trampe80
Gift med forumet
Kan noen hjelpe meg med å finne melodien til salmen "jeg er en seiler" ?
Vi holder på å finne salmer til svigerfars begravelse og kom over teksten til denne salmen, syns den var utrolig fin og passer så bra siden svigerfar er en gammel sjømann...
Men jeg kan ikke melodien og leter etter en plass jeg kan få hørt sangen.
Iblant jeg seiler for medvinds børi andres kjølvann og følgesom just lik meg denne reise gjørhen over jordlivets bølge.Og havet smiler, og solen skinner,min dag så stille og blid henrinner,mens vinden fyller alle seil.
Men ofte ensom i brott og branni uværsnetter jeg seiler,da ingen kjenning jeg har av land, og intet fyrtårn jeg peiler.Men når jeg nær tror mitt skip begravet,da kommer Jesus på bølgehavet,om først i siste nattevakt.
Mitt skip er lite og havet stort,det rommer tusene farer.Men storm og bølge ei skyller bortdet skip som Herren bevarer.For ennå skjer det som før det gjorde,når Jesus selv kom mer innen borde,da legger havet seg igjen.
Når siste storm er engang ridd av,og hjemmets kyster jeg skimter,jeg ser i solglans et annet hav,krystall som funkler og glimter.Jeg skuer portenes perleraderog hører englenes myriadersom hilser meg velkommen hjem.
La ankret falle! Jeg er i havni ly for brenningens vover!Jeg kaster meg i min Frelsers favn,han som har hjulpet meg over.Og kjente, elskede stemmer kaller,mens ankret sakte og stille falleri evighetens lyse land.
H.A. Tandberg
Vi holder på å finne salmer til svigerfars begravelse og kom over teksten til denne salmen, syns den var utrolig fin og passer så bra siden svigerfar er en gammel sjømann...
Men jeg kan ikke melodien og leter etter en plass jeg kan få hørt sangen.
Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse landemed livsens trær på de skjønne strande,hvor evig sol og sommer er.Iblant jeg seiler for medvinds børi andres kjølvann og følgesom just lik meg denne reise gjørhen over jordlivets bølge.Og havet smiler, og solen skinner,min dag så stille og blid henrinner,mens vinden fyller alle seil.
Men ofte ensom i brott og branni uværsnetter jeg seiler,da ingen kjenning jeg har av land, og intet fyrtårn jeg peiler.Men når jeg nær tror mitt skip begravet,da kommer Jesus på bølgehavet,om først i siste nattevakt.
Mitt skip er lite og havet stort,det rommer tusene farer.Men storm og bølge ei skyller bortdet skip som Herren bevarer.For ennå skjer det som før det gjorde,når Jesus selv kom mer innen borde,da legger havet seg igjen.
Når siste storm er engang ridd av,og hjemmets kyster jeg skimter,jeg ser i solglans et annet hav,krystall som funkler og glimter.Jeg skuer portenes perleraderog hører englenes myriadersom hilser meg velkommen hjem.
La ankret falle! Jeg er i havni ly for brenningens vover!Jeg kaster meg i min Frelsers favn,han som har hjulpet meg over.Og kjente, elskede stemmer kaller,mens ankret sakte og stille falleri evighetens lyse land.
H.A. Tandberg
