Samlivsbrudd

leirsjø-dronning

mamma til 3 i februar <3
Jaja.. nå har det muligens skjedd..... kjæresten å jeg har muligens (mest sannsynlig) gått fra hverandre.. er 6uker på vei nå og legene sier det er et under at jeg er gravid enda siden kroppen min støter fra seg fosteret.... vil gjerne ha et barn til..

Hva hadde dere gjort?

love my life
 
Hva mener du... i forhold til typen eller i forhold til abort/ikke abort?
 
mener i forhold til abort/ikke abort.
han mener at jeg burde ta abort.. eller som han sa det.. fjerne det...
 
Vel. Det er jo opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening på det. Jeg personlig hadde aldri tatt abort, og jeg er heller ikke så stor "fan" av abort fordi det ikke passer inn i livet å få barn. Jeg kunne aldri levd med meg selv etterpå. Jeg hadde bare gått rundt og klandret meg selv, og tenkt hvordan livet kunne vært om jeg ikke tok abort, og hvem denne fantastiske skapningen kunne vært.
 
det er av den oppfatningen jeg også er av.. er alenemor til to barn fra før av så det er det minste problemet.. følelsene mine sier at jeg skal beholde..
 
Ikke bry den om hva andre mener gå for magefølesen din..passer det deg og dine omgivelser. klarer du å ta vare på barnet alene? Jeg støtter deg uansett i valget ditt.
 
det er av den oppfatningen jeg også er av.. er alenemor til to barn fra før av så det er det minste problemet.. følelsene mine sier at jeg skal beholde..

Hvis du har to barn fra før, så klarer du deg fint :-) Følg magefølelsen. Ikke tenk på hva andre vil mene om det. Det er din kropp. Ditt liv.
 
Ja hva skal en si... Velkommen i klubben. Jeg ble gravid med en jeg kun hadde vært sammen med i noen mnd. Da det ble seriøst kom den siden av han frem som gjorde at jeg hev han på dør. Jeg bestilte abort, men dagen før inngrepet kom familien min på døra og lovet å hjelpe dersom jeg valgte å beholde. De ville gjerne at jeg beholdt. Jeg hørte på dem og er nå 15 uker på vei og sliter med en ganske gal barnefar. Han var positiv i førsten og nå er det helt motsatt. Så det å vite at man skal bli alenemor til nr to er ikke drømmescenarioet, men vil vi så får vi det til! Det skal sies at jeg har dattera mi nå 50/50 med hennes pappa, som for øvrig er fantastisk med henne. Så jeg har jo to bare annenhver uke. Men tøft nok kan det sikkert bli. Men dem som gir seg er en dr..., De som gjennomfører får mestringsfølelse, den beste følelsen for et menneske.
Every child is a blessing.
Lykke til.!
 
Jentungen bor hos far og junior bor hos meg fast. Så her har jeg da to stk annenhver helg. Men dette går!! Må bare fortelle om graviditeten til familien min..
Hans familie vet det og støtter meg og gleder seg, men han vil ikke ha noe med meg eller spiren å gjøre..

love my life
 
Dersom du ønsker et barn og det er planlagt så ville jeg ikke tatt abort!


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3
 
Ja dette var planlagt fra begge sider

love my life
 
Jeg står i den sitasjonen at jeg graviditeten havnet midt oppi et partnerbytte med bare få ukers mellomrom. Min nåværende kjæreste vil naturlig nok at jeg skal "fjerne det", fordi han er redd det kan være eksen sitt barn. Jeg var veldig usikker, og bestilte en veildningstime hos den nye fastlegen min. Han frarådet meg å fjerne pga ettervirkninger det ville ha psykisk. Han sa også at: Fjerner du, kommer du til å angre. Beholder du, vil du aldri angre, og den setningen veide mye da jeg til slutt tok motet til meg og sa til kjæresten at han er fri til å gå hvis han ønsker det, men babyen blir.
 
Vel. Det er jo opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening på det. Jeg personlig hadde aldri tatt abort, og jeg er heller ikke så stor "fan" av abort fordi det ikke passer inn i livet å få barn. Jeg kunne aldri levd med meg selv etterpå. Jeg hadde bare gått rundt og klandret meg selv, og tenkt hvordan livet kunne vært om jeg ikke tok abort, og hvem denne fantastiske skapningen kunne vært.

signerer!
 
Høres veldig kjent ut. Er mest sannsynlig i den situasjonen selv. Jeg vil beholde, han vil at jeg tar abort. Jeg tenker at om han presser meg til en abort så forlater jeg han. Og han går kanskje fra meg om jeg beholder.. Jaja..
Nå fikk jeg litt blod på papiret istad, så kanskje jeg mister?

Edit: vi har vært sammen i mange år, så bare tull fra min mann sin side dette. handler nok mer om det blir oss to, enn å beholde barnet.
 
I fjor høst ble jeg gravid med en mann jeg da hadde vært sammen med i nesten et år.
Da jeg var ca 6 uker på vei valgte han å gjøre det slutt.
Jeg veide fram og tilbake, men endte på at jeg kom til å klare det, da var jeg allerede alene med en som da var nesten fem.
Så jeg var klar, men mistet dessverre i uke 9.
 
Back
Topp