Jeg har selv opplevd 3 MA før vi fikk sønnen vår, og da var jeg nervevrak hele svangerskapet, jeg klarte knapt glede meg og for hver milepæl ble jeg bare mer nervøs fordi jeg tenkte på hvor vondt det skulle bli å "få det ut" dersom det gikk galt. Ikkje bra, for å si det sånn..!
Det jeg kan si i ettertid da, er at MA/sa er naturens brutale måte å selektere på, fosteret er rett og slett ikke levedyktig. Man må bare sørge den tid det tar og gå videre. Og nå som vi fikk sønnen vår så ville jeg ikke hatt det annerledes for alt i verden, det var han det skulle bli og han vi har ventet på!
1 av 5 vil oppleve dette, og 9 av 10 som har vært gravide vil kunne bli det igjen, så det finnes håp. Mulig jeg har blitt litt "herdet" for å beskytte meg selv mot alle følelser som kan komme i neste svangerskap, tiden vil vise..
Man får ikke gjort så mye annet enn å sørge for at baby har det godt i magen uansett hvor lenge den blir der, og da er det viktig å ikke stresse
Sent from my iPhone using BV Forum