Søsken som ikke gleder seg
- Trådstarter Hønemor87
- Opprettet
ECB
Glad i forumet
Jeg har ikke opplevd det selv, men et vennepar fikk den reaksjonen fra største datteren. Hun elsker lillebroren og har gjort det fra dag en han ble født. Hun var ikke veldig happy under selve graviditeten, men ble vant med tanken etterhvert.
Hvor gammel er hun?
Det er nok uansett en umiddelbar reaksjon der og da. Det er ikke sånn at enten er man et barn som enten bare gleder seg til å få småsøsken og alt er kjempefint hele veien eller så er man et barn som gruer seg og alt blir dritt.
Barn endrer mening og oppfatning hele tiden. Ikke definer henne som søstera som ikke vil bli storesøster, eller heng dere opp i at hun sa det. Gi henne mulighet til å endre mening
og om hun ikke gjør det, så aksepter det også.
Det var en eller annen komiker som sa at for barn å få vite at de skal få et søsken til er som om mannen din kom hjem og sa at dere skal få en kone til. Litt satt på spissen, men det er nok mye frykt for at en blir tilsidesatt. Man vet hva man har, ikke hvordan det blir.
Pass på at hun får nok oppmerksomhet og blir inkludert i forberedelsene og føler at dere er glad i henne og at dere setter pris på hjelpen hennes, at babyen jammern er heldig som får henne som storesøster
Det er nok uansett en umiddelbar reaksjon der og da. Det er ikke sånn at enten er man et barn som enten bare gleder seg til å få småsøsken og alt er kjempefint hele veien eller så er man et barn som gruer seg og alt blir dritt.
Barn endrer mening og oppfatning hele tiden. Ikke definer henne som søstera som ikke vil bli storesøster, eller heng dere opp i at hun sa det. Gi henne mulighet til å endre mening
og om hun ikke gjør det, så aksepter det også.Det var en eller annen komiker som sa at for barn å få vite at de skal få et søsken til er som om mannen din kom hjem og sa at dere skal få en kone til. Litt satt på spissen, men det er nok mye frykt for at en blir tilsidesatt. Man vet hva man har, ikke hvordan det blir.
Pass på at hun får nok oppmerksomhet og blir inkludert i forberedelsene og føler at dere er glad i henne og at dere setter pris på hjelpen hennes, at babyen jammern er heldig som får henne som storesøster
Hvor gammel er hun?
Det er nok uansett en umiddelbar reaksjon der og da. Det er ikke sånn at enten er man et barn som enten bare gleder seg til å få småsøsken og alt er kjempefint hele veien eller så er man et barn som gruer seg og alt blir dritt.
Barn endrer mening og oppfatning hele tiden. Ikke definer henne som søstera som ikke vil bli storesøster, eller heng dere opp i at hun sa det. Gi henne mulighet til å endre mening
Det var en eller annen komiker som sa at for barn å få vite at de skal få et søsken til er som om mannen din kom hjem og sa at dere skal få en kone til. Litt satt på spissen, men det er nok mye frykt for at en blir tilsidesatt. Man vet hva man har, ikke hvordan det blir.
Pass på at hun får nok oppmerksomhet og blir inkludert i forberedelsene og føler at dere er glad i henne og at dere setter pris på hjelpen hennes, at babyen jammern er heldig som får henne som storesøster
Hun blir 11 om 2 måneder. Og selvfølgelig er ikke alt svart/hvitt, og hvordan hun reagerer etter den lille er født tenker jeg er ikke så viktig akkurat nå. Jeg prøver selvfølgelig å støtte henne og vise forståelse for at hun føler som jun gjør. Jeg er veldig opptatt av at alle følelser er like velkommen. Tenker selvfølgelig at hun må få lov å føle det hun gjør. Og vi inkluderer henne. Så det handler ikke om det. Hun er veldig redd for å bli glemt og at den nye babyen skal få all oppmerksomhet. Og den frykten forstår jeg veldig godt. Det er likevell utrolig trist for min del. For jeg vet hun har gledet seg i mange år og nå når det endelig skjer ser jeg at det får frem en side jeg ikke var der.... Kanskje er det mine hormoner som i tillegg gjør til at jeg reagerer ekstra mye, jeg vet ikke...
Jeg forstår deg veldig godt. Men det er jo lenge igjen og mye kan skje
Hormoner gjør alt mye verre, det er helt klart.
Jeg har ikke opplevd det samme selv, men forstår at det er både tøft og trist for deg! Men jeg tenker at det er en naturlig reaksjon fra en (snart) 11-åring. Hun er såpass stor at hun forstår at det å få et søsken vil innebære store forandringer for henne. Og det er jo sant! Akkurat nå overskygger det gleden over å skulle bli storesøster. Jeg tenker at det er viktig at dere snakker godt og åpent sammen om det som skal skje. Og at hun får lov til å fortelle om hvordan hun opplever situasjonen og de bekymringene hun har om å bli "glemt" etc. Når jeg leser dine refleksjoner i svaret over, så tenker jeg at hun er i de beste hender! Mitt gjett er at dette vil gå gå veldig bra når hun får vennet seg til tanken
M
Moderator Eve
Guest
Jeg reagerte også slik når jeg selv fikk den beskjeden som tenåring. Og vet to vennepar av meg har fått den reaksjonen.
Gi henne tid og ikke ha for mye fokus på det. Prøv å snakk med henne etterhvert om hva det er som hun ikke liker og forsiktig uten å kaste det på henne- deres side av saken[emoji173]️ lykke til! Godt mulig hun bare er redd for å bli "glemt"?
Gi henne tid og ikke ha for mye fokus på det. Prøv å snakk med henne etterhvert om hva det er som hun ikke liker og forsiktig uten å kaste det på henne- deres side av saken[emoji173]️ lykke til! Godt mulig hun bare er redd for å bli "glemt"?
Jeg reagerte også sånn da jeg var 14 og 18. Var liksom ikke det jeg ønsket meg 
Men jeg forguder de 2 små trolla nå, og ville ikke hatt det annerledes Gi det litt tid så hår det seg nok til. Mange trenger bare litt tid til å fordøye, barn som voksne.
Men jeg forguder de 2 små trolla nå, og ville ikke hatt det annerledes Gi det litt tid så hår det seg nok til. Mange trenger bare litt tid til å fordøye, barn som voksne.
Femtenåringen min er lik. Hun var slik sist runde også, var veldig veldig negativ til hele babyen, gjennom hele svangerskapet. Hos oss endret det seg i det sekundet vi kom hjem fra sykehuset med henne, hun var den første til å ville holde, og er den av søsknene som har tettest forhold til lille nå, 2,5år etter.
Her har vi ikke sagt noe til ungene enda, men eldste jenta på åtte, er veldig klar på at hun ikke ønsker flere søsken. (Hun har to små brødre fra før) vi kommer til å vente til etter ul i uke 13 før vi forteller det. Og da må vi nok ta en lang prat med henne. Veldig usikker på hvordan hun vil reagere, da hun har vært så tydelig på det!