SA samme dag som hjertebank på TUL, uke 7+5, grusomt

[Morild79]

Hei alle fine og sterke damer,

jeg har en ufattelig bunnløs sorg nå. Mistet den lille igår på kvelden etter å ha samme dag fått se hjertebank og bevegelse Bare 9 timer senere altså - satt på do og det rant ut. Jeg klarer ikke å prosessere at jeg samme dag begynte å glede meg skikkelig (mindre bekymringer) til den grusomme opplevelsen av å miste på kvelden. Det gjør så innmari vondt!!

er det flere som har opplevd en så kjapp endring? Jeg er helt i gråtesjokk nå og kan ikke helt se for meg hvordan jeg skal klare å komme meg følelsesmessig ovenpå igjen….

 

[Trønderen98]

Sender deg en stor klem! Jeg vet hvor uvirkelig dette føles, jeg var selv på ultralyd 8+5 og så hjertebank og alt var fint, natten etter mistet jeg.. Har dessverre ikke så mye hjelp og råd og komme med , men du må hvertfall vite at du ikke er alene og at der er helt lov å være både lei seg, bitter og sint

 

[Hirka89]

Sender en stor klem din vei

Jeg har ikke opplevd nøyaktig det samme, da jeg opplevde MA i uke 9+2 (foster målt til 8 uker).
Måtte ta medisinsk hjemmeabort. Det er nå 33 dager siden.

Du skal vite at det er lov å føle på sorg og frustrasjon. Jeg var sykemeldt i litt over en uke etterpå. Fikk beskjed av legen min om å prosessere og bearbeide det, gå lange turer i sola, kose meg med sønnen min som jeg har fra før, gå på cafe, ta vare på meg selv å gjøre det som var bra for meg. Det tok tid, men det hjalp faktisk veldig

Det kommer til å være mange berg og dalbaner i tiden fremover, er der fremdeles selv (Hormonell ubalanse og venter på min første mens som ikke kan komme fort nok!), men det vil bli bedre, selv om det ikke føles sånn nå

 

[Morild79]

Sender deg en stor klem! Jeg vet hvor uvirkelig dette føles, jeg var selv på ultralyd 8+5 og så hjertebank og alt var fint, natten etter mistet jeg.. Har dessverre ikke så mye hjelp og råd og komme med , men du må hvertfall vite at du ikke er alene og at der er helt lov å være både lei seg, bitter og sint

Takk for klem Og vondt å høre om dine opplevelser også. Ganske lik mine, men du var kommet litt lenger. Jeg vet at man kan aldri vite sikkert at det går bra, men gyn sa at alt så bra ut og som forventet. Hva gikk galt liksom? Alt surrer i hodet nå og jeg vet at mange av tankene mine er helt urimelig - gjorde jeg noe for å forårsake det? Eller var det støttemedisinen?

Ringte ned til gyn, men han hadde uheldigvis fri idag…. Vet liksom ikke helt hva jeg skal ta meg til.

 

[Morild79]

Sender en stor klem din vei

Jeg har ikke opplevd nøyaktig det samme, da jeg opplevde MA i uke 9+2 (foster målt til 8 uker).
Måtte ta medisinsk hjemmeabort. Det er nå 33 dager siden.

Du skal vite at det er lov å føle på sorg og frustrasjon. Jeg var sykemeldt i litt over en uke etterpå. Fikk beskjed av legen min om å prosessere og bearbeide det, gå lange turer i sola, kose meg med sønnen min som jeg har fra før, gå på cafe, ta vare på meg selv å gjøre det som var bra for meg. Det tok tid, men det hjalp faktisk veldig

Det kommer til å være mange berg og dalbaner i tiden fremover, er der fremdeles selv (Hormonell ubalanse og venter på min første mens som ikke kan komme fort nok!), men det vil bli bedre, selv om det ikke føles sånn nå

Takk for klem Leit å høre om din opplevelse og godt at du finner og har støtte i din sønn Jeg har dessverre ingen barn fra før og har i flere år hatt problemer med å bli gravid og kan ikke bli gravid på naturlig måte. Ble overlykkelig med endelig velykket IVF-forsøk med innsett av blastocyst - første gang gravid! Derfor føles dette så utrolig endelig, absolutt forferdelig. Jeg har ingen flere egg på frys eller mer offentlige forsøk.

Jeg tenker at det kanskje ikke er meninga at jeg skal få gleden av å blir mor og få mitt eget barn…. Det er så destruktive tanker, jeg vet, men akkurat nå er det der hodet mitt er og har vansker med å løsrive meg fra det

 

[Trønderen98]

Takk for klem Og vondt å høre om dine opplevelser også. Ganske lik mine, men du var kommet litt lenger. Jeg vet at man kan aldri vite sikkert at det går bra, men gyn sa at alt så bra ut og som forventet. Hva gikk galt liksom? Alt surrer i hodet nå og jeg vet at mange av tankene mine er helt urimelig - gjorde jeg noe for å forårsake det? Eller var det støttemedisinen?

Ringte ned til gyn, men han hadde uheldigvis fri idag…. Vet liksom ikke helt hva jeg skal ta meg til.

Ja jeg satt med akkurat de samme spørsmålene.. Jeg følte veldig på at det var min egen kropp som hadde gjort noe i og med at fosteret levde. Jeg var også redd for at kroppen min hadde støtt ut et levende foster, synes det var rart at det liksom skulle ha dødd og blitt støtt ut på under 12 timer. Disse spørsmålene får vi nok dessverre aldri svar på.. Gikk du på støttemedisin nå når dette skjedde? Jeg har fått støttemedisin for neste gang og håpte at jeg skulle slippe det samme igjen

 

[Trønderen98]

Takk for klem Leit å høre om din opplevelse og godt at du finner og har støtte i din sønn Jeg har dessverre ingen barn fra før og har i flere år hatt problemer med å bli gravid og kan ikke bli gravid på naturlig måte. Ble overlykkelig med endelig velykket IVF-forsøk med innsett av blastocyst - første gang gravid! Derfor føles dette så utrolig endelig, absolutt forferdelig. Jeg har ingen flere egg på frys eller mer offentlige forsøk.

Jeg tenker at det kanskje ikke er meninga at jeg skal få gleden av å blir mor og få mitt eget barn…. Det er så destruktive tanker, jeg vet, men akkurat nå er det der hodet mitt er og har vansker med å løsrive meg fra det

Uff kjære deg Selvfølgelig skal du bli mamma! Dessverre er det bare noen som må gjennom en lang og tøff reise, ikke gi opp! Jeg håper og tror at det kommer til å være så verdt alle tårer når det endelig sitter

 

[Morild79]

Ja jeg satt med akkurat de samme spørsmålene.. Jeg følte veldig på at det var min egen kropp som hadde gjort noe i og med at fosteret levde. Jeg var også redd for at kroppen min hadde støtt ut et levende foster, synes det var rart at det liksom skulle ha dødd og blitt støtt ut på under 12 timer. Disse spørsmålene får vi nok dessverre aldri svar på.. Gikk du på støttemedisin nå når dette skjedde? Jeg har fått støttemedisin for neste gang og håpte at jeg skulle slippe det samme igjen

Jeg fikk støttemedisin (Progynova+Cyclogest) da jeg hadde fryseforsøk i styrt syklus. Da har jeg ikke naturlig eggløsning, noe som gjør at kroppen min ikke er hormonelt forberedt på en graviditet. Du må ikke tenke slik og det var ikke meninga å bekymre andre med innlegget mitt Selvsagt vet jeg at medisinen ikke har forårsaket dette - men den irrasjonelle meg tenker jo alltids på mulighetene for det; samme vis som jeg tenker det kan ha vært den lange turen jeg gikk etter UL eller at jeg begynte å glede meg for tidlig…. Veldig kjipe tanker, men klarer ikke å gi slipp på de helt ennå.

Kan jeg spørre om hvilke støttemedisin du skal ta?

 

[Morild79]

Uff kjære deg Selvfølgelig skal du bli mamma! Dessverre er det bare noen som må gjennom en lang og tøff reise, ikke gi opp! Jeg håper og tror at det kommer til å være så verdt alle tårer når det endelig sitter

Jeg ønsker så inderlig at du vil få rett Er så lei av all motgangen nå…

 

[Trønderen98]

Jeg fikk støttemedisin (Progynova+Cyclogest) da jeg hadde fryseforsøk i styrt syklus. Da har jeg ikke naturlig eggløsning, noe som gjør at kroppen min ikke er hormonelt forberedt på en graviditet. Du må ikke tenke slik og det var ikke meninga å bekymre andre med innlegget mitt Selvsagt vet jeg at medisinen ikke har forårsaket dette - men den irrasjonelle meg tenker jo alltids på mulighetene for det; samme vis som jeg tenker det kan ha vært den lange turen jeg gikk etter UL eller at jeg begynte å glede meg for tidlig…. Veldig kjipe tanker, men klarer ikke å gi slipp på de helt ennå.

Kan jeg spørre om hvilke støttemedisin du skal ta?

Uff så urettferdig at du mister når veien til graviditet har vært så lang også.. Jeg håper og tror at den sitter for deg neste gang du prøver! Du har helt sikkert bare hatt ekstremt uflaks! jeg skal ta crinone (progesteron) og albyl e (blodfortynnende)

 

[Hirka89]

Takk for klem Leit å høre om din opplevelse og godt at du finner og har støtte i din sønn Jeg har dessverre ingen barn fra før og har i flere år hatt problemer med å bli gravid og kan ikke bli gravid på naturlig måte. Ble overlykkelig med endelig velykket IVF-forsøk med innsett av blastocyst - første gang gravid! Derfor føles dette så utrolig endelig, absolutt forferdelig. Jeg har ingen flere egg på frys eller mer offentlige forsøk.

Jeg tenker at det kanskje ikke er meninga at jeg skal få gleden av å blir mor og få mitt eget barn…. Det er så destruktive tanker, jeg vet, men akkurat nå er det der hodet mitt er og har vansker med å løsrive meg fra det

*
Uff, så trist å høre at du har hatt en så lang og vanskelig vei, og det må føles så utrolig urettferdig at du skulle miste når du endelig ble gravid. Jeg skjønner at det må føles utrolig mørkt og vanskelig akkurat nå, håper du har gode mennesker rundt deg som kan støtte deg i denne tiden. Ta godt vare på deg selv og gjør det som er bra for deg nå Det finnes alltid håp et sted Og jeg håper virkelig du at du oppnår drømmen din og får babyen din til slutt Ikke gi opp enda!

 

[Morild79]

*
Uff, så trist å høre at du har hatt en så lang og vanskelig vei, og det må føles så utrolig urettferdig at du skulle miste når du endelig ble gravid. Jeg skjønner at det må føles utrolig mørkt og vanskelig akkurat nå, håper du har gode mennesker rundt deg som kan støtte deg i denne tiden. Ta godt vare på deg selv og gjør det som er bra for deg nå Det finnes alltid håp et sted Og jeg håper virkelig du at du oppnår drømmen din og får babyen din til slutt Ikke gi opp enda!

*
Takk snille Det føles fortsatt veldig rått, vondt og meningsløst nå… Jeg håper det blir bedre. Trenger virkelig noe å se frem til, kjenner jeg