal bli vant til å sove i sin egen seng. Så skal alltid prøve oss på dette (baby skal kun i vår seng om det er krise og helt helt i begynnelsen)

Nattamming vet jeg ikke hvor lenge varer, men jeg må i grunn være fri for amming innen høsten 2014...
 
Lærte litt når vi fikk nr 1:) hadde planer om babyen i egen seng, og sitte å amme i lenestol om natta....... Men den gang ei;) hun sov i vår seng, og jeg ammet liggende. Altså hun sovnet i egen seng men når jeg tok henne oppi store senga for første amming ble hun værende der pga jeg sovnet. Men d funket fint for oss, blir nok sånn denne gangen også. Men alle må finne ut hva som funker for dem:) nattamming kan jeg ærlig talt ikke huske hvor lenge jeg holdt på med, men Ihvertfall t 6 mnd. Da kunne vi avvenne henne, men lot henne regulere dette selv og ved 10 mnd var hun helt avvent nattmaten. Men igjen; alle må gjøre d som føles rett for dem;)
 
Førstemann lå i egen seng på rommet vårt til han var ca 7mnd. Da fikk han eget rom og ammingen var nede i en gang om natt/dag (kl 05) da hadde jeg en stol stående på rommet hans. Men den første tiden ammet jeg i sengen. De gangene vi sovnet (som skjedde noen ganger den første måneden) lå vi i samme seng, men aldri ellers.
 
Med første så ammet jeg til hun var litt over året.
På slutten ble hun kun amma 1 gang daglig og det var i 5-6 tiden.
Da sov hun litt videre i min seng etter at hun hadde fått ''frokost''. ;)

Jeg samsov med M til hun var rundt året.
Dvs. Jeg la henne i egen seng på vårt soverrom om natten og tok henne over i vår seng der hun sov videre og ble ammet frem til hun slutta med melk. For oss var det en fin løsning og den passet for oss. :)

Nå med nummer to tenker jeg å finne en slik seng som er nevt lenger opp her, som kan festes i vår seng så vi samsover selv om babyen på en måte ligger i egen seng.

For noen passer ikke samsoving men her hos oss ligger kjærligheten løst i lufta og jeg er veeeeldig glad i kroppskontakt med min datter og er glad for den nærheten og de båndene vi har knyttet i løpet av hennes 3 leveår. Av og til kryper hun fortsatt inntill meg i senga (sniker seg inn fra sitt eget rom) og selv om hun av og til tar litt stor plass så er det jo ubeskrivelig herlig å våkne med de korte armene som holder rundt meg. :hug003
 
Eldstejenta sov i vår seng den første måneden, det var så fryktelig lettvint, og jeg kunne sove mens jeg ammet henne. Etter hvert innså jeg at jeg ikke fikk sove så godt med babyen helt inntil meg, jeg turte jo ikke å røre meg, så da begynte jeg å legge henne i sprinkelsengen rett ved vår seng. Da hun var 5-6 måneder la vi henne på eget rom, for da begynte jeg å bli tullete av at hun våknet minst annenhver time hele natten gjennom. Fra første natt sov vi bedre alle mann, antageligvis hadde vi vekket hverandre hele tiden. Den opprinnelige planen var derimot å ikke samsove, og at hun skulle ha sengen sin på vårt rom et års tid.

Poenget får bli at man kan planlegge, men så må man ofte gjøre justeringer underveis. Denne gangen satser jeg på å ha sprinkelsenga ved siden av vår seng, også tar vi det derfra. :)
 
Fra 4mnd lå hun på eget rom. Hvor lenge jeg nattammet er jeg usikker på, men jeg tror til ca 6mnd.
Hun lå i egen seng ved siden av min fra hun gikk og la seg og til hun våknet rundt 4-5. Da kom hun over til meg og spiste og vi sovnet i sengen min etter dette:)
Hvordan ting blir nå kan man ikke vite, alle barn er så forskjellige:) man må bare prøve:)
 
Jeg har hatt gutta på rommet hos oss frem til nattammingen var over ca 6mnd.

Så inn på egent rom.

Tenker i samme retning med denne frøkna;)
 
Varierte mellom å samsove i vår seng og ha henne i egen seng med eldste. Hun startet stort sett i egen seng, men havnet over i vår i løpet av natten. Hun sov på vårt rom til hun var 8 mnd. Da sov hun gjennom hele natten og våknet av at vi gikk for å legge oss. Etter at hun flyttet på eget rom har hun sovet hele natten.

Vet ikke hvordan det blir denne gang. Amming liggende blir nok verre siden det kommer to til oss, så blir vel til at de sover i egen seng og ikke med oss. Har store planer om å få de samkjørte på spisingen, så da må jeg dobbeltamme og det blir vanskelig liggende.... ;)
 
De første ukene sov hun kun i vår seng, MÅTTE kunne se/høre henne hele tiden og vite at hun pustet...Hehe, var livredd for at noe skulle skje med det lille vidunderet (hysterisk førstegangsmamma...:) Etter hvert når vi kom inn i rutiner ble hun lagt i egen seng, åsså tok jeg henne over i vår når hun skulle ammes. Noen ganger sovnet vi begge, andre ganger la jeg henne over i sengen sin igjen..

Nattammet vel til hun var ca 8 måneder, da fikk hun eget rom og vi sluttet med nattmat i samme slengen.

Reger vel med at det blir det samme med lillebror, men vi får se det ann :) Tar det som det kommer.
 
Med første samsov vi halve natten i seks mnd. Hun ble lagt i egen seng, men havnet i vår når ammingen begynte. Tar det som det kommer med neste, gidder ikke stresse med hverken egen seng eller eget rom. Gjør det som fungerer best for oss begge.
 
Førstemann sov i egen seng fra dag 1 og flyttet over på eget rom da han var 6mnd. Han sov rundt fra han var 7 uker,han var flaskebarn.

Andremann var også flaske unge og sov og i egen seng. Hun flyttet til egett rom rundt 6 mnd hun også.

Tredjemann var puppe jente. Hun sov i egen seng hver natt,tok henne bare over til meg da hun skulle ammes. Henne natt ammet eg til hun var rundt 7 mnd... Men det var ikkje hver natt hun trengte. Hun flyttet over på eget rom da hun var rundt 11 mnd..

Har ikkje klart og samsove med ungene,da eg har hatt så panikk for å rulle over dem også sover eg ikkje så godt.

Hvordan det blir denne gang er uvisst,men håper vertfall på å amme lengst mulig :)
 
Dette har vi begynt å tenke litt på... Vi har jo hunden i senga til vanlig(tror vi må investere i større seng snart, hehe). Jeg er veldig glad i kroppskontakt så jeg kunne tenkt meg å ha babyen i senga, men jeg sover ganske urolig, så jeg vet liksom ikke helt. Er livredd for å skulle rulle over babyen eller liknende i senga. Vi har imidlertid kjøpt sånn seng som er "koblet til" vår seng. Mannen min røyker(vel og merke ikke i nærheten av meg eller inne) så samsoving er vel ikke helt å anbefale da? Når det gjelder hunden så er den vant til å sove med oss så jeg føler ikke at det er rettferdig å plutselig skulle bemanne henne ned på gulvet. Tror nok uansett ikke at hun ville legge seg på babyen, men det er min frykt.
 
Majalis skrev:
Dette har vi begynt å tenke litt på... Vi har jo hunden i senga til vanlig(tror vi må investere i større seng snart, hehe). Jeg er veldig glad i kroppskontakt så jeg kunne tenkt meg å ha babyen i senga, men jeg sover ganske urolig, så jeg vet liksom ikke helt. Er livredd for å skulle rulle over babyen eller liknende i senga. Vi har imidlertid kjøpt sånn seng som er "koblet til" vår seng. Mannen min røyker(vel og merke ikke i nærheten av meg eller inne) så samsoving er vel ikke helt å anbefale da? Når det gjelder hunden så er den vant til å sove med oss så jeg føler ikke at det er rettferdig å plutselig skulle bemanne henne ned på gulvet. Tror nok uansett ikke at hun ville legge seg på babyen, men det er min frykt.
Klikk for å utvide …
Røykere og samsoving anbefales ikke. Og når det gjelder hunden så hadde vi også hund i sengen eller på rommet, men før den lille kom kuttet vi ut dette. Og hundene tar det uten noen problemer. Bare vi mennesker som tenker for mye på følelser og slik. Slik tenker ikke hunder... Dessuten er barnet en rank høyere enn hunden, så ska du følge den, får ikke hunden sove i sengen om barnet ikke skal!
 
Lotus4_2 skrev:
Røykere og samsoving anbefales ikke. Og når det gjelder hunden så hadde vi også hund i sengen eller på rommet, men før den lille kom kuttet vi ut dette. Og hundene tar det uten noen problemer. Bare vi mennesker som tenker for mye på følelser og slik. Slik tenker ikke hunder... Dessuten er barnet en rank høyere enn hunden, så ska du følge den, får ikke hunden sove i sengen om barnet ikke skal!
Klikk for å utvide …

Ja, det er nok bare jeg som tenker på hunden som ett barn, hehe... Etter at jeg ble gravid har jeg fått skikkelig morsinnstinkt hva gjelder hunden. Mannen har måttet sette ned foten rett og slett ;)

Men da blir det ikke samsoving her hvis det er farlig i og med at mannen røyker, med mindre jeg får lurt han til å slutte da :D
 
Jeg ville nok ha "nedgradert" hunden til gulvet ja, men du må jo bare kjenne på hva som blir rett for deg :-) Har også hørt dette med at man helst ikke skal samsove når de voksne røyker ja. Men baby skal sikkert ligge på din side i ammesenga da,så det går vel fint ;-)
 
Med litlå samsov vi når det var nødvendig. Hun låg på rommet våres til hun var ca 7 mnd.
Kommer nok til å gjøre det samme med lillebror ;)
 
Ja, jeg vil jo ha babyen inntil meg :) Og hunden kan jo alltids sove på mannen sin side av senga hvis han vil ha nærkontakt med hunden om natta... Det løser seg nok - må nok bare prøve seg fram og se hva som funker :)
 
Husker ikke når vi sluttet med nattamming. Men vi har samsovet med eldste til han var 2 år og minste til hun var 15 måneder. Kjempekoselig syns jeg.

Vi har aldri hatt en våkennatt og ungene har lagt seg på kort tid alltid.
 
Majalis skrev:
Ja, jeg vil jo ha babyen inntil meg :) Og hunden kan jo alltids sove på mannen sin side av senga hvis han vil ha nærkontakt med hunden om natta... Det løser seg nok - må nok bare prøve seg fram og se hva som funker :)
Klikk for å utvide …

Du og baby på ett rom, røykere og pelsdyr på et annet?! Hihihi ;-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp