Søvn

[2 søte små]

Har en gutt på 5 1/2 måned som det mildt sagt er en utfordring å få til å sove. Han har alltid vært avhengig av å bli bysset eller ammet i søvn men nå begynner det å tære på kreftene da det somregel er jeg som må få han til å sove. Bruker alt fra 10 til 30 min hver gang på å få han til å sovne og da må jeg sitte og holde han en stund etter han har søvnet før jeg legger han fra meg. Da våkner han også etter ca 10 min og sutrer og roer seg ikke før jeg begynner å bysse han i søvn igjen. På kvelden er han somregel trøtt i 19 tiden og er da både stelt og fått mat for kvelden. Da holder han det gående med å sovne, våkne og sytre/grine frem til en gang mellom kl 21 og 22 før han sovner skikkelig for natten. Han våkner ennå på natt for amming alt fra 1-3 ganger. De siste nettene har han sovet veldig urolig og holdt meg våken med jevne mellomrom fra 1-2 tiden. Ikke nytter det å kjøre tur da han hylgriner i bilen. I vognen bruker han 20-30 min før han sovner og våkner med en gang jeg stopper vognen. Kan ikke en gang stoppe vognen for å åpne døren til leiligheten før han våkner.
Noen forslag til å bedre søvnen for mini? Våkner somregel for dagen en gang mellom 7 og 8 og bør ha 3 dupper ila dagen da alle er veldig korte. Er jeg heldig varer de i ca 1 time om jeg sitter og holder på han.

 

[Moderator Heidi]

*dytter*

 

[Salvia]

Høres ut som vår baby på den alderen. Han måtte trilles i søvn om dagen, og ammes i søvn om kvelden. Sov maks 30 min før han våknet, både dag og natt. Om kvelden måtte jeg dermed inn og amme hver halvtime fra hans legging til jeg selv gikk og la meg.
Etter 6 mnd holdt jeg på å spy av tanken på å amme.

Da han var 4-5 mnd begynte jeg å venne ham av med å trilles i søvn på dagtid, for å lære ham å sovne uten hjelp. Jeg startet med å gå kortere og kortere turer, og sto og rugget vogna utenfor huset til han sovnet på slutten av hver tur. Da han ble vant til det sluttet jeg å rugge vogna i det han sovnet. Han våknet selvsagt med en gang vogna sluttet å bevege seg, hvis han skrek rugget jeg igjen, men sluttet straks han ble stille. Det tok laaang tid de første dagene, men gradvis ble det bedre og til slutt kunne jeg legge ham i vogna og gå inn. Han sovnet selv, såfremt jeg var flink til å legge ham til riktig tidspunkt. At han var trøtt nok, og ikke for trøtt.
Da han var 6 mnd orket jeg ikke å amme han en gang til, da han våknet etter den sedvanlige halvtimen. Jeg satt der hele tiden, tok ham opp hvis gråten ble hysterisk, og la ham ned når han ble stille. Opp og ned i en og en halv time, og illsint baby som desperat ville sove, og ville ha en pupp i fjeset for å greie å bikke over. Etter 1,5 time sovnet han. Og sov faktisk en stund før han våknet. Da var det og en del skriking, men han sovnet raskere.
Kveld nr to varte dette i 40 min. Kveld tre i 15 min. Kveld 4 sovnet han uten gråt, og uten pupp i munnen.

Det var råtøft å høre på skrikingen de kveldene det pågikk, men jeg var der hele tiden med en hånd på ham, og på det tidspunktet kunne han å sovne selv, det var bare mer behagelig å sovne med en pupp.
Han sov med en gang mye bedre og lengre, både på dagtid og om natten. Han har hatt en del perioder der han våkner ofte om natten, men det har vært i forbindelse med tenner og utviklingssprang. Så det holder vi ut, det går jo ganske fort over.

 

[Håperpåentil]

Høres ut som vår baby på den alderen. Han måtte trilles i søvn om dagen, og ammes i søvn om kvelden. Sov maks 30 min før han våknet, både dag og natt. Om kvelden måtte jeg dermed inn og amme hver halvtime fra hans legging til jeg selv gikk og la meg.
Etter 6 mnd holdt jeg på å spy av tanken på å amme.

Da han var 4-5 mnd begynte jeg å venne ham av med å trilles i søvn på dagtid, for å lære ham å sovne uten hjelp. Jeg startet med å gå kortere og kortere turer, og sto og rugget vogna utenfor huset til han sovnet på slutten av hver tur. Da han ble vant til det sluttet jeg å rugge vogna i det han sovnet. Han våknet selvsagt med en gang vogna sluttet å bevege seg, hvis han skrek rugget jeg igjen, men sluttet straks han ble stille. Det tok laaang tid de første dagene, men gradvis ble det bedre og til slutt kunne jeg legge ham i vogna og gå inn. Han sovnet selv, såfremt jeg var flink til å legge ham til riktig tidspunkt. At han var trøtt nok, og ikke for trøtt.
Da han var 6 mnd orket jeg ikke å amme han en gang til, da han våknet etter den sedvanlige halvtimen. Jeg satt der hele tiden, tok ham opp hvis gråten ble hysterisk, og la ham ned når han ble stille. Opp og ned i en og en halv time, og illsint baby som desperat ville sove, og ville ha en pupp i fjeset for å greie å bikke over. Etter 1,5 time sovnet han. Og sov faktisk en stund før han våknet. Da var det og en del skriking, men han sovnet raskere.
Kveld nr to varte dette i 40 min. Kveld tre i 15 min. Kveld 4 sovnet han uten gråt, og uten pupp i munnen.

Det var råtøft å høre på skrikingen de kveldene det pågikk, men jeg var der hele tiden med en hånd på ham, og på det tidspunktet kunne han å sovne selv, det var bare mer behagelig å sovne med en pupp.
Han sov med en gang mye bedre og lengre, både på dagtid og om natten. Han har hatt en del perioder der han våkner ofte om natten, men det har vært i forbindelse med tenner og utviklingssprang. Så det holder vi ut, det går jo ganske fort over.

Uff at du klarte det De er jo så små når de er 6 mnd.

 

[Salvia]

Uff at du klarte det De er jo så små når de er 6 mnd.

Det var råtøft, men jeg holdt på å drukne av å være fenglset til huset og sengen hver kveld. Og i og med at han faktisk hadde lært å sovne selv var det enklere å gjennomføre det. Han skrek fordi han var sint og trøtt. Da han innså at det ikke ble mer pupp den kvelden sovnet han raskt.
Jeg følte at vi begge var klare for å ta den kampen, du må gjøre det som føles rett for deg og babyen din.

 

[2 søte små]

Virker som vi også kanskje må igang med noe lignende. Jeg er bundet til leiligheten store deler av døgnet og spesielt kveldstid for å få han til å sove.

 

[Lutzern]

Høres helt normalt ut. Sånn er småbarnslivet. Gjør det sønnen din har behov for, så endrer det seg etterhvert som han blir større og behovene hans endrer seg.