Hør med banken om de har noen standardkontrakt f.eks. Eller google samboerkontrakt så kan det hende dere finner noen ideer.
Om han ønsker at bare hans sønn skal stå som ansvarlig for gjelden, så er jo det forsåvidt en sak mellom dem. Det dere da må avtale er om dere skal eie leiligheten 50/50. Det vil være et naturlig utgangspunkt. Man kan eie ting halvt om halvt, men likevel avtale f.eks at "dersom vi går fra hverandre, skal beløp på 350.000 (minus nedbetalt beløp) som er gjeld til X's far trekkes fra boet før fordeling". Det er veldig vanlig at gjeld trekkes først. I realiteten når man skilles, dersom leiligheten selges, så skal jo først banken ha sine penger tilbake, så trekkes eventuell annen gjeld fra, og verdier som f.eks innbo, bil, sparepenger osv legges til. Når man har samlet alle verdier vet man hva boet "er verdt". Da deler man det i to og begge skal ha ca likt (i verdi) med seg ut.
Man kan ha avtaler om f.eks at den ene eier større del av boligen enn den andre, da bør man som nevnt over passe på at det avtales prosentverdi ut fra hvor stor andel man spytter inn, både ved kjøp og løpende. Det anbefales at man samler alle kostnader og har f.eks felles konto som begge betaler inn til ved lønn, da bidrar begge etter den avtalte brøken til f.eks verdistigning på boligen.
Vi eier huset 50/50 og er like ansvarlige for vår gjeld, betaler ca likt inn hver måned til felles konto. Men vi har begge arvet penger, og brukt dem på ulike ting, han arvet på et tidspunkt vi skulle kjøpe bolig, så alt ble brukt som egenkapital. Da jeg arvet trengte vi bil, så vi kjøpte en relativt ny bil "kontant". Det er i utgangspunktet dumt, fordi jeg da ville kunne kreve ut kun bilens verdi på evt skilsmissetidspunkt, mens han kunne krevd en høyere andel i boligen. Bil går jo stort sett ned i verdi og bolig oftest opp, så det ville vært dårlig deal for meg. Derfor har vi laget en ektepakt som sier: " (våre navn) har med denne avtale blitt enige om at den nominelle verdien av all gave og arv som hver av dem mottar, justert for normal prisutvikling basert på konsumprisindeksen (KPI) fra tidspunkt for mottakelse av arv/gave, skal være mottakerens særeie ved eventuelt samlivsbrudd (separasjon/skilsmisse)."
Det betyr at hvis vi går fra hverandre, så får hver av oss tilbake de pengene vi har arvet, FØR vi fordeler resten av boet.
For å illustrere med fiktive tall:
Hvis vi kjøpte en bolig til 3 millioner, hvor vi hadde 500.000 i egenkapital som var mannens arv, og 2.5 mill i lån. Så et par år senere arvet jeg 500.000 hvorav 350.000 ble brukt på bil, og resten gikk til nedbetaling av boliggjeld.
Det går noen år, refinansiering, oppussing, enda en bil blir kjøpt på avbetaling osvosvosv, men den opprinnelige bilen beholder vi.
Vi skilles etter si 10 år. Da er boligen verdt f.eks 5 millioner, og bilen er verdt 50.000. Gjelden er da på 1.5 mill.
I utgangspunktet skulle regnestykket da tilsi at han fikk en større andel av boligen siden han kan trekke ut sin arv pluss verdistigning. Min arv har sunket i verdi, så jeg kan trekke ut mindre. Men på grunn av ektepakten kan vi gjøre det enkelt: Vi har totalt arvet mye mindre enn "overskuddsverdien" på boligen, og kan dermed begge ta ut arvens fulle verdi, betale ned gjeld, og fordele resten likt.
Men det var en digresjon; det dere to må bli enige om er hvordan dere skal fordele løpende utgifter som har med boligen og den konkrete gjelda å gjøre. Skal dere betale ned den gjelda sammen fra "felleskassa" på samme måte som alle andre utgifter, bør dere ha samme eierandel i boligen. Dersom dere går fra hverandre og selger boligen, må dere selvsagt betale svigerfar før dere deler resten av verdiene mellom dere. Om svigerfar ønsker at bare han skal stå som ansvarlig for gjelda er vel det egentlig fint for deg. Dersom svigerfar ser for seg at den gjelda "forsvinner" etterhvert (så den blir en gave fra far til sønn) og dere ikke skal betale den ned, er det ikke ulogisk at han vil at de pengene da skal gå til hans sønn. Dermed kan en slik avtale som jeg nevner lenger opp, være fornuftig. Altså at dere eier likt, men din mann skal kunne ta ut den summen av oppgjøret FØR deling, dersom det totalt er midler nok i boet. Men da ville jeg laget avtalen nøytral så den gjelder eventuell arv og gave du måtte få framover også.
Men vil på det sterkeste anbefale å IKKE lage en hasteavtale uten å tenke gjennom dette og være helt sikker på hva det innebærer for hver av dere. Kontakt gjerne en advokat dersom du/dere er usikre på hva som passer dere best. Og ikke tenk at "alt ordner seg, vi bare skriver etellerannet for å få svigers av nakken". Da må dere evt være enige om å gå tilbake og lage en ny avtale innen kort tid, så dere begge rekker å sette dere inn i hva som er fornuftig. Ikke la en avtale bli dårlig for deg og god for mannen, eller motsatt, dessverre vil en skriftlig avtale telle mye dersom dere faktisk skulle gå fra hverandre og komme i konflikt.
