Jeg er førstegangsgravid og er nå 8+0. Før jeg ble gravid hendte det at jeg stusset litt da jeg hørte gravide venninner fortelle at de nesten ikke hadde samleie, fordi de var redde for å skade den lille i magen. "Samleie er helt naturlig, selv når man er gravid. Selvfølgelig ligger den lille i magen godt beskyttet, også mot samleie!" tenkte jeg. Fornuften min støtter fremdeles denne tankegangen, MEN jeg merker likevel at jeg ikke klarer å sette pris på samleie for tiden. Jeg innser at jeg faktisk er veldig bekymret og redd for at den lille skal bli skadet, og at samleie vil framprovosere en SA.. Er det noen som har det på samme måte?