Har ei jente på straks 5 år å ei på 2,5 år.
De leker stort sett godt sammen, men hun på 2,5 år skal alltid ha det som storesøster har. Storesøster er flink til å dele på leker å prøver det hun kan for å finne en annen leke til lillesøster.
I sted kranglet de så busta føyk her. Jeg gikk opp på lekeloftet å hentet ned hun på 2,5 år å prøvde å forklare henne dette med deling av leker osv, hun på 5 år kom etter å sa hun ikke ville være oppe lengre, jeg sa hun måtte gå opp så skulle vi 2 andre komme opp etterpå, dette endte med at hun begynte å gråte å ble skikkelig sint. jeg lot henne bare gå til jeg var ferdig snakket med hun på 2,5 år.
Vi gikk opp å jeg forklarte hun på 5 år at jeg måtte få snakke ferdig med lillesøster sånn at hun kunne lære seg å dele å leke sammen med andre sånn som hun på 5 år er så flink til. Jeg passet på å skryte av hun på 5 år, fortelle henne hvor flink hun var osv. Hun roet seg å sa hun forsto. Jeg sa til henne at jeg kom til å gjøre sånn neste gang også, å da må du være her til jeg har snakket ferdig med lillesøster. Jeg beklaget også for at jeg hadde brukt strengstemmen min, for den brukte jeg å har skikkelig dårlig samvittighet. Vi klemte hverandre å alt ble så bra.
Jeg har også prøvd å la de få ordne opp selv, men det ender i masse skriking å roping, tårer å snørr.
Nå er de begge oppe å leker kjempe godt sammen, så jeg føler at den snakke metoden funker best.
Mannen min er på sjøen så jeg er alene med de, så det er derfor jeg måtte holde hun 5 år oppe til vi 2 andre var ferdige med samtalen.
Var dette riktig å gjøre? tror dere hun på 2,5 år skjønte hva jeg snakket om?
Hva er ditt beste tips mtp søskenkranglig?
Denne krangligen mellom de 2 merker jeg blir verre å verre, å det er stortsett hun minste som starter den. Hun er en jente med sterke meninger og sterk personlighet, hun er den tøffe av de to, den mest egenrådige å den som setter tålmodigheten min mest på prøve. To helt vilt forskjellige barn er de gullene mine[;)]
Ble noe langt dette, men er bare ute etter å høre deres erfaringer rundt dette.
De leker stort sett godt sammen, men hun på 2,5 år skal alltid ha det som storesøster har. Storesøster er flink til å dele på leker å prøver det hun kan for å finne en annen leke til lillesøster.
I sted kranglet de så busta føyk her. Jeg gikk opp på lekeloftet å hentet ned hun på 2,5 år å prøvde å forklare henne dette med deling av leker osv, hun på 5 år kom etter å sa hun ikke ville være oppe lengre, jeg sa hun måtte gå opp så skulle vi 2 andre komme opp etterpå, dette endte med at hun begynte å gråte å ble skikkelig sint. jeg lot henne bare gå til jeg var ferdig snakket med hun på 2,5 år.
Vi gikk opp å jeg forklarte hun på 5 år at jeg måtte få snakke ferdig med lillesøster sånn at hun kunne lære seg å dele å leke sammen med andre sånn som hun på 5 år er så flink til. Jeg passet på å skryte av hun på 5 år, fortelle henne hvor flink hun var osv. Hun roet seg å sa hun forsto. Jeg sa til henne at jeg kom til å gjøre sånn neste gang også, å da må du være her til jeg har snakket ferdig med lillesøster. Jeg beklaget også for at jeg hadde brukt strengstemmen min, for den brukte jeg å har skikkelig dårlig samvittighet. Vi klemte hverandre å alt ble så bra.
Jeg har også prøvd å la de få ordne opp selv, men det ender i masse skriking å roping, tårer å snørr.
Nå er de begge oppe å leker kjempe godt sammen, så jeg føler at den snakke metoden funker best.
Mannen min er på sjøen så jeg er alene med de, så det er derfor jeg måtte holde hun 5 år oppe til vi 2 andre var ferdige med samtalen.
Var dette riktig å gjøre? tror dere hun på 2,5 år skjønte hva jeg snakket om?
Hva er ditt beste tips mtp søskenkranglig?
Denne krangligen mellom de 2 merker jeg blir verre å verre, å det er stortsett hun minste som starter den. Hun er en jente med sterke meninger og sterk personlighet, hun er den tøffe av de to, den mest egenrådige å den som setter tålmodigheten min mest på prøve. To helt vilt forskjellige barn er de gullene mine[;)]
Ble noe langt dette, men er bare ute etter å høre deres erfaringer rundt dette.
