Samsoving til barnet er 5 år

her å kommer han til oss hver natt, eller en av oss legger seg sammen med han i hans seng [:D] synes det er koselig [:)]
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: zarafina

Senga vår, er for oss, vi har ikke barn i senga eller på soverommet, det er vårt "fristed"[:)]


Oi... Så hva skjer når barnet har mareritt og vil sove med mamma og pappa? Må tilbake livredd i egen seng?



Her får heller ikke barna sove i vår seng. Men en av oss går over å legger oss sammen med 4 åringen. Vi har laget 120 seng til han, nettopp pga det formålet. Storebror får madrass på gulvet ved siden av sengen vår, når han trenger trygghet... eller jeg ligger på gulvet inne hos han. Litt for stor til å dele seng med mamma, nå[:)]
 
fridasinmamma: Svar på spørsmålet ditt lengre oppe.
 
Vi legger oss ikke når Adrian legger seg. hehe. Han legger seg til sin leggetid i vår seng. og så kommer vi etter når vi skal legge oss.
 men ei jeg jobber sammen med har en sønn på 6 (kansje 7 nå) som fortsatt sover sammen med dem i sengen. og hun legger seg sammen med han[:-] da hadde jeg seriøst ikke følt at jeg hadde noe "eget" liv i det heletatt. om jeg kan formulere det så dumt[8D]
 
Når samboer jobber natt eller er borte, får ho eldste sove i senga med meg (4 år), ho yngste får ikke ro i senga vår, så det er nå veldig greit.. Kommer også oppi til oss på natta eller tidlig neste morgen når ho sover i sin egen seng. Samboer mener jeg skjemmer henne bort, så vi er litt uenig der.. Men jeg vil nå mye heller skjemme henne bort med å sove og kose med oss i senga vår enn alt mylig anna man kan skjemme bort barna med!! Og om noen år, så vil ho ikke sove med oss mer.. Jeg vil ta vare på denna tida, jeg syns det er kjempekos!! Og skjønner ikke hva som kan være så forferdelig med det!!! [;)]
 
Nei takk samsovingen te ungen er fem år, er bare feil. Ungen ska jo greia å sova for seg selv, kan umuligt ver godt å holde på så lenge for da lærer jo barnet å ver avhengig av foreldrene når det ska sove. Her er det vertfall heilt uaktuellt.
 
ORIGINAL: Adrian_å_Mamma

fridasinmamma: Svar på spørsmålet ditt lengre oppe.

Vi legger oss ikke når Adrian legger seg. hehe. Han legger seg til sin leggetid i vår seng. og så kommer vi etter når vi skal legge oss.
men ei jeg jobber sammen med har en sønn på 6 (kansje 7 nå) som fortsatt sover sammen med dem i sengen. og hun legger seg sammen med han[:-] da hadde jeg seriøst ikke følt at jeg hadde noe "eget" liv i det heletatt. om jeg kan formulere det så dumt[8D]


Oki[:)] Ja, det er jo bare koselig! Gjorde det før.. da delte jeg og Frida seng.. i noen mnd... før jeg kjøpte egen seng til henne.. nå vil hun helst ligge der.. gudskjelov[:D][8D] For både jeg og henne sove best alene[:)]

Men jeg bare lurte på hva dere mente med samsoving.. for jeg så for meg at dere "alle" la dere sammen med barnet når de skulle legge seg[8D]
 
ORIGINAL: Labambie

Jeg er veldig for samsoving og folk får gjøre det så lenge det føles komfortabelt for alle parter. [:)]


Enig med deg. Finnes ikke noe mer nydelig enn å ha barnet i midten av senga - i vår trippelseng!
Jeg liker heller ikke å sove alene, så hvorfor nekta barna å ligge i vår seng.. [:)][:)]

Nå har jeg også voksne barn som har flyttet ut av reiret og de har ikke tatt noen skade av samsoving - de gir tilbakemeldinger
om at de syntes det var både koselig og trygt!
Så at barn tar skade av det er i mine øyne/ører helt tull!!
 
Jeg har samsovet med mine barn leeenge. Førstemann sov i senga mi til han var sju ca (med noen avbrekk der han sov i egen seng). Vi flyttet da han var fire år, og da hadde vi bare ett soverom. Minstemann er nå fire år, og han har akkurat begynt å sove hele natten i egen seng. Men nå har jeg vært alenemor i mange år, så da er det jo baaaare koselig med samsoving. [:)] Men med to voksne i senga synes jeg det er litt i meste laget om ungene også skal sove der. [8D]
 
ORIGINAL: Labambie

Jeg er veldig for samsoving og folk får gjøre det så lenge det føles komfortabelt for alle parter. [:)]
[:)]
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: zarafina

Senga vår, er for oss, vi har ikke barn i senga eller på soverommet, det er vårt "fristed"[:)]


Oi... Så hva skjer når barnet har mareritt og vil sove med mamma og pappa? Må tilbake livredd i egen seng?


Man må vell også lære at ungene skal føle seg trygge i sin egen seng vell?[&:] Syns ikke det er så galt at det er foreldrenes fristed jeg.
 
ORIGINAL: Fridasinmamma

Jeg leste ikke artikkelen sååå godt.. orker ikke engelsk[8D] (mulig at den tråden ikke omhandler det jeg snakker om altså.. men bare nysgjerrig[:D])

Men dere som er for samsoving.. mener dere da at det er koselig å gjøre det av og til.. eller mener dere at man skal legge seg sammen med barne når barnet skal sove kl 19 feks.. for da å legge seg sammen med han eller henne..

eller er dere mer på den at ja, det er koselig om barnet kommer inn til oss kl 00 eller 03 for å sove sammen med oss?

For når jeg hører ordet samsoving.. så tenker jeg på at man legger seg samtidig med barnet.. til det har sovnet..

Det var det søsteren min gjorde.. og det ser ikke jeg på som særlig positivt.. for hun gjorde det til sønnen hennes var rundt 8-9 år.. for han var vandt med å ha det sånn..

husker da jeg skulle passe han en helg.. kl var 21 på kvelden.. og han skulle legge seg.. og spurte helt forvitter meg; Skal ikke du også legge deg?[8|][:)] hehe


nei jeg legger barnet til vanlig tid og så legger jeg meg selv. Ingen av barna(sover bare med ene for tiden)  har  vært vant til å sovne med oss voksne tilstede.Vi synger en sang og så er det god natt. Barna har alltid klart å sovne selv og sove selv til duppene på dagen.Så har ingen problemer med samsovingen[:)]
 
Har samsovet med de 2 eldste barna til de var over 5år. Har ikke vært noe problem  her, snarere tvert om. Syns det er kos jeg. Minste mann derimot vil ikke samsove, hun trives best i sin egen seng.

Så lenge barna vil, og foreldrene ikke har noe i mot det så er det nå bare å samsove. Men det må være noe barna vil selv.
 
samsover mye med lillegutt på 5 mnd. hver natt egentlig hehe. men ikke med størstejenta lengre. koselig når di er små, men gleder meg til begge ungene er i egen seng på eget rom:)
 
ORIGINAL: Labambie

Jeg er veldig for samsoving og folk får gjøre det så lenge det føles komfortabelt for alle parter. [:)]
 
ORIGINAL: målebånd

ORIGINAL: Fridasinmamma

Jeg leste ikke artikkelen sååå godt.. orker ikke engelsk[8D] (mulig at den tråden ikke omhandler det jeg snakker om altså.. men bare nysgjerrig[:D])

Men dere som er for samsoving.. mener dere da at det er koselig å gjøre det av og til.. eller mener dere at man skal legge seg sammen med barne når barnet skal sove kl 19 feks.. for da å legge seg sammen med han eller henne..

eller er dere mer på den at ja, det er koselig om barnet kommer inn til oss kl 00 eller 03 for å sove sammen med oss?

For når jeg hører ordet samsoving.. så tenker jeg på at man legger seg samtidig med barnet.. til det har sovnet..

Det var det søsteren min gjorde.. og det ser ikke jeg på som særlig positivt.. for hun gjorde det til sønnen hennes var rundt 8-9 år.. for han var vandt med å ha det sånn..

husker da jeg skulle passe han en helg.. kl var 21 på kvelden.. og han skulle legge seg.. og spurte helt forvitter meg; Skal ikke du også legge deg?[8|][:)] hehe


nei jeg legger barnet til vanlig tid og så legger jeg meg selv. Ingen av barna(sover bare med ene for tiden)  har  vært vant til å sovne med oss voksne tilstede.Vi synger en sang og så er det god natt. Barna har alltid klart å sovne selv og sove selv til duppene på dagen.Så har ingen problemer med samsovingen[:)]


sånn var det som sagt her en periode også[:)] Da vi delte seng.. men hun sovnet først selv.. også kom jeg og la meg når jeg var klar for natti natt[:)]
 
ORIGINAL: Fleur

ORIGINAL: Labambie

Jeg er veldig for samsoving og folk får gjøre det så lenge det føles komfortabelt for alle parter. [:)]


Enig. Synes virkelig at folk skal få bestemme det selv.

Og synes faktisk folk peser veldig med å få bittesmå babyer til å ligge i egen seng og kanskje til og med på egen rom.

De har jo nettopp kommet ut av magene våre, de trenger masse nærhet og de trenger ofte mat. I den perioden synes jeg virkelig samsoving er bra.


Så lenge de sover fint i både egen seng og på eget rom så ja, la folk bestemme selv. [:-] Minstemann her hadde mer behov for nærhet i starten enn storebror hadde, så han lå stort sett inntil meg om nettene de første 2-3 månedene. Etter det har han sovet fint i sin egen seng inne på vårt soverom. Jeg vil ikke ha han på eget rom enda, men om andre vil ha sin unge på eget rom så lenge alle sover fint, så værsågod. Og folk må da bare samsove til ungene er voksne for min del, men, det blir for sært for meg. Liker ikke å ha nærkontakt med andre når jeg sover så her hadde det aldri funka. Sov forferdelig dårlig da minstemann lå ved siden av meg i senga.
 
her blir det ikke søvn hvis begge skal sove i min seng. Den ene ungen sparker, hopper og roterer hele natta omtrent, med den virkninga at jeg våkner. Den andre bruker å legge seg over håret mitt eller slenge armen over ansiktet, slik at jeg også våkner. Hvis jeg først våkner midt på natta, og opptil flere ganger, så får jeg ikke sove igjen. Så mulig det er koselig og trygt for ungene å sove i min seng, men det er ikke koselig å ha mor som bokstavelig talt ikke sover [&:]
 
Jeg samsov med foreldrene mine til jeg begynte på skolen. Her i huset blir det ikke samsoving, jeg og samboer ligger ikke rolig om natta, spreller rundt som to små marker, spesielt jeg ligger plutselig på tvers av senga, opp ned osv. Så er rett og slett redde for å mose en liten tass om hun skulle være der.
 
Nadde vil bare sove i sin seng han. Har alltid vært sånn, han trenger litt plass virker det som.
Men ellers ser jeg ikke noe galt i samsoving så lenge både foreldre og barn får kvalitetssøvn om natta. Men jeg tror også det er viktig for barn å ha senga som ett trygt sted og lære seg å sovne selv. Om det er i egen seng eller i mammas seng spiller ikke store rollen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp