Før jeg fikk barn mente jeg at samsoving var helt utelukket. Når hun var baby så sov hun heller aldri i sengen vår, men fra da hun var ca. 7 mnd og skulle vennes av med melk om natta var det å la henne sove i vår seng, når hun våknet og ikke ville roe seg, eneste utvei. Siden det har hun stort sett kommet over i vår seng på et eller annet tidspunkt i løpet av natten. Legger seg selvsagt i sin seng (og noen få ganger har hun sovet hele natta der), men på et eller annet tidspunkt kommer hun over til oss. Prøver jo å kutte det ut nå, men det er jammen ikke lett. Syntes jo at det er kos å ha henne hos oss også, men ikke når en blir sparket i søvne av noen små (men ganske sterke) barneføtter[&:]